FutureBuilt ZERO-Bygg

FutureBuilt ZERO – veien mot nullutslipp, viser hva som må til av årlige utslippsreduksjoner for at byggenæringen skal møte Parisavtalen og Norges klimaforpliktelser. Alle FutureBuilt forbildeprosjekter skal bygge med minst 50 prosent lavere klimagassutslipp enn Paris-kravene og være positive bidragsytere i å nå nasjonale og internasjonale målsetninger om et lavutslippssamfunn innen 2050.

For å bygge og drifte med 50 prosent lavere utslipp, må man gjøre klimatiltak i alle ledd. Forbildeprosjektene skal bruke klimagassberegninger som styringsverktøy og aktivt jobbe for å kartlegge og redusere utslipp gjennom hele livsløpet. I kriteriesettet FutureBuilt ZERO-Bygg - kriterier for lavutslippsbygg, eller kortere sagt ZERO-B, gis forbildeprosjektene et maksimalt utslippsbudsjett, et kravsnivå, prosjektet skal holde seg under. Kravsnivået avhenger ferdigstillelsesår og man må jobbe aktivt med innovasjon for å nå målene.

Kriteriesettet ZERO-B beskriver kriteriene, omfang, krav og metode for å gjennomføre klimagassberegninger i bygg, og gir insentiver for klimabesparende tiltak gjennom hele byggets livsløp. Alt fra tomtebearbeiding og energibruk på byggeplass, til energibruk i drift, og helhetlige klimagassutslipp fra materialbruk, helt frem til endt livsløp hvor demonterbarhet og skånsom avhending tas hensyn til i ZERO-B metodikken.

ZERO-B bygger på NS 3720, men følger ZERO-metodikken som presiserer bruken av standarden, samt inkluderer flere utslippsposter. En mer presis definisjon av en ZERO-B-beregning er derfor "en NS 3720-beregning med ZERO-B omfang og tilleggselementer". For spesielt interesserte, les mer forskjellen på NS 3720 og FutureBuilt ZERO-B i menyen til høyre, eller se hurtiglenke her.

Kort om begreper: NS 3720, TEK 17 og ZERO-B

NS 3720 Klimagassberegninger for bygninger er en metodestandard med flere valgmuligheter underveis. Uten tydelige presiseringer rundt hvilke valg som er tatt i en klimagassberegning, vet man for lite til å tolke resultatene på en god måte. For eksempel, dersom man ikke vet hvilken energimiks som er brukt i beregningene, eller hvordan beregningen har vektet utslipp fra avfallsbasert fjernvarme, sier sluttresultatet deg lite siden valgene gir store utslag. Til sammenlikning vil det være som en pris er oppgit, men man vet ikke om det er inkludert mva eller ikke.

NS 3720 med TEK 17-omfang: TEK 17 krever et klimagassregnskap for materialbruk "som bygget". Regnskapet dekker kun utvalgte deler av bygningskroppen og livsløpet (produksjon av materialer A1-A3, transport til byggeplass A4, kapp og svinn A5, og utskifting i løpet av levetiden B2, B4). Derfor bør det presiseres at det som skal leveres i TEK 17 er en NS 3720-beregning med TEK17-omfang, slik at det tydelig kommer frem hvilke faser og bygningsdeler som er inkludert.

NS 3720 med ZERO-B-omfang: ZERO-B presiserer bruken av NS 3720 og fastsetter utslippsbudsjetter. Metodikken inkluderer flere utslippsposter, tydelige kravnivåer og spesifikke metodiske valg for å sikre helhetlige klimagassberegninger. ZERO-B tar hensyn til utslipp gjennom hele byggets levetid, inkludert både direkte og indirekte utslipp. Dette omfatter energibruk i drift, materialfremstilling, transport til byggeplass, byggeplassutslipp og avfallshåndtering (forbrenning). I tillegg inkluderer beregningene biogent karbonopptak, karbonatisering av sement, potensial for ombruk og eksportert energi.

ZERO-B som veikart

FutureBuilt ZERO-B viser hvordan klimagassutslippene fra bygg må reduseres dersom vi skal oppnå Parismålene, og hvordan nivået må strammes inn for hvert år frem til 2050. Oransje kurve i Figur B.1 viser Parismålet, fremskrevet lineært mellom 2020, 2030 og 2050. Vi kaller denne kurven for «Dagens praksis 2020 fremskrevet med Norges klimamål i henhold til Parisavtalen» eller kortere sagt: "Paris-kurven".

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ligge i forkant, være innovasjonsdrivende og vise at slike utslipsreduksjoner er mulig. Derfor ligger FutureBuilt kravsnivået i grenseskillet mellom de grønne feltene, vist med gul kurve. FutureBuilt forbildeprosjekter sitt kravsnivå ligger til enhver tid 50% under det som kreves iht. Paris-kravene, og sånn sett 10 år foran Parismålene og Norges klimaforpliktelser.

Hovedkriterier

ZERO-B sitt hovedkriterium fastsetter den maksimale klimapåvirkningen en bygning kan ha gjennom hele byggets levetid.

Hovedkriterium

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha minimum 50 prosent lavere klimagassutslipp fra materialbruk, byggefase og energibruk i drift enn Paris-kravene.

Kravsnivået for ZERO-B forbildeprosjekter tilsvarer et budsjett for maksimalt tillatt klimafotavtrykk beregnet i henhold til ZERO-metoden med de forutsetninger som der er definert. Dette sikrer en helhetlig livsløpsbasert klimagassberegning som er sammenlignbar mellom ulike prosjekter.

Hva inkluderes i beregningene?

Kravsnivået inkluderer:

• Bygningsdelene oppgitt i Tabell B.1.
• Livsløpsfasene oppgitt i Tabell B.6.
• Metodiske valg som karbonbinding, materialgjenvinning, ombruk av materialer, eksport av energi, og teknologivekting og tidsvekting som beskrevet Regnereglene.

Teknologivekting og tidsvekting gir større vekt til utslippskutt som gjøres tidlig i bygningens levetid. Samtidig oppmunter metodikken til å forebygge fremtidige utslipp ved å gi utslippsgevinst for å tilrettelegge for demontering og ombruk.

Omfanget eller systemgrensen for beregningene beskriver hvilke bygningsdeler og utslippskilder som er inkludert i ZERO-B sitt kravsnivå. I tillegg til dette omfanget er det krav til tilleggsberegninger for noen spesifiserte bygningsdeler, hvor utslipp skal dokumenteres uten at det stilles krav. Resultater skal legges frem ved prosjektets tre milepæler; tidligfase planlegging, prosjektert og som bygget.

Bygningsdeler

Tabell B.1 viser omfanget av bygningsdeler i ZERO-B. Enkelte bygningsdeler er med i kravsnivået, og andre bygningsdeler skal kun beregnes og dokumenteres. For hver revisjon øker beregningsomfanget noe, da bransjen har fått økt kunnskap om utslippsstørrelsene. For øvrige bygningsdeler gjelder et separat dokumentasjonskrav som tillegskriterie.

Defineres her som	Bygningsdel	TEK17	ZERO-B v3.0	ZERO-B v3.1
G&F	21 Grunn og fundamenter	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
Bygning	22 Bæresystemer	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
	23 Yttervegger	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
	24 Innervegger	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
	25 Dekker	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
	26 Yttertak	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
	28 Trapper, balkonger, m.m.		✔️ / krav	✔️ / krav
	29 Andre bygningsmessige deler		✔️ / krav	✔️ / krav
	49 Energiproduserende systemer		✔️ / krav	✔️ / krav
	61 *Prefabrikerte rom		✔️ / krav	✔️ / krav
VVS -installasjoner	31 Sanitær		✔️ / dok	✔️ / krav
	32 Varme		✔️ / dok	✔️ / krav
	33 Brannslukking		✔️ / dok	✔️ / krav
	35 Varmepumper og kjøleinstallasjoner		✔️ / dok	✔️ / krav
	36 Luftbehandling		✔️ / dok	✔️ / krav
	37 Komfortkjøling		✔️ / dok	✔️ / krav
	39 Andre VVS-installasjoner		✔️ / dok	✔️ / krav
Øvrige bygningsdeler	Alle andre bygningsdeler		✔️ / dok	✔️ / dok

*Ved bruk av prefabrikkerte moduler og elementer skal det leveres EPD med utslippsfordeling i tråd med bygningsdelstabellen. Dette gjelder for eksempel baderomskabiner mm.

