Skip to content

ZERO Bygg

«FutureBuilt ZERO-B - kriterier for lavutslippsbygg» omfatter maksimalt nivå for klimagassfotavtrykk for materialer, byggefase og energibruk i drift. Det skal utarbeides et helhetlig klimagassbudsjett i tidligfase og et regnskap som dokumentasjon på at nivået er oppnådd. Kriterienivået avhenger av når bygget ferdigstilles og i Figur B.1 vises det hvordan nivået strammes inn for hvert år framover til 2050 i tråd med Norges klimamål og Parisavtalen. Figuren viser hvordan klimagassutslippene fra nye bygninger (bransjestandarden) må reduseres dersom vi skal oppnå Parismålene med en utslippsreduksjon på minst 50-55% innen 2030 og 90-95% innen 2050, målt fra 2020-nivå. Oransj linje i Figur B.1 viser Parismålet, fremskrevet lineært mellom 2020, 2030 og 2050. Vi kaller denne linjen for «Dagens praksis».

FutureBuilt forbildeprosjekter skal vise vei og innovative løsninger. Prosjektene skal vise at det er mulig å oppnå store utslippsreduksjoner sammenlignet med det som til enhver tid er forventet å være “dagens praksis” og bransjestandard. Derfor er FutureBuilt kravsnivået i grenseskillet mellom de grønne feltene. FutureBuilt forbildeprosjekter sitt kravsnivå ligger til enhver tid 50% under «Dagens praksis» og 10 år foran bransjestandarden.

An image

FutureBuilt ZERO-B gir insentiver for tiltak som reduserer klimapåvirkningen fra alle aspekter ved bygninger. ZERO-B bygger på NS 3720, men følger ZERO-metodikken som presiserer bruken av standarden, samt inkluderer flere utslippsposter og angir tydelige kravsnivå/utslippsbudsjetter. ZERO-B tar for eksempel hensyn til tidspunktene for utslipp i byggets levetid, inkluderer direkte og indirekte utslipp; energibruk i drift, materialfremstilling og transport av materialer til byggeplass, utslipp fra byggeplass og avfallshåndtering (forbrenning). I tillegg inkluderes effekter av biogent karbonopptak, karbonatiserting av sement, gevinster ved potensial for ombrukbarhet og eksportert energi.

Om denne siden

Denne siden viser nyeste revisjon av FutureBuilt ZERO-B V3.0, tidligere kalt FutureBuilt ZERO V2.0. V3.0 ble publisert 01.02.2024 og er utarbeidet av Eirik Resch (Reduzer), Eivind Selvig (Civitas), Reidun Åsen Vadseth, Nora Holnd Hay og Stein Stoknes (FutureBuilt), med referansegruppe bestående av representanter fra Sintef, Multiconsult, Asplan Viak, Skanska, EBA, Entra, GBA, NTNU, Rambøll, Hent og Context.

På denne siden gis en oversikt over kriteriene som må oppfylles i ZERO-B, det faglige grunnlaget, og prinsippene og logikken som ligger bak de valg som er tatt. Beregningsmetodikk er ikke beskrevet her, men finnes under felles regneregler for ZERO-metodikken.

Hovedkriterier

Hovedkriterium

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha minimum 50 prosent lavere klimagassfotavtrykk fra materialbruk, byggefase og energibruk i drift sammenlignet med den estimerte bransjestandarden.

ZERO-B hovedkriterium definerer den totale klimapåvirkningen en bygning kan ha gjennom byggets levetid. Kriterienivået for ZERO-B tilsvarer et budsjett for maksimalt tillatt klimafotavtrykk beregnet i henhold til ZERO-metoden med de forutsetninger som der er definert. Dette sikrer helhetlig livsløpsbasert klimagassberegning som er sammenlignbare mellom ulike prosjekter. Kriterienivået inkluderer blant annet potensielle utslippsreduksjoner gjennom karbonbinding, materialgjenvinning, ombruk av materialer og eksport av energi. Beregningsmetoden gir større vekt til utslippskutt som gjøres tidlig i bygningens levetid sammenlignet med de som kommer seint i levetiden, men oppmunter samtidig til å forebygge fremtidige utslipp ved å gi utslippsgevinst for å tilrettelegge for demontering og ombruk.

Hva inkluderes i beregningene for hovedkriterier

Omfanget eller systemgrensen for beregningene beskriver hvilke utslippskilder som er inkludert i ZERO-B kriterienivå. I tillegg til dette omfanget er det krav til separate beregninger for ytterligere noen spesifiserte bygningsdeler (mer informasjon finnes lenger ned på siden). Disse skal også legges frem ved prosjektets tre milepæler; tidligfase planlegging, prosjektert og som bygget.

Bygningsdeler

Tabell B.1 under viser de bygningsdelene som er inkludert i ZERO-B kriterienivå.

