ZERO Bygg

FutureBuilt ZERO-Bygg - kriterier for lavutslippsbygg beskriver kriteriene, omfang og metode for å gjennomføre klimagassberegninger for bygninger. Noen av de tematiske FutureBuilt kriteriene er obligatoriske for alle FutureBuilt prosjekter og noen er tilvalg. Kriterier for ZERO-Bygg (ZERO-B) er obligatorisk.

Hovedkriterium^*

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha minimum 50 prosent lavere klimagassutslipp fra materialbruk, byggefase og energibruk i drift enn Paris-kravene^**.

^* Utdypende beskrivelse av Hovedkriteriumet er vist lengre ned på siden under Hovedkriterier.
^** For detaljert beskrivelse av begrepet i ZERO-metodikken, se Paris-kravene.

FutureBuilt forbildeprosjekter skal vise vei og oppnå store utslippskutt gjennom innovative løsninger. ZERO-B gir insentiver for tiltak som reduserer klimapåvirkningen fra alle aspekter ved bygninger. I ZERO-B skal det utarbeides et helhetlig klimagassbudsjett i tidligfase og et regnskap som dokumentasjon på at nivået er oppnådd. Kriterienivået avhenger av når bygget ferdigstilles.

ZERO-B bygger på NS 3720, men følger ZERO-metodikken som presiserer bruken av standarden, samt inkluderer flere utslippsposter og angir tydelige kravsnivå/utslippsbudsjetter. ZERO-B tar for eksempel hensyn til tidspunktene for utslipp i byggets levetid, inkluderer direkte og indirekte utslipp; energibruk i drift, materialfremstilling og transport av materialer til byggeplass, utslipp fra byggeplass og avfallshåndtering (forbrenning). I tillegg inkluderes effekter av biogent karbonopptak, karbonatiserting av sement, gevinster ved potensial for ombrukbarhet og eksportert energi.

Figur B.1 viser hvordan klimagassutslippene fra bygg må reduseres dersom vi skal oppnå Parismålene, og hvordan nivået må strammes inn for hvert år frem til 2050. Oransje kurve i Figur B.1 viser Parismålet, fremskrevet lineært mellom 2020, 2030 og 2050. Vi kaller denne kurven for «Dagens praksis 2020 fremskrevet med Norges klimamål i henhold til Parisavtalen» eller kortere sagt: "Paris-kravene".

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ligge i forkant, være innovasjonsdrivende og vise at slike utslipsreduksjoner er mulig. Derfor ligger FutureBuilt kravsnivået i grenseskillet mellom de grønne feltene, vist med gul kurve. FutureBuilt forbildeprosjekter sitt kravsnivå ligger til enhver tid 50% under det som kreves ihht. Paris-kravene, og sånn sett 10 år foran Parismålene og Norges klimaforpliktelser.

Om denne siden

Denne siden viser nyeste revisjon av FutureBuilt ZERO-B V3.0, tidligere kalt FutureBuilt ZERO V2.0. V3.0 ble publisert 01.02.2024 og er utarbeidet av Eirik Resch (Reduzer), Eivind Selvig (Civitas), Reidun Åsen Vadseth, Nora Holnd Hay og Stein Stoknes (FutureBuilt), med referansegruppe bestående av representanter fra Sintef, Multiconsult, Asplan Viak, Skanska, EBA, Entra, GBA, NTNU, Rambøll, Hent og Context.

På denne siden gis en oversikt over kriteriene som må oppfylles i ZERO-B, det faglige grunnlaget, og prinsippene og logikken som ligger bak de valg som er tatt. Beregningsmetodikk er ikke beskrevet her, men finnes under felles regneregler for ZERO-metodikken.

Hovedkriterier

Hovedkriterium

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha minimum 50 prosent lavere klimagassfotavtrykk fra materialbruk, byggefase og energibruk i drift sammenlignet med den estimerte bransjestandarden.