Kjeller: I kravsnivået er materialbruk til alle kjelleretasjer med. Kjeller er medregnet som et påslag på utslippsverdiene for hver bygningstype, og er altså ikke en egen bygningstype. Dette gir et insentiv til å minimere utbygget kjellerareal. Påslaget baseres på en forutsatt parkeringsdekning, areal per parkeringsplass, og bodareal. Parkeringskjeller og kjellerboder skal ikke inngå i BRA - uavhengig av om den er kald eller oppvarmet.

Grunn og fundamenter: Utslipp fra grunn og fundamenter inngår i kravsnivået. Kravsnivået beregnes i ZERO-Portalens kalkulator, på lik linje med resten av bygget. Hele metoden er beskrevet i Vedlegg: Metode for grunn og fundamenter. Tidligere var utslipp fra grunn og fundamenter et tilleggskriterie, med krav om 50 % utslippsreduksjon, men i ZERO-B v3.1 er det inkludert i kravsnivået.

VVS-installasjoner: Utslipp fra VVS-installasjoner inngår i kravsnivået for ZERO-B. Hele metoden er beskrevet i Vedlegg A: VVS-installasjoner. Tidligere var det et krav om å utføre beregninger (Tillegskriterie), men i ZERO-B v3.1 er det inkludert i materialkravet.

Øvrige bygningsdeler: For øvrige bygningsdeler gjelder et separat dokumentasjonskrav som tillegskriterie. Her skal det leveres og dokumenteres utslipp, uten at det inngår i kravsnivået.

Livsløpsmoduler og utslippskilder

Livsløpsfasene (modulene A-D) som skal inkluderes er de samme for hovedkriterier og tilleggskriterier. For detaljert oversikt, se omfang (systemgrenser). Tabell B.2 viser en oversikt over hva som skal inngå i de ulike hovedfasene, og hva som er med i kravsnivået:

Hovedfase	Dette skal med i totalen som måles opp mot kriterinivåene
Byggefase År 0	Utslipp fra produksjon og transport av materialer. Utslipp fra byggeplassen (A5 & D), som omfatter - materialbruk til kapp og svinn i byggefasen (produksjon, transport til og fra byggeplass, og avfallshåndtering) - all direkte energibruk på byggeplassen (energi brukt til tomtebearbeidelse/klargjøring av tomt inkludert riving/demontering av eksisterende bygg, anleggsmaskiner, byggtørk, og lignende) - transport av masser fra klargjøring av tomt ut av byggeplass (inkludert riving/demontering av eksisterende bygg) - avfallshåndtering av materialer fra avhendet eksisterende bygningsmasse, vekster, og lignende på tomten (bortkjøring og avfallsbehandling av eksisterende bygg er del av tomtebearbeiding) - gevinster fra tilrettelegging for, og gjennomføring av, ombrukbarhet av demonterte byggematerialer
Driftsfase År 1-50	Utskiftning av materialer, biogent karbonopptak og karbonatisering av sement, levert og eksportert enerigbruk i drift.
Sluttfase År 51	Transport av materialer til avfallshåndtering, og selve avfallshåndteringen.

Kravsnivå

Kravsnivået i ZERO-B er gitt av totalkriteriet. Dette kravsnivået er summen utslipp fra energibruk i drift, energibruk på byggeplass, materialbruk hovedkonstruksjon (definert som Bygning i tabell B.1), materialbruk VVS, og grunn og fundamenter. Disse er også oppgitt hver for seg for at de kan brukes som veiledende verdier, mens det kun er totalkriteriet som angir kravsnivået.

Alle verdiene kan beregnes med kalkulatoren for kravsnivå i neste avsnitt. Figur B.2 under illustrerer kravsnivået og de separate nivåene for materialer hovedkonstruksjon og energibruk i drift for et eksempelbygg.

Kalkulator for ZERO-B v3.1 Kravsnivå

Tallverdier for kravsnivået og tilhørende veildende verdier for ulike bygningstyper, kan regnes ut med kalkulatoren under. De er også oppgitt i Tabell B.3 under, og kan også lastes ned i regneark her. Noen kommersielle programvarer som støtter FutureBuilt ZERO-B v3.0 og v3.1 regner automatisk ut samler kravsnivå. Inndata til kalkulatorberegningen skal dokumenteres i klimagassrapporten.

Byggets ferdigstillelsesår: Vennligst velg et alternativ2020202120222023202420252026202720282029203020312032203320342035203620372038203920402041204220432044204520462047204820492050

Byginingstyper:

Oppv. BRA:

Total:

0

Grunn og fundamenter:

Direktefundamentering

Direktefundamentering med bunnplate

Pelefundamentering

Byggegroup har spunt

Fotavtrykk (areal) m2

Bruttoareal (BTA) m2

GWP, kgCO₂/m² oppv. BRA

Materialer Bygning

Materialer VVS

Energi i drift

Energi på byggeplass

Totalt

Totalt, over bakken

Grunn og fundamenter

NaN

Kravsnivå (totalt):