BygningsdelBygningsdelnummer
Bæresystemer22
Yttervegger23
Innervegger24
Dekker25
Yttertak26
Trapper, balkonger, m.m.28
Andre bygningsmessige deler29
Energiproduserende systemer49
Prefabrikerte rom61*

*Ved bruk av prefabrikkerte moduler og elementer skal det leveres EPD med utslippsfordeling i tråd med bygningsdelstabellen. Dette gjelder for eksempel baderomskabiner mm.

Separate tilleggskriterier

Bunnplaten (bygningsdel "252 - Gulv på grunn") er inkludert i hovedkriteriet, mens materialbruk til tomtebearbeidelse (bygningsdel "21 - Grunn og fundamenter") omfattes av et separat reduksjonskrav som tillegskriterie og er ikke inkludert i hovedkriteriet. For øvrige bygningsdeler gjelder et separat dokumentasjonskrav som tillegskriterie.

Livsløpsmoduler og utslippskilder

Livsløpsfasene (modulene A-D) som skal inkluderes er de samme for hovedkriterier og tilleggskriterier. Se oversikt under omfang (systemgrenser).

HovedfaseDette skal med i totalen som måles opp mot kriterinivåene
Byggefase (A)Utslipp fra produksjon og transport av materialer.

Utslipp fra byggeplassen (A5), som omfatter
- materialbruk til kapp og svinn i byggefasen (produksjon, transport til og fra byggeplass, og avfallshåndtering)
- all direkte energibruk på byggeplassen (energi brukt til tomtebearbeidelse/klargjøring av tomt inkludert riving/demontering av eksisterende bygg, anleggsmaskiner, byggtørk, og lignende)
- transport av masser fra klargjøring av tomt ut av byggeplass (inkludert riving/demontering av eksisterende bygg)
- avfallshåndtering av materialer fra avhendet eksisterende bygningsmasse, vekster, og lignende på tomten (bortkjøring og avfallsbehandling av eksisterende bygg er del av tomtebearbeiding)
- gevinster fra tilrettelegging for, og gjennomføring av, ombrukbarhet av demonterte byggematerialer
Driftsfase (B)Utskiftning av materialer, biogent karbonopptak og karbonatisering av sement, enerigbruk i drift.
Sluttfase (C)Transport av materialer til avfallshåndtering, og selve avfallshåndteringen.

Kravsnivå

For å sikre at det gjøres tiltak innenfor både materialer og energi i drift, er det satt separate kriterier gitt som maksimalt utslippsnivå for henholdsvis materialer og energibruk i drift. Maksimalt utslippsnivå for materialer inkluderer alle bygningsdeler og beregningsmoduler (A-D) med unntak av energibruk i drift (B6). Maksimalt utslippsnivå er satt 10 prosent høyere enn det som er beregnede nivåer for å nå hovedkriteriet (summen av de to). Dette påslaget gir en viss fleksibilitet slik at man kan overoppfylle nivået for eksempel for energibruk i drift og gå 10 prosent over for materialbruk. Figur B.2 under illustrerer kriterienivåene samlet og de separate maksimalnivåene for hhv. materialer og energi.

Detaljer om Fastsettelse av kriterier

Utslipp fra typisk materialbruk har blitt beregnet for 13 bygningstyper, ved hjelp av verktøyet Reduzer reduzer.com. De samme materialmengder og øvrig datagrunnlag som ligger til grunn for standardbyggene DFØ kravstilling og BREEAM-Nor v6.1, utarbeidet av Asplan Viak, har blitt benyttet til å beregne FutureBuilt ZERO-B verdier for materialer for kontor, småhus, sykehjem, forretning/næring, skolebygg, boligblokk. Utslipp fra typisk materialbruk for flerbrukshall er beregnet av Reduzer. For resterende bygningstyper er valgt ut nærmeste liknende bygningstype fra de bygningstypene ovenfor. Deretter er det lagt til normverdier for hvor mye kjeller hver bygningsype trenger, og materialmengder for denne uoppvarmede kjelleren kommer også fra DFØ kravstilling. Kriterieverdiene for materialer er satt 50% lavere enn disse beregnede verdiene.

FutureBuilt nZEB kriterier ligger til grunn for energibruk for de ulike bygningstypene.

Totalkriteret er summen av materialuslippene og energiutslippene. På delkriteriene for materialbruk og energibruk er det lagt på 10% for økt fleksibilitet.

Alle disse kriterieverdiene gjelder for år 2023, og har deretter blitt fremskrevet etter Parismålet.

An image

For å sikre at det gjøres tiltak innenfor både materialer og energi, stilles separate kriterier til maksimale utslipp fra energibruk i drift og materialer i bygningen. Maksimale utslipp for materialer inkluderer alle utslippskilder utenom energibruk i drift. Maksutslipp for materialer og energi inkluderer et 10% påslag for å tillate en viss fleksibilitet. Figur B.3 illustrerer kriterienivåene samlet og separat for materialer og energi.