ZERO-B hovedkriterium definerer den totale klimapåvirkningen en bygning kan ha gjennom byggets levetid. Kriterienivået for ZERO-B tilsvarer et budsjett for maksimalt tillatt klimafotavtrykk beregnet i henhold til ZERO-metoden med de forutsetninger som der er definert. Dette sikrer helhetlig livsløpsbasert klimagassberegning som er sammenlignbare mellom ulike prosjekter. Kriterienivået inkluderer blant annet potensielle utslippsreduksjoner gjennom karbonbinding, materialgjenvinning, ombruk av materialer og eksport av energi. Beregningsmetoden gir større vekt til utslippskutt som gjøres tidlig i bygningens levetid sammenlignet med de som kommer seint i levetiden, men oppmunter samtidig til å forebygge fremtidige utslipp ved å gi utslippsgevinst for å tilrettelegge for demontering og ombruk.

Hva inkluderes i beregningene for hovedkriterier

Omfanget eller systemgrensen for beregningene beskriver hvilke utslippskilder som er inkludert i ZERO-B kriterienivå. I tillegg til dette omfanget er det krav til separate beregninger for ytterligere noen spesifiserte bygningsdeler (mer informasjon finnes lenger ned på siden). Disse skal også legges frem ved prosjektets tre milepæler; tidligfase planlegging, prosjektert og som bygget.

Bygningsdeler

Tabell B.1 under viser de bygningsdelene som er inkludert i ZERO-B kriterienivå.

Bygningsdel	Bygningsdelnummer
Bæresystemer	22
Yttervegger	23
Innervegger	24
Dekker	25
Yttertak	26
Trapper, balkonger, m.m.	28
Andre bygningsmessige deler	29
Energiproduserende systemer	49
Prefabrikerte rom	61*

*Ved bruk av prefabrikkerte moduler og elementer skal det leveres EPD med utslippsfordeling i tråd med bygningsdelstabellen. Dette gjelder for eksempel baderomskabiner mm.

Separate tilleggskriterier

Bunnplaten (bygningsdel "252 - Gulv på grunn") er inkludert i hovedkriteriet, mens materialbruk til tomtebearbeidelse (bygningsdel "21 - Grunn og fundamenter") omfattes av et separat reduksjonskrav som tillegskriterie og er ikke inkludert i hovedkriteriet. For øvrige bygningsdeler gjelder et separat dokumentasjonskrav som tillegskriterie.

Livsløpsmoduler og utslippskilder

Livsløpsfasene (modulene A-D) som skal inkluderes er de samme for hovedkriterier og tilleggskriterier. Se oversikt under omfang (systemgrenser).

Hovedfase	Dette skal med i totalen som måles opp mot kriterinivåene
Byggefase År 0	Utslipp fra produksjon og transport av materialer. Utslipp fra byggeplassen (A5 & D), som omfatter - materialbruk til kapp og svinn i byggefasen (produksjon, transport til og fra byggeplass, og avfallshåndtering) - all direkte energibruk på byggeplassen (energi brukt til tomtebearbeidelse/klargjøring av tomt inkludert riving/demontering av eksisterende bygg, anleggsmaskiner, byggtørk, og lignende) - transport av masser fra klargjøring av tomt ut av byggeplass (inkludert riving/demontering av eksisterende bygg) - avfallshåndtering av materialer fra avhendet eksisterende bygningsmasse, vekster, og lignende på tomten (bortkjøring og avfallsbehandling av eksisterende bygg er del av tomtebearbeiding) - gevinster fra tilrettelegging for, og gjennomføring av, ombrukbarhet av demonterte byggematerialer
Driftsfase År 1-50	Utskiftning av materialer, biogent karbonopptak og karbonatisering av sement, levert og eksportert enerigbruk i drift.
Sluttfase År 51	Transport av materialer til avfallshåndtering, og selve avfallshåndteringen.

Kravsnivå

Totalkriteriet gir maksimalt utslippsnivå for materialbruk og energibruk i drift, samlet. Det er i tillegg satt separate maksutslippskriterier for materialer og energibruk i drift for å sikre at det gjøres tiltak innenfor begge. Maksimalt utslippsnivå for materialer inkluderer alle bygningsdeler og beregningsmoduler (A-D) med unntak av energibruk i drift (B6). Maksimalt utslippsnivå er satt 10 prosent høyere enn det som er beregnede nivåer som inngår i hovedkriteriet (summen av de to). Dette påslaget gir en viss fleksibilitet slik at man kan "overoppfylle" nivået for eksempel for energibruk i drift og gå "10 prosent over" for materialbruk. Figur B.2 under illustrerer kriterienivåene samlet og de separate maksimalnivåene for hhv. materialer og energi.