NaN

Tabell B.3. ZERO-B v3.1 Kravsnivå

	Småhus: Material	Småhus: VVS	Småhus: Energi	Småhus: Total	Boligblokk: Material	Boligblokk: VVS	Boligblokk: Energi	Boligblokk: Total	Barnehage: Material	Barnehage: VVS	Barnehage: Energi	Barnehage: Total	Skolebygg: Material	Skolebygg: VVS	Skolebygg: Energi	Skolebygg: Total	Kontor: Material	Kontor: VVS	Kontor: Energi	Kontor: Total	Universitet/ høyskole: Material	Universitet/ høyskole: VVS	Universitet/ høyskole: Energi	Universitet/ høyskole: Total	Sykehus: Material	Sykehus: VVS	Sykehus: Energi	Sykehus: Total	Sykehjem: Material	Sykehjem: VVS	Sykehjem: Energi	Sykehjem: Total	Hotellbygning: Material	Hotellbygning: VVS	Hotellbygning: Energi	Hotellbygning: Total	Idrettsbygning/ flerbrukshall: Material	Idrettsbygning/ flerbrukshall: VVS	Idrettsbygning/ flerbrukshall: Energi	Idrettsbygning/ flerbrukshall: Total	Forretning/ næring: Material	Forretning/ næring: VVS	Forretning/ næring: Energi	Forretning/ næring: Total	Kulturbygning: Material	Kulturbygning: VVS	Kulturbygning: Energi	Kulturbygning: Total	Lett industri/ verksted: Material	Lett industri/ verksted: VVS	Lett industri/ verksted: Energi	Lett industri/ verksted: Total
2020	106	13	219	338	227	14	219	460	174	36	192	402	173	47	192	412	234	62	219	515	189	50	219	458	226	78	657	962	200	49	466	714	205	51	329	585	193	51	137	382	192	102	548	842	184	48	219	451	184	48	164	397
2021	101	12	208	321	216	13	208	437	166	34	182	382	164	45	182	391	222	59	208	490	179	47	208	435	215	74	624	914	190	47	442	678	195	48	312	556	184	49	130	362	183	97	520	800	174	46	208	428	175	46	156	377
2022	95	11	197	304	204	12	197	414	157	33	173	362	155	42	173	370	210	56	197	464	170	45	197	412	203	71	592	866	180	44	419	643	185	46	296	526	174	46	123	343	173	92	493	758	165	43	197	406	166	44	148	357
2023	90	11	186	287	193	11	186	391	148	31	163	342	147	40	163	350	199	53	186	438	160	42	186	389	192	67	559	818	170	42	396	607	175	43	279	497	164	44	116	324	164	87	466	716	156	41	186	383	157	41	140	338
2024	85	10	175	270	182	11	175	368	140	29	153	322	138	38	153	329	187	50	175	412	151	40	175	366	181	63	526	769	160	39	372	571	164	41	263	468	155	41	110	305	154	82	438	674	147	38	175	361	148	39	132	318
2025	79	10	164	253	170	10	164	345	131	27	144	302	130	35	144	309	175	47	164	386	142	37	164	343	170	59	493	721	150	37	349	536	154	38	246	439	145	38	103	286	144	77	411	632	138	36	164	338	138	36	123	298
2026	74	9	153	236	159	9	153	322	122	25	134	282	121	33	134	288	164	44	153	361	132	35	153	320	158	55	460	673	140	34	326	500	144	36	230	409	135	36	96	267	135	72	383	590	129	34	153	316	129	34	115	278
2027	69	8	142	220	148	9	142	299	113	24	125	262	112	31	125	268	152	40	142	335	123	32	142	297	147	51	427	625	130	32	303	464	134	33	214	380	126	33	89	248	125	66	356	548	119	31	142	293	120	31	107	258
2028	64	8	132	203	136	8	132	276	105	22	115	242	104	28	115	247	140	37	132	309	113	30	132	274	136	47	394	577	120	30	279	429	123	30	197	351	116	31	82	229	116	61	329	506	110	29	132	271	111	29	99	238
2029	58	7	120	186	125	7	120	253	96	20	105	221	95	26	105	226	129	34	120	283	104	27	120	252	124	43	362	529	110	27	256	393	113	28	181	322	106	28	75	210	106	56	301	463	101	26	120	248	101	27	90	218
2030	53	6	110	169	114	7	110	230	87	18	96	201	86	24	96	206	117	31	110	258	94	25	110	229	113	39	329	481	100	25	233	357	103	25	164	292	97	26	68	191	96	51	274	421	92	24	110	226	92	24	82	198
2031	51	6	105	162	109	6	105	221	84	17	92	193	83	23	92	198	112	30	105	247	91	24	105	220	108	38	316	462	96	24	224	343	99	24	158	281	93	25	66	183	92	49	263	404	88	23	105	216	88	23	79	191
2032	49	6	101	155	104	6	101	212	80	17	88	185	79	22	88	189	108	29	101	237	87	23	101	210	104	36	302	442	92	23	214	329	94	23	151	269	89	24	63	176	88	47	252	388	84	22	101	207	85	22	76	183
2033	47	6	96	149	100	6	96	202	77	16	84	177	76	21	84	181	103	27	96	227	83	22	96	201	100	34	289	423	88	22	205	314	90	22	145	257	85	23	60	168	85	45	241	371	81	21	96	198	81	21	72	175
2034	44	5	92	142	96	6	92	193	73	15	80	169	72	20	80	173	98	26	92	216	79	21	92	192	95	33	276	404	84	21	196	300	86	21	138	246	81	22	58	160	81	43	230	354	77	20	92	189	77	20	69	167
2035	42	5	88	135	91	5	88	184	70	14	77	161	69	19	77	165	94	25	88	206	76	20	88	183	90	31	263	385	80	20	186	286	82	20	132	234	77	20	55	153	77	41	219	337	74	19	88	180	74	19	66	159
2036	40	5	83	128	86	5	83	175	66	14	73	153	66	18	73	156	89	24	83	196	72	19	83	174	86	30	250	366	76	19	177	271	78	19	125	222	73	20	52	145	73	39	208	320	70	18	83	171	70	18	62	151
2037	38	5	79	122	82	5	79	166	63	13	69	145	62	17	69	148	84	22	79	186	68	18	79	165	81	28	237	346	72	18	168	257	74	18	118	210	70	18	49	137	69	37	197	303	66	17	79	162	66	17	59	143
2038	36	4	74	115	77	5	74	156	59	12	65	137	59	16	65	140	80	21	74	175	64	17	74	156	77	27	224	327	68	17	158	243	70	17	112	199	66	17	47	130	65	35	186	286	62	16	74	153	63	16	56	135
2039	34	4	70	108	73	4	70	147	56	12	61	129	55	15	61	132	75	20	70	165	60	16	70	146	72	25	210	308	64	16	149	229	66	16	105	187	62	16	44	122	62	33	175	270	59	15	70	144	59	16	53	127
2040	32	4	66	101	68	4	66	138	52	11	58	121	52	14	58	124	70	19	66	155	57	15	66	137	68	24	197	288	60	15	140	214	62	15	99	175	58	15	41	114	58	31	164	253	55	14	66	135	55	14	49	119
2041	30	4	61	95	64	4	61	129	49	10	54	113	48	13	54	115	66	17	61	144	53	14	61	128	63	22	184	269	56	14	130	200	58	14	92	164	54	14	38	107	54	29	153	236	51	14	61	126	52	14	46	111
2042	28	3	57	88	59	4	57	120	45	9	50	105	45	12	50	107	61	16	57	134	49	13	57	119	59	20	171	250	52	13	121	186	53	13	86	152	50	13	36	99	50	27	142	219	48	12	57	117	48	13	43	103
2043	25	3	53	81	54	3	53	110	42	9	46	97	42	11	46	99	56	15	53	124	45	12	53	110	54	19	158	231	48	12	112	171	49	12	79	140	46	12	33	92	46	25	132	202	44	12	53	108	44	12	39	95
2044	23	3	48	74	50	3	48	101	38	8	42	89	38	10	42	91	52	14	48	113	42	11	48	101	50	17	145	212	44	11	102	157	45	11	72	129	42	11	30	84	42	22	120	185	40	11	48	99	41	11	36	87
2045	21	2	44	68	46	3	44	92	35	7	38	80	34	9	38	82	47	12	44	103	38	10	44	92	45	16	132	192	40	10	93	143	41	10	66	117	39	10	27	76	38	20	110	168	37	10	44	90	37	10	33	79
2046	19	2	39	61	41	2	39	83	31	6	34	72	31	8	34	74	42	11	39	93	34	9	39	82	41	14	118	173	36	9	84	129	37	9	59	105	35	9	25	69	35	18	99	152	33	9	39	81	33	9	30	72
2047	17	2	35	54	36	2	35	74	28	6	31	64	28	8	31	66	37	10	35	82	30	8	35	73	36	12	105	154	32	8	74	114	33	8	53	94	31	8	22	61	31	16	88	135	29	8	35	72	30	8	26	64
2048	15	2	31	47	32	2	31	64	24	5	27	56	24	7	27	58	33	9	31	72	26	7	31	64	32	11	92	135	28	7	65	100	29	7	46	82	27	7	19	53	27	14	77	118	26	7	31	63	26	7	23	56
2049	13	2	26	40	27	2	26	55	21	4	23	48	21	6	23	49	28	8	26	62	23	6	26	55	27	9	79	115	24	6	56	86	25	6	39	70	23	6	16	46	23	12	66	101	22	6	26	54	22	6	20	48
2050	11	1	22	34	23	1	22	46	17	4	19	40	17	5	19	41	23	6	22	52	19	5	22	46	23	8	66	96	20	5	47	71	20	5	33	58	19	5	14	38	19	10	55	84	18	5	22	45	18	5	16	40

Detaljer: Kravsnivå for 2025 og 2030 etter bygningskategori

Figurene under en oppsummering av totalt kravsnivå for de ulike bygningskategoriene i 2025 og 2030. Her kan man se at bygningskategorien med høyest utslippsbudsjett er sykehus, og den med lavest er småhus. Legg merke til at dette er uten grunn og fundamenter, dette kommer i tillegg.

Bakgrunn for de veiledende verdiene

Bakgrunnen for å fastsette de veiledende verdiene for for energibruk i drift og for materialer er satt ved følgende metode:

Materialkrav bygning: Utslipp fra typisk materialbruk har blitt beregnet for 13 bygningstyper, ved hjelp av verktøyet Reduzer. De samme materialmengder og øvrig datagrunnlag som ligger til grunn for standardbyggene DFØ kravstilling og BREEAM-Nor v6.1, utarbeidet av Asplan Viak, har blitt benyttet til å beregne FutureBuilt ZERO-B verdier for materialer for kontor, småhus, sykehjem, forretning/næring, skolebygg, boligblokk. Utslipp fra typisk materialbruk for flerbrukshall er beregnet av Reduzer. For resterende bygningstyper er valgt ut nærmeste liknende bygningstype fra de bygningstypene ovenfor. Deretter er det lagt til normverdier for hvor mye kjeller hver bygningsype trenger, og materialmengder for denne uoppvarmede kjelleren kommer også fra DFØ kravstilling. Levetider for respektive bygningskategori er brukt iht. NS3720/G2:2024. Kriterieverdiene for materialer er satt 50% lavere enn disse beregnede verdiene.