An image

Kriteriene gjelder per oppvarmet bruksareal over en beregningsperiode (levetid) på 50 år. Det er nivået for det året bygningen ferdigstilles / settes i drift som blir prosjektets kriterienivå som skal oppnås.

Parkeringskjeller skal ikke inngå i BRA, selv om den er delvis oppvarmet. Tallverdier for maksimalt utslipp totalt, og separat for materialer og energi, er oppgitt for ulike bygningstyper i Tabell B.3 under, og kan også lastes ned i regneark her.

Småhus: MaterialSmåhus: EnergiSmåhus: TotalBoligblokk: MaterialBoligblokk: EnergiBoligblokk: TotalBarnehage: MaterialBarnehage: EnergiBarnehage: TotalSkolebygg: MaterialSkolebygg: EnergiSkolebygg: TotalKontor: MaterialKontor: EnergiKontor: TotalUniversitet/ høyskole: MaterialUniversitet/ høyskole: EnergiUniversitet/ høyskole: TotalSykehus: MaterialSykehus: EnergiSykehus: TotalSykehjem: MaterialSykehjem: EnergiSykehjem: TotalHotellbygning: MaterialHotellbygning: EnergiHotellbygning: TotalIdrettsbygning/ flerbrukshall: MaterialIdrettsbygning/ flerbrukshall: EnergiIdrettsbygning/ flerbrukshall: TotalForretning/ næring: MaterialForretning/ næring: EnergiForretning/ næring: TotalKulturbygning: MaterialKulturbygning: EnergiKulturbygning: TotalLett industri/ verksted: MaterialLett industri/ verksted: EnergiLett industri/ verksted: Total
2020155253371360253558232221412228221408247253455248253455292759955252538718265380586280158398240632794237253445260190409
2021148240353342240530220210391216210388235240432236240433277721907239511682252360556266150378228601754225240423247180389
2022140228334324228502209199371205199368223228409223228410262683860227484646238342527252142358216569714213228401234171368
2023132215316306215474197188350194188347210215387211215387248645812214457610225323498238134338204538674201215378221161348
2024124202297288202446185177330182177327198202364198202364233607764202430574212304469224126318192506635190202356208152327
2025116190278270190418174166309171166306186190341186190342219569716189403538199285439210119298180474595178190334195142307
2026109177260252177390162155288160155286173177318174177319204531668176376502185266410196111279168443555166177312182133286
2027101164241234164362151144268148144266161164296161164296190493621164349466172247381182103259156411516154164289169123266
20289315222321615233413913324713713324514815227314915227317545557315132343115922835116895239144380476142152267156114245
20298513920419813930712812222712512222513613925013613925016041752513829639514620932215487219132348436130139245143104225
2030781261861801262791161112061141112041241262271241262281463804781262693591321902931407919912031639711812622313095204
2031741211781731212681111061981091061961191212181191212191403644581212583441271822811347619111530438111412121412591196
2032711161711661162561071021901051021881141162091141162101343494391162473301221752691297318311029136510911620512087188
20336811116315811124510297181100971801091112001091112001283344201112363161161672581237017510627834910411119611484180
203465106156151106234979317396931721041061911041061911223194011062263011111592461186616710126633310010618710980172
20356210114814410122393881659188163991011829910118211730438210121528710615223411263159962533179510117810476164
2036599614113796212888415787841559496173949617311128836396204273101144223106601519124030290961699972155
203756911341309120184801488280147899116489911641052733449119425895137211101571438622828685911609468147
2038538612612286190797514078751398486155848615599258325861832449012919995541358221527080861518864139
2039508111911581178747113273711317981146798114693243306811722308512118790511277720225476811428361131
2040477611110876167706612468661227476136747613788228286761612157911417684471197219023871761347857123
2041447110410171156656211564621146971127697112882212267701502017410616478441116717722266711257353114
2042406696946614560581075958106646611864661187619724866140187699915273411046216420662661166849106
204337618986611345653995553985961109606110970182229601291726491141673896581521905761107624698
20443456827956123514991504990545610054561006416721055118158588412962358853139175525698574290
204531517472511124644824644825051915051915815219150108144537611756328048126159475189523882
20462846676546100424074414074444682454682521371724597129486810550287243114143434680473474
204725405958408937356636356540407340407347121153408611542619445256438101127384071423065
20482235525035783231583231573535643535644110613435751003753823922563488111333562362757
20491930444330672827492727493030553030553591115306486324670341948297695283053312349
2050162537362556232241232241252546252546297696255472263859281640246379242544261941
Detaljer for kravsnivå 2024 etter bygningskategorier

Figuren under viser en oppsummering av totalt kravsnivå for ulike bygningskategorier i 2024. Her kan man se at bygningskategorien med høyest utslippsbudsjett er sykehus, og den med lavest er småhus. An image

Tilleggskriterier

Byggeplass

For aktiviteter på byggeplassen er det separate kriterier for energibruk og massetransport.