Detaljer om Fastsettelse av kriterier

Utslipp fra typisk materialbruk har blitt beregnet for 13 bygningstyper, ved hjelp av verktøyet Reduzer reduzer.com. De samme materialmengder og øvrig datagrunnlag som ligger til grunn for standardbyggene DFØ kravstilling og BREEAM-Nor v6.1, utarbeidet av Asplan Viak, har blitt benyttet til å beregne FutureBuilt ZERO-B verdier for materialer for kontor, småhus, sykehjem, forretning/næring, skolebygg, boligblokk. Utslipp fra typisk materialbruk for flerbrukshall er beregnet av Reduzer. For resterende bygningstyper er valgt ut nærmeste liknende bygningstype fra de bygningstypene ovenfor. Deretter er det lagt til normverdier for hvor mye kjeller hver bygningsype trenger, og materialmengder for denne uoppvarmede kjelleren kommer også fra DFØ kravstilling. Kriterieverdiene for materialer er satt 50% lavere enn disse beregnede verdiene.

FutureBuilt nZEB kriterier ligger til grunn for energibruk for de ulike bygningstypene.

Totalkriteret er summen av materialuslippene og energiutslippene. På delkriteriene for materialbruk og energibruk er det lagt på 10% for økt fleksibilitet.

Alle disse kriterieverdiene gjelder for år 2023, og har deretter blitt fremskrevet etter Parismålet.

Kriteriene gjelder per oppvarmet bruksareal over en beregningsperiode (levetid) på 50 år. Det er nivået for det året bygningen ferdigstilles / settes i drift som blir prosjektets kriterienivå som skal oppnås.

Parkeringskjeller skal ikke inngå i BRA, selv om den er delvis oppvarmet. Tallverdier for maksimalt utslipp totalt, og separat for materialer og energi, er oppgitt for ulike bygningstyper i Tabell B.3 under, og kan også lastes ned i regneark her. Kommersielle programvarer som støtter FutureBuilt ZERO v3 regner automatisk ut samler kravsnivå. Alternativt kan det i hjelpe-regneark verktøyet for FutureBuilt ZERO v.3 kan det kan beregnes vektet kravsnivå for bygg med flere funksjoner.