Materialkrav VVS-installasjoner: Utslipp fra typisk materialbruk for VVS-installasjoner er funnet gjennom FoU-prosjektet Grønn VVS. Grønn VVS sine modelleringer av konvensjonelle VVS løsninger for kontorbygg, skole og boligbygg er brukt for å finne standard materialmengder. Materialtyper- og mengder er deretter koblet sammen med representative utslippsfaktorer for å beregne et samlet utslipp i livsløpsmodulene A1-A3 og A4. For å beregne referansenivåer for VVS-installasjoner for øvrige bygningskategorier utover kontor, skole og boligbygg, ble det i konsultasjon med fageksperter innen VVS fastsatt faktorer for å estimere omfang og utslipp av VVS-anleggene basert på de modellerte bygningskategoriene. Vurderingen ble gjort både i forhold til hvilken av de tre modellbyggene (e.g. kontor) som var mest representative for et system (e.g. brannslokking), i tillegg til hvilken tallmessige faktor som skulle benyttes. Levetider for respektive bygningskategori er brukt iht. NS3720/G2:2024. Metoden for å beregne referansenivået for materialbruk i energisentralen avviker noe fra metoden brukt for øvrige tekniske installasjoner. Beregningen er utført av Reduzer, hvor mengder og størrelser ble estimert av eksperter for hver enkelt bygningstypologi. Luft-vann varmepumpe ble valgt som referansescenario, som sikrer konsistens med FutureBuilt nZEB, som benytter samme referanse for energiutslipp.

Materialkrav grunn og fundamenter: kommer

Byggeplassutslipp: kommer

Energikrav: FutureBuilt nZEB kriterier ligger til grunn for energibruk for de ulike bygningstypene.

Totalkriteret: er summen utslipp fra energibruk i drift, energibruk på byggeplass, materialbruk bygning, materialbruk VVS, og grunn og fundamenter. Disse er også oppgitt hver for seg for at de kan brukes som veiledende verdier, mens det kun er totalkriteriet som angir kravsnivået. Tidligere versjoner av ZERO-B har to separate krav, et materialkrav og et energikrav, i tillegg til totalkriteriet. Før var det lagt på 10% påslag for økt fleksibilitet. Dette utgår når det kun er totalkriteriet man måles opp mot, men det skal fortsatt gjøres tiltak i alle elementene totalkriteriet består av.

Spesialtilfeller

Enkelte bygninger, som til eksempel rehabiliteringsprosjekter, bygninger med kulturhistorisk bevaringsverdi, eller bygninger som ikke naturlig kan klassifiseres under noen av de tretten oppgitte kategorier for bygningstyper, kan kvalifisere for unntak fra kriterienivåene og/eller andre spesifikke krav. Dette gjøres i samråd med og etter godkjenning fra FutureBuilt.

Tilleggskriterier

Som beskrevet over i Hovedkriteriet skal FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha minimum 50 prosent lavere klimagassutslipp fra materialbruk, byggefase og energibruk i drift, enn Paris-kravene. Dette gjelder for de bygningsdelene som er oppgitt i Tabell B.1 med hovedfasene beskrevet i Tabell B.2. I tillegg til dette skal forbildeprosjektene oppnå følgende tilleggskriterier som beskrevet her. Tilleggskriteriene etterstreber utslippsfri byggeplass med utslippsfri massetransport, samt dokumentasjon av øvrige bygningsdeler.

Byggeplass

For aktiviteter på byggeplassen er det separate tilleggskriterier for energibruk og massetransport.

Energibruk byggeplass

FutureBuilt forbildeprosjekter skal fra 2025 har utslippsfrie byggeplasser. Med utslippsfri byggeplass menes at det ikke er direkte utslipp fra energibruk. Energibæreren/forsyningen kan likevel ha utslipp i tidligere ledd av produksjonskjeden, for eksempel i produksjon av elektrisitet som forsynes fra nett eller biogass som produseres av husholdningsavfall og transporteres til byggeplass.

For energibruk på byggeplassen gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Utslippsfri byggeplass

Fra 2025 skal all energibruk på byggeplassen være utslippsfri.

Energibærere som inngår i denne definisjonen er elektrisitet, fjernvarme, hydrogen og biogass.

Elementer som inngår for utslippsfri byggeplass er:

1. Tomtebearbeidelse: Energibruk til tomtebearbeidelse fra anleggsmaskiner i forbindelse med klargjøring av tomt og byggegrop. Utslipp i forbindelse med grunn og fundamenter er inkludert i dette tilleggskriteriumet. Tilleggskriteriumet omfatter kun det som gjøres i tilknytning til bygget.
2. Byggarbeider: Energibruk på byggeplassen som medgår til bygging (annleggsmaskiner, byggtørk og liknende) og avhending av eksisterende bygningsmasse.

Massetransport byggeplass

For massetransport fra byggeplassen gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Massetransport

Fra 2025 skal all massetransport gjøres med elektrisitet, biogass og/eller hydrogen.

Elementer som inngår er transport av masser (fyllmasser, løsmasser og utomhuselementer som vekster, jord og liknende), avhending av eksisterende byggematerialer og transport av overskuddsvarer, kapp og svinn som fraktes ut av tomten til avfallsbehandling. All transport av masser skal beregnes med reell avstand til endestasjon, enten deponi, avfallstasjon eller til ombrukslager/donorbygg. Transport av nye byggevarer inn til bygget er ikke inkludert, men det oppfordres til å etterspørre utslippsfrie leveransemetoder også her, noe som vil ha positiv innvirkning på klimagassregnskapet.

Beregning for øvrige bygningsdeler

For øvrige bygningsdeler og -komponenter som ikke inngår i kravsnivå i hovedkriteriet (se Tabell B.1), skal det likevel utføres en så fullstendig beregning som mulig. Det skal oppgis hvor komplett beregningen er, og beregningene skal innrapporteres i en egen digital portal. Etter hvert som bransjen (og vi) får erfaringsdata fra flere bygningsdeler/komponenter vil disse bli inkludert i kravsnivået ved kommende revisjoner av FutureBuilt ZERO-B.

Tilleggskriterium: Beregning øvrige bygningsdeler

Det skal utføres klimagassberegninger for øvrige bygningsdeler som dokumenteres og innrapporteres til FutureBuilt.

Bygningsdeler som skal rapporteres for	Bygningsdeler	Beskrivelse
Tekniske installasjoner	4, 5	Minimum 5 EPD-er fra hver av følgende temaer: El/IT, automatikk
Fast Inventar	27	Så komplett som mulig
Utomhus	726, 727, 73, 74, 75, 78	Alt som tilhører bygget og er betalt for av prosjektet, uten dobbelttelling med ZERO-Landskap eller eksteriør betalt separat.
Annet	6	Det skal gjøres prosjektspesifikke vurderinger rundt hvilke som har relevans og betydning for bygget, og disse skal tas med.

Beregningsomfang (systemgrenser)

Livsløpsmoduler og utslippskilder

Detaljer: Inndeling etter livsløpsfaser A-D

Klimagassutslippene deles inn i livsløpsmodulene A-D, og nummererte undermoduler, etter standarden NS-EN 15978 [[4]], som også brukes i NS 3720 "Metode for klimagassberegninger for bygninger" [[5]].