Energibruk

For energibruk på byggeplassen gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Utslippsfri byggeplass

Frem til 2025 skal minst halvparten av energibruken på byggeplassen være utslippsfri*. Fra 2025 skal all energibruk på byggeplassen være utslippsfri*.

*Med utslippsfri på byggeplass menes at det ikke er direkte utslipp fra energibruk. Energibæreren/forsyningen kan likevel ha utslipp i tidligere ledd av produksjonskjeden, for eksempel i produksjon av elektrisitet som forsynes fra nett eller biogass som produseres av husholdningsavfall og transporteres til byggeplass. Energibærere som inngår i denne definisjonen er elektrisitet, fjernvarme, hydrogen og biogass.

Elementer som inngår for utslippsfri byggeplass er:

  1. Tomtebearbeidelse: Energibruk til tomtebearbeidelse fra anleggsmaskiner i forbindelse med klargjøring av tomt og byggegrop. Utslipp i forbindelse med grunn og fundamenter er inkludert i dette tilleggskriteriumet.
  2. Byggarbeider: Energibruk på byggeplassen som medgår til bygging (annleggsmaskiner, byggtørk og liknende) og avhending av eksisterende bygningsmasse.

Massetransport

For massetransport fra byggeplassen gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Massetransport

Fra 2025 skal all massetransport gjøres med elektrisitet, biogass og/eller hydrogen.

Elementer som inngår er transport av masser (fyllmasser, løsmasser og utomhuselementer som vekster, jord og liknende), avhending av eksisterende byggematerialer og transport av overskuddsvarer, kapp og svinn som fraktes ut av tomten til avfallsbehandling. All transport av masser skal beregnes med reell avstand til endestasjon, enten deponi, avfallstasjon eller til ombrukslager/donorbygg. Transport av nye byggevarer inn til bygget er ikke inkludert, men det oppfordres til å etterspørre utslippsfrie leveransemetoder også her, noe som vil ha positiv innvirkning på klimagassregnskapet.

Utslippsreduksjon for grunn og fundamenter

Utslippsreduksjon for grunn og fundamenter inngår i ZERO-B og må oppnås for alle bygg, men utslippsreduksjonen for grunn og fundamenter regnes utenom som et tilleggskriterium. I beregningsomfanget for hovedkriteriene inngår ikke bygningsdel `21 - Grunn og fundamenter'. Årsaken er at ulike tomter kan ha svært stor variasjon i behovet for stabilisering av grunnen og fundamenteringsløsning. Beregning av kriterienivået er derfor uavhengig av tomtens beskaffenhet. På den måten vil alle prosjekter ha et insentiv til å jobbe for klimatiltak også for grunn og fundamenter. For prosjekter med svært krevende grunnforhold, er det egne beregningsregler, beskrevet under kapitlet for «Spesialtilfeller».

Avgjørende faktorer vil være dybde med løsmasser over fjell, og type løsmasser (sand, myr, kvikkleire, etc.). Hva som anses som standard materialvalg (bransjestandarden) styres normalt av egenskaper som svarer til behovet (funksjon) og til lavest mulig pris. Tiltaksløsningene kan være en kombinasjon av redusert materialmengde og valg av materialtype, produkt og produsent.

Tilleggskriterium: Grunn og fundamenter

FutureBuilt ZERO prosjekter skal ha 50 prosent lavere utslipp enn beregnet referanseverdi. Referanseverdi er det utslippet et prosjekt ville hatt om det ble bygget med standard materialvalg og løsninger i 2020.

Referanseverdien må beregnes for hvert enkelt prosjekt basert på de stedsspesifikke/tomtespesifikke grunnforhold og stabiliseringsbehov. Dette gjøres i FutureBuilt sitt beregningsverktøy for ZERO-B V3.0. For normale prosjekter inngår ikke utslipp fra energi i tilleggskriteriet for grunn og fundamenter, men i hovedkriteriet.