	Småhus: Material	Småhus: Energi	Småhus: Total	Boligblokk: Material	Boligblokk: Energi	Boligblokk: Total	Barnehage: Material	Barnehage: Energi	Barnehage: Total	Skolebygg: Material	Skolebygg: Energi	Skolebygg: Total	Kontor: Material	Kontor: Energi	Kontor: Total	Universitet/ høyskole: Material	Universitet/ høyskole: Energi	Universitet/ høyskole: Total	Sykehus: Material	Sykehus: Energi	Sykehus: Total	Sykehjem: Material	Sykehjem: Energi	Sykehjem: Total	Hotellbygning: Material	Hotellbygning: Energi	Hotellbygning: Total	Idrettsbygning/ flerbrukshall: Material	Idrettsbygning/ flerbrukshall: Energi	Idrettsbygning/ flerbrukshall: Total	Forretning/ næring: Material	Forretning/ næring: Energi	Forretning/ næring: Total	Kulturbygning: Material	Kulturbygning: Energi	Kulturbygning: Total	Lett industri/ verksted: Material	Lett industri/ verksted: Energi	Lett industri/ verksted: Total
2020	155	253	371	360	253	558	232	221	412	228	221	408	247	253	455	248	253	455	292	759	955	252	538	718	265	380	586	280	158	398	240	632	794	237	253	445	260	190	409
2021	148	240	353	342	240	530	220	210	391	216	210	388	235	240	432	236	240	433	277	721	907	239	511	682	252	360	556	266	150	378	228	601	754	225	240	423	247	180	389
2022	140	228	334	324	228	502	209	199	371	205	199	368	223	228	409	223	228	410	262	683	860	227	484	646	238	342	527	252	142	358	216	569	714	213	228	401	234	171	368
2023	132	215	316	306	215	474	197	188	350	194	188	347	210	215	387	211	215	387	248	645	812	214	457	610	225	323	498	238	134	338	204	538	674	201	215	378	221	161	348
2024	124	202	297	288	202	446	185	177	330	182	177	327	198	202	364	198	202	364	233	607	764	202	430	574	212	304	469	224	126	318	192	506	635	190	202	356	208	152	327
2025	116	190	278	270	190	418	174	166	309	171	166	306	186	190	341	186	190	342	219	569	716	189	403	538	199	285	439	210	119	298	180	474	595	178	190	334	195	142	307
2026	109	177	260	252	177	390	162	155	288	160	155	286	173	177	318	174	177	319	204	531	668	176	376	502	185	266	410	196	111	279	168	443	555	166	177	312	182	133	286
2027	101	164	241	234	164	362	151	144	268	148	144	266	161	164	296	161	164	296	190	493	621	164	349	466	172	247	381	182	103	259	156	411	516	154	164	289	169	123	266
2028	93	152	223	216	152	334	139	133	247	137	133	245	148	152	273	149	152	273	175	455	573	151	323	431	159	228	351	168	95	239	144	380	476	142	152	267	156	114	245
2029	85	139	204	198	139	307	128	122	227	125	122	225	136	139	250	136	139	250	160	417	525	138	296	395	146	209	322	154	87	219	132	348	436	130	139	245	143	104	225
2030	78	126	186	180	126	279	116	111	206	114	111	204	124	126	227	124	126	228	146	380	478	126	269	359	132	190	293	140	79	199	120	316	397	118	126	223	130	95	204
2031	74	121	178	173	121	268	111	106	198	109	106	196	119	121	218	119	121	219	140	364	458	121	258	344	127	182	281	134	76	191	115	304	381	114	121	214	125	91	196
2032	71	116	171	166	116	256	107	102	190	105	102	188	114	116	209	114	116	210	134	349	439	116	247	330	122	175	269	129	73	183	110	291	365	109	116	205	120	87	188
2033	68	111	163	158	111	245	102	97	181	100	97	180	109	111	200	109	111	200	128	334	420	111	236	316	116	167	258	123	70	175	106	278	349	104	111	196	114	84	180
2034	65	106	156	151	106	234	97	93	173	96	93	172	104	106	191	104	106	191	122	319	401	106	226	301	111	159	246	118	66	167	101	266	333	100	106	187	109	80	172
2035	62	101	148	144	101	223	93	88	165	91	88	163	99	101	182	99	101	182	117	304	382	101	215	287	106	152	234	112	63	159	96	253	317	95	101	178	104	76	164
2036	59	96	141	137	96	212	88	84	157	87	84	155	94	96	173	94	96	173	111	288	363	96	204	273	101	144	223	106	60	151	91	240	302	90	96	169	99	72	155
2037	56	91	134	130	91	201	84	80	148	82	80	147	89	91	164	89	91	164	105	273	344	91	194	258	95	137	211	101	57	143	86	228	286	85	91	160	94	68	147
2038	53	86	126	122	86	190	79	75	140	78	75	139	84	86	155	84	86	155	99	258	325	86	183	244	90	129	199	95	54	135	82	215	270	80	86	151	88	64	139
2039	50	81	119	115	81	178	74	71	132	73	71	131	79	81	146	79	81	146	93	243	306	81	172	230	85	121	187	90	51	127	77	202	254	76	81	142	83	61	131
2040	47	76	111	108	76	167	70	66	124	68	66	122	74	76	136	74	76	137	88	228	286	76	161	215	79	114	176	84	47	119	72	190	238	71	76	134	78	57	123
2041	44	71	104	101	71	156	65	62	115	64	62	114	69	71	127	69	71	128	82	212	267	70	150	201	74	106	164	78	44	111	67	177	222	66	71	125	73	53	114
2042	40	66	96	94	66	145	60	58	107	59	58	106	64	66	118	64	66	118	76	197	248	66	140	187	69	99	152	73	41	104	62	164	206	62	66	116	68	49	106
2043	37	61	89	86	61	134	56	53	99	55	53	98	59	61	109	60	61	109	70	182	229	60	129	172	64	91	141	67	38	96	58	152	190	57	61	107	62	46	98
2044	34	56	82	79	56	123	51	49	91	50	49	90	54	56	100	54	56	100	64	167	210	55	118	158	58	84	129	62	35	88	53	139	175	52	56	98	57	42	90
2045	31	51	74	72	51	112	46	44	82	46	44	82	50	51	91	50	51	91	58	152	191	50	108	144	53	76	117	56	32	80	48	126	159	47	51	89	52	38	82
2046	28	46	67	65	46	100	42	40	74	41	40	74	44	46	82	45	46	82	52	137	172	45	97	129	48	68	105	50	28	72	43	114	143	43	46	80	47	34	74
2047	25	40	59	58	40	89	37	35	66	36	35	65	40	40	73	40	40	73	47	121	153	40	86	115	42	61	94	45	25	64	38	101	127	38	40	71	42	30	65
2048	22	35	52	50	35	78	32	31	58	32	31	57	35	35	64	35	35	64	41	106	134	35	75	100	37	53	82	39	22	56	34	88	111	33	35	62	36	27	57
2049	19	30	44	43	30	67	28	27	49	27	27	49	30	30	55	30	30	55	35	91	115	30	64	86	32	46	70	34	19	48	29	76	95	28	30	53	31	23	49
2050	16	25	37	36	25	56	23	22	41	23	22	41	25	25	46	25	25	46	29	76	96	25	54	72	26	38	59	28	16	40	24	63	79	24	25	44	26	19	41