I alle beregninger, både hovedkriteriet og tilleggskriterier, inkluderes følgende utslipp, livsløpsfaser og beregningsmoduler. Resultatene skal rapporteres etter modulene A-D gitt i Tabell B.6:

Livsløpsfase / Utslippskilde	A1-3	A4	A5	B1	B4	B6	C2	C3	D
Produksjon av materialer	✔️		✔️		✔️
Transport av materialer		✔️	✔️		✔️		✔️
Avfallsforbrenning			✔️		✔️			✔️
Biogent karbonopptak				✔️
Sementkarbonatisering				✔️
Ombrukbarhet									✔️
Materialgjennvinning									✔️
Energibruk og -produksjon			✔️			✔️			✔️

Beregningene dekker klimagassutslipp knyttet til følgende moduler:

• Energibruk i drift (B6) Se energibruk.
• Produksjon av bygningsmaterialer (A1-A3) Se produksjon.
• Transport av materialer til byggeplass (A4) og transport til avfallshåndtering (C2) Se transport.
• Energibruk på byggeplass og materialsvinn (A5). Se energibruk og materialbruk.
• Produksjon og transport ved fremtidige utskiftninger (B4) Se produksjon og transport.
• Utslipp fra avfallsforbrenning av kapp og svinn, utskiftninger og avfall i sluttfase (A5, B4, og C3). Se forbrenning.

Tilleggseffekter som avvergede og negative utslipp kan komme til fratrekk i regnskapet. Beregningene dekker klimagassopptak og binding samt substitusjonseffekter knyttet til følgende prosesser og gitte moduler:

• Opptak av karbon i ny trevekst tilordnes modulen B1. Forutsetningen er bruk av materialer fra bærekraftig høstet trevirke. Se biogent.

• Binding av karbon i sementprodukter tilordnes også modulen B1. Se karbonatisering.

• Ombrukte produkter gis en fast reduksjon av klimagassutslipp sammenliknet med produksjon av tilsvarende nye materialer (A1-3). Se ombruk.

• Dokumentert tilrettelegging for fremtidig ombruk av bygningsmaterialer (Ombrukbarhet) og materialgjenvinning gir et utslippsfradrag (D). Se ombrukbarhet og materialgjenvinning.

• Utslippsgevinst for eksport av lokalt produsert energi erstatter tilsvarende mengde energi fra energinettet (D). Se eksportert energi.

Andre vurderinger

• Beregningsperioden (byggets levetid) settes til 50 år.
• Metoden tar hensyn til forventet teknologiutvikling som vil redusere utslipp fra produksjon, transport og avfallsforbrenning av materialer, samt fra energiproduksjon og bruk i drift, og fremtidige endringer i avfallshåndtering av byggavfall. Se forklaring.
• En tidsvektet tilnærming brukes for utslipp og opptak, der fremtidige utslipp tillegges lavere vekt (klimapåvirkning) enn på byggetidspunkt for å nå internasjonale, europeiske og norske klimapolitiske avtaler satt for 2030 og 2050. Se forklaring.

Planleggingsverktøy og dokumentasjon

Klimagassberegninger skal anvendes både som et planleggingsverktøy i prosjektutvikling og prosjektering, og som dokumentasjon på oppnådde resultater i henhold til FutureBuilts kvalitetskriterier. Dette innebærer at det må utvikles klimagassbudsjetter som en løpende del av prosjekterings- og beslutningsprosessen knyttet til mulighetsstudier, skisseprosjekter, forprosjekt og detaljprosjekt.

Klimagassberegninger som dokumenterer måloppnåelse, skal leveres til FutureBuilt ved følgende tre milepæler:

1. Avslutning av forprosjekt (som prosjektert)
2. Ved ferdigstillelse (som bygget)
3. To år etter ferdigstillelse (i drift)

I tidligfase/forprosjektfase (1) skal klimagasseffekten av alle løsninger og tiltak som foreslås fortløpende beregnes og aktivt brukes for å sammenligne foreløpige beregninger med det opprinnelige budsjettet. På denne måten vil det framkomme om løsningene er tilstrekkelige for å nå kravsnivået og man vil tidlig kunne identifisere om konseptene man prosjekterer inn leverer på det ambisjonsnivået man ønsker å oppnå. I tidligfase skal det i hovedsak benyttes generiske utslippsdata for bygningskomponenter og -deler. Dersom det foretas valg av materialtyper og eventuelt produkter skal det brukes produktspesifikke data (EPD-data).

Ved ferdigstilling/som bygget (2) skal det i størst mulig grad anvendes EPD-data eller tilsvarende for de faktiske produktene som er benyttet. For øvrig gjelder alle andre krav til beregning, dokumentasjon og datakvalitet gitt i NS 3720.

Etter to års drift (3) skal klimagassregnskapet oppdateres med beregninger basert på målt energibruk.

Beregningsresultater ved de tre rapporteringspunktene som prosjektert, som bygget og i drift, skal innrapporteres i en egen digital portal både i tall og forklarende tekst.

Resultatene skal legges inn oppdelt på livsløpsfaser og beregningsmodulene (A-D). Samlet sett gir det grunnlag for å dokumentere om ambisjonene i prosjektet er oppnådd og vises som:

• Totalt tonn CO₂e
• kg CO₂e per m² oppv.BRA og kg CO₂e per m² oppv.BRA/år for:
  • sum materialer og energi
  • materialer
  • energi i drift
• kg CO₂e per person/år for sum materialer og energi

Tilleggsdokumentasjon

I tillegg til å levere beregning og dokumentasjon på at hovedkriteriet er oppfylt, skal følgende utslipp også beregnes og/eller dokumenteres for de separate tilleggskriteriene:

• Alle informasjonsmoduler som inngår i krav til «avansert beregning med lokalisering» i NS 3720 (punkt 7.7) skal beregnes og dokumenteres.
• For tekniske installasjoner i bygget (bygningsdelsnummer 31-69) skal det innhentes EPD’er for minimum 5 produkter fra hver av følgende temaer: Varme, Ventilasjon, Sanitær, El/IT. De resulterende utslippene skal beregnes og rapporteres.
• Utslippene for disse tilleggskriteriene skal på lik linje med hovedkriteriene teknologi- og tidsvektes i henhold til FutureBuilt ZERO-metodikken.
• Det skal dokumenteres hvilke levetider på bygningskomponenter som er benyttet i klimagassberegningen med begrunnelse for valget som er tatt, dersom det fraviker fra levetidene som er definert som standard levetider i Tabell M.1.
• Det skal dokumenteres underlag for beregninger av energibruk og oppfyllelse av nZEB nivå i henhold til FutureBuilts nZEB definisjon.
• Underlag beregninger for materialer
• Underlag beregninger for transport til og fra byggeplass.

Vedlegg A. Bygningsdel 3: VVS-installasjoner

Arbeidet bygger på kunnskap fra forskningsprosjektet Grønn VVS, og metodikken tilpasset VVS-installasjoner er utviklet av Multiconsult, Reduzer og FutureBuilt. Resultatene av arbeidet er gjengitt i dette vedlegget, men rapporten "Metode for inkludering av VVS-utstyr i ZERO-B" kan oversendes i sin helhet ved forespørsel til FutureBuilt.

Metoden bak referansenivåene

Referansenivåene tar utgangspunkt i FOU Grønn VVS sitt arbeid med utviklingen av ett modellbygg for kontor og ett modellbygg for skole, med konvensjonelle VVS-løsninger representative for dagens praksis. I tillegg ble det utviklet en boligblokk for å få et større mangfold i underlaget.

Modellbyggene ble videre brukt som nivå for dagens praksis (Paris-kurven 2023), med faktorisering for å komme frem til kravsnivået for de 10 andre bygningskategoriene.

Underlag for energisentralen er komplettert av Reduzer med estimerte størrelser, ved hjelp av eksperter for hver enkelt bygningstypologi. Løsningen som ligger til grunn som referansecenario for beregningen er en uft-vann varmepumpe. Dette sikrer konsistens med FutureBuilt nZEB, som benytter samme referanse for energiutslipp. Energisentralen er lagt in i bygningsdel 32 og 37, men kan i andre prosjekter også fordeles på bygningsdel 35.

Om faktoriseringen

I konsultasjon med fageksperter innen VVS-faget ble det fastsatt faktorer for å estimere omfang og utslipp av VVS-anleggene, basert på de modellerte bygningskategoriene. Vurderingen ble gjort både i forhold til hvilken av de tre modellbyggene (e.g. kontor) som var mest representative for et system (e.g. brannslokking), i tillegg til hvilken tallmessige faktor som skulle benyttes.