BetongStålIsolasjonDuk
BunnplateB35Armering, 90 % resirkulertFiberduk
FundamentB35Armering, 90 % resirkulertXPS
PelerB20Ø 130 mm, stålkjernepel

Verktøyet for FutureBuilt ZERO-B V3.0 benytter følgende formler for å finne rereransenivåene:

Referanse: Direktefundamentering

Referanse: Direktefundamentering med bunnplate

Referanse: Pelefundamentering

Dersom prosjektet bruker spunt skal det i tillegg legges til følgende utslipp, uavhengig av fundamenteringsmetode:

Referanse: Spunt

Metoden bak referansenivåene

For å lage formlene for referansenivået til et prosjekt, er det gått gjennom en rekke ulike faktiske prosjekter. De vanligste materialene ble definert, og skalert per kvadratmeter, dybde til fjell eller andre relevante parametere. Det er gjort skjønnsmessige vurderinger av bygningsingeniører (RIB) og geoteknikere (RIG) for hvilke materialer som er mest brukt i dagens løsninger. Dette er en forenkling.
Mengdetall for peling er utarbeidet i forbindelse med et Enova-prosjekt i regi av Asplan Viak. Med fotavtrykk menes arealet hvor bygget møter terrenget. Det er tilsvarende BYA, men uten eventuelle oppstillingsplasser og andre tilhørende konstruksjoner.

Her følger en detaljert beskrivelse per material:

Betong til fundamenter

Mengde betong til fundamenter vil være direkte avhengig av valgt fundamenteringsløsning. Det vil erfaringsmessig være mindre betong i en direktefundamentert løsning uten bunnplate, enn med direktefundamentert løsning med bunnplate. For bygninger med peling vil det være enda mindre betong. Med bakgrunn i dette er det tre ulike formler for å finne betongmengde til fundamentene.

Direktefundamentering: Med utgangspunkt i eksempelprosjektene som er gjennomgått er det laget et gjennomsnitt med volum betong i fundamentet per BTA. formel kommer

Direktefundamentering med bunnplate: Med utgangspunkt i eksempelprosjektene som er gjennomgått er det laget et gjennomsnitt med volum betong i fundamentet per BTA. formel kommer

Pelefundamentering: Ved peling antas det at det er behov for en 0,2 m tykkere bunnplate (økning fra 100 til 300 mm bunnplate). Bunnplaten dekker hele fotavtrykket til bygget og har antatt fasthetsklasse B35.
formel kommer

Armering

Mengde armering er direkte avhengig av betongmengden til fundamenter. Armeringsmengde vil avhenge av betongens fasthetsklasse, funksjonskrav og en rekke andre byggetekniske parametere. Som et estimat er det satt 100 kg armering per kubikk betong.

formel kommer

Isolasjon

Isolasjon til grunn og fundamenter er isolasjon under bunnplate eller rundt punktfundamenter. Denne isolasjonen vil erfaringsmessig være en type XPS. Isolasjon rundt yttervegger hører ikke til grunn og fundamenter, men til bygningsdel «23 Yttervegger». Mengden isolasjon vil avhenge av prosjektspesifikke valg som kjelleretasjer eller funksjonskrav til kjeller. Det vil også påvirkes av tomtespesifikke parametere, som frostfri dybde. Det vil ikke alltid være nødvendig med isolasjon for grunn og fundamenter.

Et estimat som legger seg mellom disse ytterpunktene er et anslag på 20 mm isolasjon under hele fotavtrykket til bygget. Dette er en skjønnsmessig antagelse gjort av bygningsingeniørene (RIB), for å balansere prosjektene som ikke trenger isolasjon mot eksempelvis boliger hvor det ofte trengs 35 mm XPS under hele bunnplaten.

formel kommer

Duk

En duk brukes for å unngå at avrettingsmasse fester seg til underlaget for å unngå forstyrrelser fra svinn eller termiske bevegelser. Erfaringsmessig er dette en fiberduk som dekker byggets fotavtrykk mot grunn.

formel kommer

Spunt

I tilfeller med krevende grunnforhold eller omkringliggende konstruksjoner kan det være nødvendig å stive av tomten med spunt for å sikre byggegropen. Spunt er en støttekonstruksjon. I teorien er spunt som regel kun midlertidig nødvendig under bygging, men i de fleste tilfeller blir spunten likevel permanent etterlatt i byggegropen.

Spunt består av stål, som er et svært utslippsintensivt materiale. Dersom en tomt trenger spunt vil det kunne være svært vanskelig å nå et utslippskrav som er etablert uten spunt. Samtidig vil en tomt som ikke trenger spunt kunne nå et utslippskrav som inkluderer spunting vesentlig lettere. Som et kompromiss vil de dynamiske kriteriene legge til spunt dersom det er nødvendig, men ekskludere det i utslippskravet dersom det ikke trengs.