Detaljer for kravsnivå 2024 etter bygningskategorier

Figuren under viser en oppsummering av totalt kravsnivå for ulike bygningskategorier i 2024. Her kan man se at bygningskategorien med høyest utslippsbudsjett er sykehus, og den med lavest er småhus.

Spesialtilfeller for hovedkriterium

Enkelte bygninger, som til eksempel rehabiliteringsprosjekter, bygninger med kulturhistorisk bevaringsverdi, eller bygninger som ikke naturlig kan klassifiseres under noen av de tretten oppgitte kategorier for bygningstyper, kan kvalifisere for unntak fra kriterienivåene og/eller andre spesifikke krav. Dette gjøres i samråd med og etter godkjenning fra FutureBuilt.

Tilleggskriterier

Byggeplass

For aktiviteter på byggeplassen er det separate kriterier for energibruk og massetransport.

Energibruk

For energibruk på byggeplassen gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Utslippsfri byggeplass

Frem til 2025 skal minst halvparten av energibruken på byggeplassen være utslippsfri*. Fra 2025 skal all energibruk på byggeplassen være utslippsfri*.

*Med utslippsfri på byggeplass menes at det ikke er direkte utslipp fra energibruk. Energibæreren/forsyningen kan likevel ha utslipp i tidligere ledd av produksjonskjeden, for eksempel i produksjon av elektrisitet som forsynes fra nett eller biogass som produseres av husholdningsavfall og transporteres til byggeplass. Energibærere som inngår i denne definisjonen er elektrisitet, fjernvarme, hydrogen og biogass.

Elementer som inngår for utslippsfri byggeplass er:

1. Tomtebearbeidelse: Energibruk til tomtebearbeidelse fra anleggsmaskiner i forbindelse med klargjøring av tomt og byggegrop. Utslipp i forbindelse med grunn og fundamenter er inkludert i dette tilleggskriteriumet. Tilleggskriteriumet omfatter kun det som gjøres i tilknytning til bygget.
2. Byggarbeider: Energibruk på byggeplassen som medgår til bygging (annleggsmaskiner, byggtørk og liknende) og avhending av eksisterende bygningsmasse.

Massetransport

For massetransport fra byggeplassen gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Massetransport

Fra 2025 skal all massetransport gjøres med elektrisitet, biogass og/eller hydrogen.