Benyttede koblinger (mot modellert bygningskategori) og faktorer for de ulike bygningskategoriene er vist i Tabell VVS.1.

Bygningsdel	Basert på	Småhus	Boligblokk	Barnehage	Skolebygg	Kontor	Universitet/høyskole	Sykehus	Sykehjem	Hotell-bygning	Idretts-bygning/flerbrukshall	Forretning	Kultur-bygning	Lett industri/verksted
31.Sanitær	Skole	1	1.4	1	1	0.75	1.2	2	2	2	1.4	0.75	0.75	1
32.Varme	Kontor	0.8	1	1.2	1	1	1	1.2	1.2	1.2	0.8	0.8	0.8	0.8
33.Brannslokking	Kontor	0.2	0.45	1.5	1.3	1	1.3	2.45	1	1	1.7	1.7	1.7	1.7
36.Luftbehandling	Skole	0.1	0.1	1	1	0.7	1	1.7	1	1	1.0	1.3	1.0	1.0
37.Komfortkjøling	Kontor	0	0	0	1	1	1	1	0	1	0.0	1.2	0.8	0.8

Omfang

Følgende bygningsdeler skal inkluderes i klimagassberegningene for VVS-installasjoner i FutureBuilt ZERO-B, med mål om 50% utslippsreduksjon i henhold til ZERO-B sitt hovedkriterium:

• 31 Sanitær
• 32 Varme
• 33 Brannslokking
• 35 Varmepumper og kjøleinstallasjoner (deler med prosess utgår)
• 36 Luftbehandling
• 37 Komfortkjøling
• (39 Andre VVS- installasjoner)

Detaljer omfang

Bygningsdel 34 Trykk og gass, 38 Vannbehandling samt deler av 35 som går på prosess, utgår. Det er viktig å belyse at utslippet fra energikilden til bygningen skal inkluderes i beregningen, som eksempelvis undersentral til fjernvarme, varmepumpe inkludert energibrønner, kjølemaskin etc.

Utstyr og rør ut fra fordelerskap: I Grønn VVS sitt grunnlag for kravsnivået i ZERO-B mer detaljert enn hva som vanligvis utføres i konvensjonell prosjektering. Normalt modelleres fordelerskap, men ikke innholdet i fordelerskapet, slik som rørfordeler samt rør ut til utstyr/gulvvarme. Rørfordeler og rør til utstyr/gulvvarme skal inkluderes i klimagassberegningen, men kan legges in som et estimat på mengder.

Sanitærutstyr som porselen: Servanter og toalett samt blandebatterier, armaturer og vasker er inkludert i kravsnivået. Det er en leveranse som rørlegger leverer og dermed er en VVS-leveranse, men VVS-ingeniøren modellerer det vanligvis ikke. Men dette skal med i beregningen.

Automatikk: Automatikk utelates, inkludert vann- og energimåler.

Regneregler for VVS-installasjoner

Materialmengder og utskiftnigner
Kravsnivået for VVS-installasjoner er beregnet med de nylig reviderte levetidene i henhold til NS 3720:2018/G2:2024. Ved avvik fra disse skal dette dokumenteres og godkjennes av FutureBuilt. Levetid er i utgangspunktet ikke gyldig dokumentasjon for endring av levetid.

Materialgjenvinning
Ved beregning av utslipp fra avfallshåndteringen av VVS-installasjoner skal Tabell M.2 Avfallshåndtering benyttes.

Veiledende verdier for VVS-installasjoner

FutureBuilt sin Paris-kurve for VVS installasjoner med utgangspunkt i 2023 er vist per bygningsdel og livsløpsmodul i tabell VVS.4 og tabell VVS.5. Det veiledende kravsnivået for VVS-installasjoner i FutureBuilt ZERO-B v3.1 vil dermed være 50% av dette, i tillegg til eksisterende materialkrav og energikrav.

Tabell VVS.4: Referansenivå for VVS fordelt på bygningsdeler

Bygningstype	Sanitær (31)	Varme (32)	Brannslokking (33)	Luft-behandling (36)	Komfort-kjøling (37)	Total
Barnehage	3,8	9,4	9,2	39,4	0,0	61,8
Forretning	6,9	15,0	24,5	123,6	3,8	173,9
Hotell-bygning	6,9	12,5	13,9	52,7	2,4	87,2
Idretts-bygning/flerbrukshall	7,0	12,5	13,9	52,7	1,1	87,2
Kontor	6.0	12.4	13.9	52.7	0.3	80.2
Kultur-bygning	3.7	9.0	13.9	52.7	2.4	81.9
Lett industri/verksted	5.0	8.0	13.9	52.7	1.7	81.9
Skole	3.8	12.6	1.5	52.7	0.3	80.2
Småhus	3.8	12.6	1.5	52.7	0.3	80.9
Sykehjem	10.0	11.0	20.1	89.6	2.7	84.5
Sykehus	10.0	11.0	20.1	89.6	2.7	84.5

Tabell VVS.5: Pariskurven for VVS fordelt på bygningsdeler

Bygningskategori	A1-A3	A4	A5	B1	B4	C2	C3	D	Total
Barnehage	56,0	1,3	1,3	0,0	6,4	0,0	0,0	-3,6	61,7
Forretning	68,5	1,5	1,5	0,0	117,7	0,0	0,0	-15,5	173,9
Hotell-bygning	59,8	1,4	1,3	0,0	30,2	0,0	0,0	-6,4	86,3
Idretts-bygning/flerbrukshall	60,1	1,4	1,4	0,0	31,0	0,0	0,0	-6,8	87,2
Kultur-bygning	56,5	1,3	1,3	0,0	28,6	0,0	0,0	-5,9	81,9
Lett industri/ verksted	56,7	1,3	1,3	0,0	28,6	0,0	0,0	-5,8	82,2
Skole	55,3	1,3	1,1	0,0	28,2	0,0	0,0	-5,7	80,2
Småhus	18,1	0,5	0,5	0,0	5,9	0,0	0.0	-2,5	21,6
Sykehjem	57,3	1,3	1,2	0,0	29,9	0,0	0,0	-6,3	83,6
Sykehus	91,9	2,1	2,1	0,0	46,2	0,1	0,0	-9,1	133,3
Universitet/høyskole	58,0	1,3	1,3	0,0	30,3	0,0	0,0	-6,5	84,5
Kontor	42,8	1,0	1,0	0,0	70,4	0,0	0,0	-9,3	105,9
Boligblokk	20,3	0,5	0,4	0,0	3,5	0,0	0,0	-1,8	22,9

Vedlegg B. Bygningsdel 21: Grunn og fundamenter

Bakgrunn
Grunn og fundamenter ble inkludert i ZERO-B v3.0 som en del av tilleggskriteriene, med et separat krav om 50% utslippsreduksjon fra en referanse med standardløsning og materialer tilpasset prosjektets grunnforhold. Grunn og fundamenter er dermed blitt en del av kravsnivået for ZERO-B, fra og med versjon 3.1. I ZERO-B v3.1 skal kravsnivået beregnes i kalkulatoren i ZERO-Portalen, og tilpasses bygningskategori og grunnforhold. Dette vedlegget gjengir den nødvendige metodikken og regneregler for beregning av grunn og fundamenter i ZERO-B. Metoden og underlaget kan oversendes i sin helhet ved forespørsel til FutureBuilt.

Hovedkriterium

Utslippskriteriet for grunn og fundamenter inngår i kravsnivået for ZERO-B som må oppnås for alle bygg.

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha 50 prosent lavere utslipp fra grunn og fundamenter enn beregnet referanseverdi. Referanseverdi er det utslippet et prosjekt ville hatt om det ble bygget med standard materialvalg og løsninger i 2020.

Metoden bak beregning av referanseverdi

Ved å beregne kravsnivået uavhengig av tomtens beskaffenhet vil alle prosjekter ha et insentiv til å jobbe for klimatiltak for grunn og fundamenter, uavhengig om utslipp fra grunn og fundamenter står for en liten eller stor del av bygningens totale utslipp. For prosjekter med svært krevende grunnforhold, er det egne beregningsregler, beskrevet under kapitlet for «Spesialtilfeller».