RIG har skjønnsmessig vurdert spunten til å være gjennomsnittlig 11 m dyp. Spunten settes vanligvis mellom 1-3 m utenfor bygningskroppen. Som en forenkling er det antatt at bygningen er kvadratisk, slik at alle sidene av bygget er like lange. Deretter settes spunten en meter ut fra bygningskroppen. Det er erfaringsmessig antatt en tykkelse på 10 cm.

formel kommer

Stål til peling

Bruk av stålkjernepeler (Ø 130 mm) legges til grunn. Referansestålet er antatt halvparten hulprofiler og halvparten valseprofiler. Mengden stål er avhengig av tyngden på bygget, som er proporsjonal med BTA, samt dybde til fjell.

formel kommer

Betong til peling

Det er behov for gysemasse til pelingen. Betongen antas å være fasthetsklasse B20 og er avhengig av tilsvarende parametere som stålkjernepelene.

formel kommer

Fra referansenivå til utslippskrav for materialer

FutureBuilt ZERO har et dynamisk kriterienivå som til enhver tid skal være 50 prosent lavere utslipp enn den til enhver tid estimerte "dagens praksis". Det betyr at kriterienivået skjerpes over tid. Referanseutslippet for grunn og fundamenter må derfor også justeres etter byggeår (ferdigstilling). Dette gjøres ved å gange beregnet referanseutslipp med justeringsfaktoren i Tabell B.4. Resultatet blir prosjektets kriterienivå for grunn og fundamenter.

År2020202120222023202420252026202720282029203020312032203320342035203620372038203920402041204220432044204520462047204820492050
Faktor50,00%47,21%44,60%41,99%39,37%36,76%34,15%31,53%28,92%26,31%23,69%22,65%21,78%20,73%19,69%18,64%17,77%16,72%15,68%14,81%13,76%12,72%11,67%10,80%9,76%8,71%7,67%6,79%5,75%4,70%3,66%
Spesialtilfeller

Det vil være enkelte prosjekter som ikke passer inn i kriteriesettet, og disse er definert som spesialtilfeller. Spesialtilfeller vil si prosjekter med:

  • Bygninger høyere enn 12 etasjer
  • Bygninger som krever grunnforsterkning i form av kalkstabilisering eller lignende
  • Bygninger i andre bygningskategorier enn A1-C2 [6] (dvs. ikke forretningsarealer)
  • Bygninger utsatt for seismiske påvirkninger
  • Bygninger med behov for stabilisering av grunnforhold, eksempelvis med motfylling For disse spesialtilfellene vil ikke referansetallene kunne gi gode utslippskriterier, fordi det enten blir for enkelt eller umulig å oppnå utslippsmålet gitt forholdene på tomta. Dermed vil ikke FutureBuilt sitt kriterium fungere som det skal, nemlig som et insentiv til å sikre faktiske utslippskutt. For disse spesialtilfellene skal prosjektet oppnå 50 % lavere utslipp enn beregnet, prosjektspesifikk referanseverdi.

Materialer skal inkluderes som beskrevet for de definerte materialene og illustrert i Tabell B.4. Utslippsfaktorene gitt i Tabell B.5 skal benyttes for materialer. Dersom det benyttes andre materialer anses standard materialvalg som det som svarer til behovet (funksjon) til lavest mulig pris.

Energiforbruk for grunn og fundamenter skal inkluderes for spesialtilfeller.

Prosjektet skal selv beregne og dokumentere referanseverdien og oppnådd reduksjon. Utslipp fra transport og energibruk på byggeplass skal inkluderes i sideberegningene for grunn og fundamenter. Tiltaksløsningene for utslippskutt kan være en kombinasjon av fundamenteringsløsning, redusert materialmengde og valg av materialtype, produkt og produsent.

Dokumentasjon

For grunn og fundamenter er det ønskelig å levere material- og energimengder for tresifret bygnignsdelsnivå, hvis mulig. Datagrunnlaget fra prosjektene vil bidra til å gi et bedre kriteriesett ved neste revisjon.

Detaljert bakgrunnsinformasjon

Utslippsfaktorer For å beregne utslippet til referansen benyttes utslippsfaktorer som regnes som dagens praksis (bransjestandard) i 2020. De justeres deretter etter byggeår for å tilpasse seg teknologisk utvikling etter FutureBuilt-kurven. Utslippsfaktorene, presentert i tabellen under, tilsvarer tallene som ligger til grunn for BREEAM-NOR v6.0-nivåene og DFØ sine referanseverdier. I tillegg er utslippstall for lavkarbonbetong klasse B benyttet. Disse utslippsfaktorene kan også benyttes for å lage egne referanser i prosjekt som har spesialtilfeller.