Elementer som inngår er transport av masser (fyllmasser, løsmasser og utomhuselementer som vekster, jord og liknende), avhending av eksisterende byggematerialer og transport av overskuddsvarer, kapp og svinn som fraktes ut av tomten til avfallsbehandling. All transport av masser skal beregnes med reell avstand til endestasjon, enten deponi, avfallstasjon eller til ombrukslager/donorbygg. Transport av nye byggevarer inn til bygget er ikke inkludert, men det oppfordres til å etterspørre utslippsfrie leveransemetoder også her, noe som vil ha positiv innvirkning på klimagassregnskapet.

Utslippsreduksjon for grunn og fundamenter

Utslippsreduksjon for grunn og fundamenter inngår i ZERO-B og må oppnås for alle bygg, men utslippsreduksjonen for grunn og fundamenter regnes utenom som et tilleggskriterium. I beregningsomfanget for hovedkriteriene inngår ikke bygningsdel `21 - Grunn og fundamenter'. Årsaken er at ulike tomter kan ha svært stor variasjon i behovet for stabilisering av grunnen og fundamenteringsløsning. Beregning av kriterienivået er derfor uavhengig av tomtens beskaffenhet. På den måten vil alle prosjekter ha et insentiv til å jobbe for klimatiltak også for grunn og fundamenter. For prosjekter med svært krevende grunnforhold, er det egne beregningsregler, beskrevet under kapitlet for «Spesialtilfeller».

Avgjørende faktorer vil være dybde med løsmasser over fjell, og type løsmasser (sand, myr, kvikkleire, etc.). Hva som anses som standard materialvalg (bransjestandarden) styres normalt av egenskaper som svarer til behovet (funksjon) og til lavest mulig pris. Tiltaksløsningene kan være en kombinasjon av redusert materialmengde og valg av materialtype, produkt og produsent.

Tilleggskriterium: Grunn og fundamenter

FutureBuilt ZERO prosjekter skal ha 50 prosent lavere utslipp enn beregnet referanseverdi. Referanseverdi er det utslippet et prosjekt ville hatt om det ble bygget med standard materialvalg og løsninger i 2020.

Referanseverdien må beregnes for hvert enkelt prosjekt basert på de stedsspesifikke/tomtespesifikke grunnforhold og stabiliseringsbehov. Dette kan enkelt gjøres i FutureBuilt sitt beregningsverktøy for ZERO-B V3.0. For normale prosjekter inngår ikke utslipp fra energi i tilleggskriteriet for grunn og fundamenter, men i hovedkriteriet.

	Betong	Stål	Isolasjon	Duk
Bunnplate	B35	Armering, 90 % resirkulert		Fiberduk
Fundament	B35	Armering, 90 % resirkulert	XPS
Peler	B20	Ø 130 mm, stålkjernepel

Verktøyet for FutureBuilt ZERO-B V3.0 benytter følgende formler for å finne rereransenivåene:

Referanse: Direktefundamentering

Referanse: Direktefundamentering med bunnplate

Referanse: Pelefundamentering

Dersom prosjektet bruker spunt skal det i tillegg legges til følgende utslipp, uavhengig av fundamenteringsmetode:

Referanse: Spunt

Metoden bak referansenivåene

For å lage formlene for referansenivået til et prosjekt, er det gått gjennom en rekke ulike faktiske prosjekter. De vanligste materialene ble definert, og skalert per kvadratmeter, dybde til fjell eller andre relevante parametere. Det er gjort skjønnsmessige vurderinger av bygningsingeniører (RIB) og geoteknikere (RIG) for hvilke materialer som er mest brukt i dagens løsninger. Dette er en forenkling.
Mengdetall for peling er utarbeidet i forbindelse med et Enova-prosjekt i regi av Asplan Viak. Med fotavtrykk menes arealet hvor bygget møter terrenget. Det er tilsvarende BYA, men uten eventuelle oppstillingsplasser og andre tilhørende konstruksjoner.