Fordi hvert enkelt prosjekt skal ha en tilpasset løsning for bransjestandard (maksimalt tillat utslipp blir da 50 % av dette) for grunn og fundamenter, må du først beregne referanseverdien. Referanseverdien er det FutureBuilt har definert til å være standard løsning og materialer for prosjektets grunnforhold.
Referanseverdien beregnes derfor for hvert enkelt prosjekt basert på de stedsspesifikke/tomtespesifikke grunnforhold og stabiliseringsbehov. For normale prosjekter inngår ikke utslipp fra energi i tilleggskriteriet for grunn og fundamenter, men i hovedkriteriet.

Hva som anses som standard materialvalg styres normalt av egenskaper som svarer til behovet (funksjon) og til lavest mulig pris. Tiltaksløsningene kan være en kombinasjon av redusert materialmengde og valg av materialtype, produkt og produsent.

	Betong	Stål	Isolasjon	Duk
Bunnplate	B35	Armering, 90 % resirkulert		Fiberduk
Fundament	B35	Armering, 90 % resirkulert	XPS
Peler	B20	Ø 130 mm, stålkjernepel

Følgende formler er underlaget for beregning av referanseverdi:

Referanse: Direktefundamentering

Detaljert formel

[kgCOe] = Mengde betong til fundament * utslippsfaktor betong

+ Mengde armering til betong * utslippsfaktor armering

+ Mengde isolasjon * utslippsfaktor isolasjon

+ Mengde duk*utslippsfaktor duk

Referanse: Direktefundamentering med bunnplate

Detaljert formel

= Mengde betong til fundament * utslippsfaktor betong

+ Mengde armering til betong * utslippsfaktor armering

+ Mengde isolasjon * utslippsfaktor isolasjon

+ Mengde duk * utslippsfaktor duk

Referanse: Pelefundamentering

Detaljert formel

= Mengde betong til fundament * utslippsfaktor betong

+ Mengde armering til betong * utslippsfaktor armering

+ Mengde isolasjon * utslippsfaktor isolasjon

+ Mengde duk * utslippsfaktor duk

+ Stål i peler * utslippsfaktor stål

+ Betong i peler * utslippsfaktor betong

Dersom prosjektet bruker spunt skal det i tillegg legges til følgende utslipp, uavhengig av fundamenteringsmetode:

Referanse: Spunt

Detaljert formel

= Mengde stål til spunt * utslippsfaktor stål

Metoden bak referansenivåene

For å lage formlene for referansenivået til et prosjekt, er det gått gjennom en rekke ulike faktiske prosjekter. De vanligste materialene ble definert, og skalert per kvadratmeter, dybde til fjell eller andre relevante parametere. Det er gjort skjønnsmessige vurderinger av bygningsingeniører (RIB) og geoteknikere (RIG) for hvilke materialer som er mest brukt i dagens løsninger. Dette er en forenkling. For flere av materialene er det benyttet gjennomsnittstall for byggene som er gjennomgått, og kan derfor oppfattes som en «urealistisk løsning».

Med fotavtrykk menes arealet hvor bygget møter terrenget. Det er tilsvarende BYA, men uten eventuelle oppstillingsplasser og andre tilhørende konstruksjoner.

Her følger en detaljert beskrivelse per material som inngår i referansenivået for et prosjekt:

Betong til fundamenter:
Mengde betong til fundamenter vil være direkte avhengig av valgt fundamenteringsløsning. Det vil erfaringsmessig være mindre betong i en direktefundamentert løsning uten bunnplate, enn med direktefundamentert løsning med bunnplate. For bygninger med peling vil det være enda mindre betong. Med bakgrunn i dette er det tre ulike formler for å finne betongmengde til fundamentene.

Direktefundamentering: Med utgangspunkt i eksempelprosjektene som er gjennomgått er det laget et gjennomsnitt med volum betong i fundamentet per BTA. formel kommer

Direktefundamentering med bunnplate: Med utgangspunkt i eksempelprosjektene som er gjennomgått er det laget et gjennomsnitt med volum betong i fundamentet per BTA. formel kommer

Pelefundamentering: Ved peling antas det at det er behov for en 300 mm tykk bunnplate. Bunnplaten dekker hele fotavtrykket til bygget og har antatt fasthetsklasse B35.

formel kommer

Armering:
Mengde armering er direkte avhengig av betongmengden til fundamenter. Armeringsmengde vil avhenge av betongens fasthetsklasse, funksjonskrav og en rekke andre byggetekniske parametere. Som et estimat er det satt 100 kg armering per kubikk betong.

formel kommer

Isolasjon:
Isolasjon til grunn og fundamenter er isolasjon under bunnplate eller rundt punktfundamenter. Denne isolasjonen vil erfaringsmessig være en type XPS. Isolasjon rundt yttervegger hører ikke til grunn og fundamenter, men til bygningsdel «23 Yttervegger». Mengden isolasjon vil avhenge av prosjektspesifikke valg som kjelleretasjer eller funksjonskrav til kjeller. Det vil også påvirkes av tomtespesifikke parametere, som frostfri dybde. Det vil ikke alltid være nødvendig med isolasjon for grunn og fundamenter.

Et estimat som legger seg mellom disse ytterpunktene er et anslag på 20 mm isolasjon under hele fotavtrykket til bygget. Dette er en skjønnsmessig antagelse gjort av bygningsingeniørene (RIB), for å balansere prosjektene som ikke trenger isolasjon mot eksempelvis boliger hvor det ofte trengs 35 mm XPS under hele bunnplaten.

formel kommer

Duk:
En duk brukes for å unngå at avrettingsmasse fester seg til underlaget for å unngå forstyrrelser fra svinn eller termiske bevegelser. Erfaringsmessig er dette en fiberduk som dekker byggets fotavtrykk mot grunn.

formel kommer

Spunt:
I tilfeller med krevende grunnforhold eller omkringliggende konstruksjoner kan det være nødvendig å stive av tomten med spunt for å sikre byggegropen. Spunt er en støttekonstruksjon. I teorien er spunt som regel kun midlertidig nødvendig under bygging, men i de fleste tilfeller blir spunten likevel permanent etterlatt i byggegropen.

Spunt består av stål, som er et svært utslippsintensivt materiale. Dersom en tomt trenger spunt vil det kunne være svært vanskelig å nå et utslippskrav som er etablert uten spunt. Samtidig vil en tomt som ikke trenger spunt kunne nå et utslippskrav som inkluderer spunting vesentlig lettere. Som et kompromiss vil de dynamiske kriteriene legge til spunt dersom det er nødvendig, men ekskludere det i utslippskravet dersom det ikke trengs.

RIG har skjønnsmessig vurdert spunten til å være gjennomsnittlig 11 m dyp. Spunten settes vanligvis mellom 1-3 m utenfor bygningskroppen. Som en forenkling er det antatt at bygningen er kvadratisk, slik at alle sidene av bygget er like lange. Deretter settes spunten en meter ut fra bygningskroppen. Det er erfaringsmessig antatt en tykkelse på 10 mm.

formel kommer

Stål til peling:
Bruk av stålkjernepeler (Ø 130 mm) legges til grunn. Referansestålet er antatt halvparten hulprofiler og halvparten valseprofiler, og inkluderer dermed stål både til stålrør og stålkjernepel. Mengden stål er avhengig av tyngden på bygget, som er proporsjonal med BTA, samt dybde til fjell. Mengdetall for peling er utarbeidet i forbindelse med et Enova-prosjekt i regi av Asplan Viak.

formel kommer

Betong til peling:
Det er behov for gysemasse til pelingen. Betongen antas å være fasthetsklasse B20 og er avhengig av tilsvarende parametere som stålkjernepelene. Mengdetall for peling er utarbeidet i forbindelse med et Enova-prosjekt i regi av Asplan Viak.

formel kommer

Spesialtilfeller: prosjekter som kan beregne sin egen referanseverdi

Det vil være enkelte prosjekter som ikke passer inn i kriteriesettet, og disse er definert som spesialtilfeller.