MaterialerVerdiEnhetKilde
Betong190kg CO2e/m³B20, Lavkarbonbetong klasse B (NB37)
Betong280kg CO2e/m³B35, Lavkarbonbetong klasse B (NB37)
Armering0,67kg CO2e/kgArmeringsstål (90 % resirkulert)
Isolasjon186kg CO2e/m³Gjennomsnitt av 5 EPD-er
Fiberduk1,24kg CO2e/m²EPD-31398
Spunt0,97kg CO2e/kgNEPD-2660-1363-NO
Peling2,2kg CO2e/kgStrukturelle stålprofiler (60 % resirkulert)

For grunn og fundamenter er det ikke praktisk å stille et felles kravsnivå for alle bygg, fordi det for prosjekter med gode grunnforhold vil være enkelt å nå kravet mens for prosjekter med dårlige grunnforhold vil være tilnærmet umulig å nå kriteriet. For å stimulere til utslippsreduksjon for alle forbildeprosjekter, har vi derfor laget et dynamisk kriteriesett som tar hensyn til tomtens grunnforhold og bygningens premisser. Ved at prosjektet bruker kjente variabler som BTA, fotavtrykk og dybde til fjell, skal det være mulig for de fleste prosjekter å nå kriteriene dersom de iverksetter ambisiøse og effektive klimatiltak. Dette kaller vi for å lage en "prosjektspesifikk referanseverdi". Den prosjektspesifikke referanseverdien tar utgangspunkt i om prosjektet skal ha direktefundamentering, direktefundamentering med bunnplate eller pelefundamentering. Spunt legges til i tillegg, dersom det er nødvendig på tomten.

Mer detaljert beskrivelse kommer senere.

Beregning for øvrige bygningsdeler

For øvrige bygningsdeler og -komponenter som ikke inngår i kravsnivå i hovedkriteriet (se Tabell B.1), skal det likevel utføres en så fullstendig beregning som mulig. Det skal oppgis hvor komplett beregningen er, og beregningene skal innrapporteres i en egen digital portal. Etter hvert som bransjen (og vi) får erfaringsdata fra flere bygningsdeler/komponenter vil disse bli inkludert i hovedkriterienivået ved kommende revisjoner av FutureBuilt ZERO.

Tilleggskriterium: Beregning øvrige bygningsdeler

Det skal utføres klimagassberegninger for øvrige bygningsdeler som dokumenteres og innrapporteres til FutureBuilt.

Bygningsdeler som skal rapporteres forBygningsdelerBeskrivelse
Tekniske installasjoner3, 4, 5Minimum 5 EPD-er fra hver av følgende temaer: Varme, Ventilasjon, Sanitær, El/IT
Fast Inventar27Så komplett som mulig
Utomhus726, 727, 73, 74, 75, 78Alt som tilhører bygget og er betalt for av prosjektet, uten dobbelttelling med ZERO-Landskap eller eksteriør betalt separat
Annet6Det skal gjøres prosjektspesifikke vurderinger rundt hvilke som har relevans og betydning for bygget, og disse skal tas med.

Beregningsomfang (systemgrenser)

Livsløpsmoduler og utslippskilder

Detaljer: Inndeling etter livsløpsfaser A-D

Klimagassutslippene deles inn i livsløpsmodulene A-D, og nummererte undermoduler, etter standarden NS-EN 15978 [[4]], som også brukes i NS 3720 "Metode for klimagassberegninger for bygninger" [[5]].

I alle beregninger, både hovedkriteriet og tilleggskriterier, inkluderes følgende utslipp, livsløpsfaser og beregningsmoduler. Resultatene skal rapporteres etter modulene A-D gitt i Tabell B.6:

Livsløpsfase / UtslippskildeA1-3A4A5B1B4B6C2C3D
Produksjon av materialer✔️✔️✔️
Transport av materialer✔️✔️✔️✔️
Avfallsforbrenning✔️✔️✔️
Biogent karbonopptak✔️
Sementkarbonatisering✔️
Ombrukbarhet✔️
Materialgjennvinning✔️
Energibruk og -produksjon✔️✔️✔️

Beregningene dekker klimagassutslipp knyttet til følgende moduler:

  • Energibruk i drift (B6) Se energibruk.
  • Produksjon av bygningsmaterialer (A1-A3) Se produksjon.
  • Transport av materialer til byggeplass (A4) og transport til avfallshåndtering (C3) Se transport.
  • Energibruk på byggeplass og materialsvinn (A5). Se energibruk og materialbruk.
  • Produksjon og transport ved fremtidige utskiftninger (B4) Se produksjon og transport.
  • Utslipp fra avfallsforbrenning av kapp og svinn, utskiftninger og avfall i sluttfase (A5, B4, og C3). Se forbrenning.

Tilleggseffekter som avvergede og negative utslipp kan komme til fratrekk i regnskapet. Beregningene dekker klimagassopptak og binding samt substitusjonseffekter knyttet til følgende prosesser og gitte moduler:

  • Opptak av karbon i ny trevekst tilordnes modulen B1. Forutsetningen er bruk av materialer fra bærekraftig høstet trevirke. Se biogent.

  • Binding av karbon i sementprodukter tilordnes også modulen B1. Se karbonatisering.

  • Ombrukte produkter gis en fast reduksjon av klimagassutslipp sammenliknet med produksjon av tilsvarende nye materialer (A1-3). Se ombruk.

  • Dokumentert tilrettelegging for fremtidig ombruk av bygningsmaterialer (Ombrukbarhet) og materialgjenvinning gir et utslippsfradrag (D). Se ombrukbarhet og materialgjenvinning.