Her følger en detaljert beskrivelse per material:

Betong til fundamenter

Mengde betong til fundamenter vil være direkte avhengig av valgt fundamenteringsløsning. Det vil erfaringsmessig være mindre betong i en direktefundamentert løsning uten bunnplate, enn med direktefundamentert løsning med bunnplate. For bygninger med peling vil det være enda mindre betong. Med bakgrunn i dette er det tre ulike formler for å finne betongmengde til fundamentene.

Direktefundamentering: Med utgangspunkt i eksempelprosjektene som er gjennomgått er det laget et gjennomsnitt med volum betong i fundamentet per BTA. formel kommer

Direktefundamentering med bunnplate: Med utgangspunkt i eksempelprosjektene som er gjennomgått er det laget et gjennomsnitt med volum betong i fundamentet per BTA. formel kommer

Pelefundamentering: Ved peling antas det at det er behov for en 0,2 m tykkere bunnplate (økning fra 100 til 300 mm bunnplate). Bunnplaten dekker hele fotavtrykket til bygget og har antatt fasthetsklasse B35.
formel kommer

Armering

Mengde armering er direkte avhengig av betongmengden til fundamenter. Armeringsmengde vil avhenge av betongens fasthetsklasse, funksjonskrav og en rekke andre byggetekniske parametere. Som et estimat er det satt 100 kg armering per kubikk betong.

formel kommer

Isolasjon

Isolasjon til grunn og fundamenter er isolasjon under bunnplate eller rundt punktfundamenter. Denne isolasjonen vil erfaringsmessig være en type XPS. Isolasjon rundt yttervegger hører ikke til grunn og fundamenter, men til bygningsdel «23 Yttervegger». Mengden isolasjon vil avhenge av prosjektspesifikke valg som kjelleretasjer eller funksjonskrav til kjeller. Det vil også påvirkes av tomtespesifikke parametere, som frostfri dybde. Det vil ikke alltid være nødvendig med isolasjon for grunn og fundamenter.

Et estimat som legger seg mellom disse ytterpunktene er et anslag på 20 mm isolasjon under hele fotavtrykket til bygget. Dette er en skjønnsmessig antagelse gjort av bygningsingeniørene (RIB), for å balansere prosjektene som ikke trenger isolasjon mot eksempelvis boliger hvor det ofte trengs 35 mm XPS under hele bunnplaten.

formel kommer

Duk

En duk brukes for å unngå at avrettingsmasse fester seg til underlaget for å unngå forstyrrelser fra svinn eller termiske bevegelser. Erfaringsmessig er dette en fiberduk som dekker byggets fotavtrykk mot grunn.

formel kommer

Spunt

I tilfeller med krevende grunnforhold eller omkringliggende konstruksjoner kan det være nødvendig å stive av tomten med spunt for å sikre byggegropen. Spunt er en støttekonstruksjon. I teorien er spunt som regel kun midlertidig nødvendig under bygging, men i de fleste tilfeller blir spunten likevel permanent etterlatt i byggegropen.

Spunt består av stål, som er et svært utslippsintensivt materiale. Dersom en tomt trenger spunt vil det kunne være svært vanskelig å nå et utslippskrav som er etablert uten spunt. Samtidig vil en tomt som ikke trenger spunt kunne nå et utslippskrav som inkluderer spunting vesentlig lettere. Som et kompromiss vil de dynamiske kriteriene legge til spunt dersom det er nødvendig, men ekskludere det i utslippskravet dersom det ikke trengs.

RIG har skjønnsmessig vurdert spunten til å være gjennomsnittlig 11 m dyp. Spunten settes vanligvis mellom 1-3 m utenfor bygningskroppen. Som en forenkling er det antatt at bygningen er kvadratisk, slik at alle sidene av bygget er like lange. Deretter settes spunten en meter ut fra bygningskroppen. Det er erfaringsmessig antatt en tykkelse på 10 cm.

formel kommer

Stål til peling

Bruk av stålkjernepeler (Ø 130 mm) legges til grunn. Referansestålet er antatt halvparten hulprofiler og halvparten valseprofiler. Mengden stål er avhengig av tyngden på bygget, som er proporsjonal med BTA, samt dybde til fjell.

formel kommer

Betong til peling

Det er behov for gysemasse til pelingen. Betongen antas å være fasthetsklasse B20 og er avhengig av tilsvarende parametere som stålkjernepelene.