Spesialtilfeller vil si prosjekter med:

• Bygninger høyere enn 12 etasjer
• Bygninger som krever grunnforsterkning i form av kalkstabilisering eller lignende
• Bygninger i andre bygningskategorier enn A1-C2 [6] (dvs. ikke forretningsarealer)
• Bygninger utsatt for seismiske påvirkninger
• Bygninger med behov for stabilisering av grunnforhold, eksempelvis med motfylling For disse spesialtilfellene vil ikke referansetallene kunne gi gode utslippskriterier, fordi det enten blir for enkelt eller umulig å oppnå utslippsmålet gitt forholdene på tomta. Dermed vil ikke FutureBuilt sitt kriterium fungere som det skal, nemlig som et insentiv til å sikre faktiske utslippskutt. For disse spesialtilfellene skal prosjektet oppnå 50 % lavere utslipp enn beregnet, prosjektspesifikk referanseverdi.

Prosjekter som defineres som spesialtilfeller skal altså beregne sin egen referanseverdi, som deretter «oversettes» til utslippskravet prosjektet må klare for å svare ut kriteriesettet for grunn og fundamenter. Prosjektet skal altså definere de materialmengdene som er realistisk for prosjektets løsning selv. Materialvalg (f. eks betongkvalitet ol.) skal inkluderes som beskrevet for de definerte materialene og illustrert i Tabell B.gf.1. Utslippsfaktorene gitt i Tabell B.gf.3 skal benyttes for materialer. Dersom det benyttes andre materialer anses standard materialvalg som det som svarer til behovet (funksjon) til lavest mulig pris.

Energiforbruk for grunn og fundamenter skal inkluderes for spesialtilfeller, fordi en krevende byggegrop antageligvis vil føre til vesentlig høyere utslipp fra energibruk for grunn og fundamenter enn det som er inkludert i hovedkriteriet.

Prosjektet skal selv beregne og dokumentere referanseverdien og oppnådd reduksjon. Utslipp fra transport og energibruk på byggeplass skal inkluderes i sideberegningene for grunn og fundamenter. Tiltaksløsningene for utslippskutt kan være en kombinasjon av fundamenteringsløsning, redusert materialmengde og valg av materialtype, produkt og produsent. Det vil si at dersom prosjektet jobber med å redusere betongmengder fra tidligfase til som bygget, kan denne besparelsen telles inn som en reduksjon. Det samme gjelder om prosjektet velger å gå for en armering med lavere utslipp enn utslippsfaktoren oppgitt i Tabell B.gf.3.

Fra referansenivå til utslippskrav for materialer

FutureBuilt ZERO har et dynamisk kriterienivå som til enhver tid skal være 50 prosent lavere utslipp enn den til enhver tid estimerte "dagens praksis". Det betyr at kravsnivået skjerpes over tid. Referanseutslippet for grunn og fundamenter må derfor også justeres etter byggeår (ferdigstilling). Dette gjøres ved å gange beregnet referanseutslipp med justeringsfaktoren i Tabell B.gf.2. Resultatet blir prosjektets kriterienivå for grunn og fundamenter.

År	2020	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	2048	2049	2050
Faktor	50,00%	47,21%	44,60%	41,99%	39,37%	36,76%	34,15%	31,53%	28,92%	26,31%	23,69%	22,65%	21,78%	20,73%	19,69%	18,64%	17,77%	16,72%	15,68%	14,81%	13,76%	12,72%	11,67%	10,80%	9,76%	8,71%	7,67%	6,79%	5,75%	4,70%	3,66%

Dokumentasjon

For grunn og fundamenter er det ønskelig å levere material- og energimengder for tresifret bygnignsdelsnivå, hvis mulig. Datagrunnlaget fra prosjektene vil bidra til å gi et bedre kriteriesett ved neste revisjon.

Detaljert bakgrunnsinformasjon

Utslippsfaktorer For å beregne utslippet til referansen benyttes utslippsfaktorer som regnes som dagens praksis (bransjestandard) i 2020. De justeres deretter etter byggeår for å tilpasse seg teknologisk utvikling etter FutureBuilt-kurven. Utslippsfaktorene, presentert i tabellen under, tilsvarer tallene som ligger til grunn for [BREEAM-NOR v6.0] (https://byggalliansen.no/sertifisering/om-breeam/manual-verktoy-og-hjelp/breeam-nor-manual-og-verktoy/ #1646040257139-06f63e7f-55e5 'Grønn Byggallianse, «BREEAM-NOR v6.0 - Teknisk manual,» BREEAM NOR, 2022.')-nivåene og DFØ sine referanseverdier. I tillegg er utslippstall for [lavkarbonbetong klasse B](https://murbetong.no/wp-content/ uploads/2016/03/1502-lavkarbonbetong.pdf 'Norsk Betongforening, «NB 37 Lavkarbonbetong,» 2020.') benyttet. Disse utslippsfaktorene kan også benyttes for å lage egne referanser i prosjekt som har spesialtilfeller.

Materialer	Verdi	Enhet	Kilde
Betong	190	kg CO2e/m³	B20, Lavkarbonbetong klasse B (NB37)
Betong	280	kg CO2e/m³	B35, Lavkarbonbetong klasse B (NB37)
Armering	0,67	kg CO2e/kg	Armeringsstål (90 % resirkulert)
Isolasjon	186	kg CO2e/m³	Gjennomsnitt av 5 EPD-er
Fiberduk	1,24	kg CO2e/m²	EPD-31398
Spunt	0,97	kg CO2e/kg	NEPD-2660-1363-NO
Peling	2,2	kg CO2e/kg	Strukturelle stålprofiler (60 % resirkulert)

For grunn og fundamenter er det ikke praktisk å stille et felles kravsnivå for alle bygg, fordi det for prosjekter med gode grunnforhold vil være enkelt å nå kravet mens for prosjekter med dårlige grunnforhold vil være tilnærmet umulig å nå kriteriet. For å stimulere til utslippsreduksjon for alle forbildeprosjekter, har vi derfor laget et dynamisk kriteriesett som tar hensyn til tomtens grunnforhold og bygningens premisser. Ved at prosjektet bruker kjente variabler som BTA, fotavtrykk og dybde til fjell, skal det være mulig for de fleste prosjekter å nå kriteriene dersom de iverksetter ambisiøse og effektive klimatiltak. Dette kaller vi for å lage en "prosjektspesifikk referanseverdi". Den prosjektspesifikke referanseverdien tar utgangspunkt i om prosjektet skal ha direktefundamentering, direktefundamentering med bunnplate eller pelefundamentering. Spunt legges til i tillegg, dersom det er nødvendig på tomten.

Mer detaljert beskrivelse kommer senere.

Om denne siden

Denne siden viser nyeste revisjon av FutureBuilt ZERO-B v3.1. For mer informasjon om revisjonen, se Revisjon ZERO-B v3.1.

Grunnleggende ZERO-B-metodikk er utarbeidet av Eirik Resch (Reduzer), Eivind Selvig (Civitas), Reidun Åsen Vadseth, Nora Holnd Hay og Stein Stoknes (FutureBuilt), med referansegruppe bestående av representanter fra Sintef, Multiconsult, Asplan Viak, Skanska, EBA, Entra, GBA, NTNU, Rambøll, Hent og Context.

Metoden for VVS-installasjoner er utarbeidet av av Anna Marwig, Anders Reinertsen Liaøy og Simon Utstøl (Multiconsult), Herman Rinholm (Reduzer) og Nora Holand Hay (FutureBuilt).

Metoden for grunn og fundamenter som er utarbeidet av Ingvild Vaadal, Vegard Selvåg Ulvan, Helene Sedal, Jostein Heggebø, Even Øiseth, Beatriz Almarza og Stein Myhre (Rambøll)

På denne siden gis en oversikt over kriteriene som må oppfylles i ZERO-B, det faglige grunnlaget, og prinsippene og logikken som ligger bak de valg som er tatt. Beregningsmetodikk er ikke beskrevet her, men finnes under felles Regneregler for ZERO-metodikken.