  • Utslippsgevinst for eksport av lokalt produsert energi erstatter tilsvarende mengde energi fra energinettet (D). Se eksportert energi.

Andre vurderinger

  • Beregningsperioden (byggets levetid) settes til 50 år.
  • Metoden tar hensyn til forventet teknologiutvikling som vil redusere utslipp fra produksjon, transport og avfallsforbrenning av materialer, samt fra energiproduksjon og bruk i drift, og fremtidige endringer i avfallshåndtering av byggavfall. Se forklaring.
  • En tidsvektet tilnærming brukes for utslipp og opptak, der fremtidige utslipp tillegges lavere vekt (klimapåvirkning) enn på byggetidspunkt for å nå internasjonale, europeiske og norske klimapolitiske avtaler satt for 2030 og 2050. Se forklaring.

Planleggingsverktøy og dokumentasjon

Klimagassberegninger skal anvendes både som et planleggingsverktøy i prosjektutvikling og prosjektering, og som dokumentasjon på oppnådde resultater i henhold til FutureBuilts kvalitetskriterier. Dette innebærer at det må utvikles klimagassbudsjetter som en løpende del av prosjekterings- og beslutningsprosessen knyttet til mulighetsstudier, skisseprosjekter, forprosjekt og detaljprosjekt. Klimagassberegninger som dokumenterer måloppnåelse, skal leveres til FutureBuilt ved følgende tre milepæler:

  1. Avslutning av forprosjekt (som prosjektert)
  2. Ved ferdigstillelse (som bygget)
  3. To år etter ferdigstillelse (i drift)

I tidligfase/forprosjektfase (1) skal klimagasseffekten av alle løsninger og tiltak som foreslås fortløpende beregnes og aktivt brukes for å sammenligne foreløpige beregninger med det opprinnelige budsjett/kriterienivået. På denne måten vil det framkomme om løsningene er tilstrekkelige for å nå kriterienivåene og man vil tidlig kunne identifisere om konseptene man prosjekterer inn leverer på det ambisjonsnivået man ønsker å oppnå.

I tidligfase skal det i hovedsak benyttes generiske utslippsdata for bygningskomponenter og -deler. Dersom det foretas valg av materialtyper og eventuelt produkter skal det brukes produktspesifikke data (EPD-data). Ved ferdigstilling/som bygget skal det i størst mulig grad anvendes EPD-data eller tilsvarende for de faktiske produktene som er benyttet. For øvrig gjelder alle andre krav til beregning, dokumentasjon og datakvalitet gitt i NS 3720.

Etter to års drift (3) skal klimagassregnskapet oppdateres med beregninger basert på målt energibruk.

Beregningsresultater ved de tre rapporteringspunktene som prosjektert, som bygget og i drift, skal innrapporteres i en egen digital portal både i tall og forklarende tekst. Det generes automatisk et klimagassnotat for det aktuelle rapporteringspunktet.

Resultatene skal legges inn oppdelt på livsløpsfaser og beregningsmodulene (A-D). Samlet sett gir det grunnlag for å dokumentere om kriterienivået er oppnådd og vises som:

  • Totalt tonn
  • per m2 BRA og per m2 BRA per år for sum materialer og energi
  • per m2 BRA og per m2 BRA per år for materialer
  • per m2 BRA og per m2 BRA per år for energi i drift
  • per person/bruker per år for sum materialer og energi

Tilleggsdokumentasjon

I tillegg til å levere beregning og dokumentasjon på at hovedkriteriet er oppfylt, skal følgende utslipp også beregnes og/eller dokumenteres for de separate tilleggskriteriene:

  • Alle informasjonsmoduler som inngår i krav til «avansert beregning med lokalisering» i NS 3720 (punkt 7.7) skal beregnes og dokumenteres.
  • For tekniske installasjoner i bygget (bygningsdelsnummer 31-69) skal det innhentes EPD’er for minimum 5 produkter fra hver av følgende temaer: Varme, Ventilasjon, Sanitær, El/IT. De resulterende utslippene skal beregnes og rapporteres.
  • Utslippene for disse tilleggskriteriene skal på lik linje med hovedkriteriene teknologi- og tidsvektes i henhold til FutureBuilt ZERO-metodikken.
  • Det skal dokumenteres hvilke levetider på bygningskomponenter som er benyttet i klimagassberegningen med begrunnelse for valget som er tatt, dersom det fraviker fra levetidene som er definert som standard levetider i Tabell M.1.
  • Det skal dokumenteres underlag for beregninger av energibruk og oppfyllelse av nZEB nivå i henhold til FutureBuilts nZEB definisjon.
  • Underlag beregninger for materialer
  • Underlag beregninger for transport til og fra byggeplass.