formel kommer

Fra referansenivå til utslippskrav for materialer

FutureBuilt ZERO har et dynamisk kriterienivå som til enhver tid skal være 50 prosent lavere utslipp enn den til enhver tid estimerte "dagens praksis". Det betyr at kriterienivået skjerpes over tid. Referanseutslippet for grunn og fundamenter må derfor også justeres etter byggeår (ferdigstilling). Dette gjøres ved å gange beregnet referanseutslipp med justeringsfaktoren i Tabell B.gf.2. Resultatet blir prosjektets kriterienivå for grunn og fundamenter.

År	2020	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	2048	2049	2050
Faktor	50,00%	47,21%	44,60%	41,99%	39,37%	36,76%	34,15%	31,53%	28,92%	26,31%	23,69%	22,65%	21,78%	20,73%	19,69%	18,64%	17,77%	16,72%	15,68%	14,81%	13,76%	12,72%	11,67%	10,80%	9,76%	8,71%	7,67%	6,79%	5,75%	4,70%	3,66%

Spesialtilfeller for tilleggskriterie Grunn og fundamenter

Det vil være enkelte prosjekter som ikke passer inn i kriteriesettet, og disse er definert som spesialtilfeller. Spesialtilfeller vil si prosjekter med:

• Bygninger høyere enn 12 etasjer
• Bygninger som krever grunnforsterkning i form av kalkstabilisering eller lignende
• Bygninger i andre bygningskategorier enn A1-C2 [6] (dvs. ikke forretningsarealer)
• Bygninger utsatt for seismiske påvirkninger
• Bygninger med behov for stabilisering av grunnforhold, eksempelvis med motfylling For disse spesialtilfellene vil ikke referansetallene kunne gi gode utslippskriterier, fordi det enten blir for enkelt eller umulig å oppnå utslippsmålet gitt forholdene på tomta. Dermed vil ikke FutureBuilt sitt kriterium fungere som det skal, nemlig som et insentiv til å sikre faktiske utslippskutt. For disse spesialtilfellene skal prosjektet oppnå 50 % lavere utslipp enn beregnet, prosjektspesifikk referanseverdi.

Materialer skal inkluderes som beskrevet for de definerte materialene og illustrert i Tabell B.gf.1. Utslippsfaktorene gitt i Tabell B.gf.3 skal benyttes for materialer. Dersom det benyttes andre materialer anses standard materialvalg som det som svarer til behovet (funksjon) til lavest mulig pris.

Energiforbruk for grunn og fundamenter skal inkluderes for spesialtilfeller.

Prosjektet skal selv beregne og dokumentere referanseverdien og oppnådd reduksjon. Utslipp fra transport og energibruk på byggeplass skal inkluderes i sideberegningene for grunn og fundamenter. Tiltaksløsningene for utslippskutt kan være en kombinasjon av fundamenteringsløsning, redusert materialmengde og valg av materialtype, produkt og produsent.

Dokumentasjon

For grunn og fundamenter er det ønskelig å levere material- og energimengder for tresifret bygnignsdelsnivå, hvis mulig. Datagrunnlaget fra prosjektene vil bidra til å gi et bedre kriteriesett ved neste revisjon.

Detaljert bakgrunnsinformasjon

Utslippsfaktorer For å beregne utslippet til referansen benyttes utslippsfaktorer som regnes som dagens praksis (bransjestandard) i 2020. De justeres deretter etter byggeår for å tilpasse seg teknologisk utvikling etter FutureBuilt-kurven. Utslippsfaktorene, presentert i tabellen under, tilsvarer tallene som ligger til grunn for BREEAM-NOR v6.0-nivåene og DFØ sine referanseverdier. I tillegg er utslippstall for lavkarbonbetong klasse B benyttet. Disse utslippsfaktorene kan også benyttes for å lage egne referanser i prosjekt som har spesialtilfeller.

Materialer	Verdi	Enhet	Kilde
Betong	190	kg CO2e/m³	B20, Lavkarbonbetong klasse B (NB37)
Betong	280	kg CO2e/m³	B35, Lavkarbonbetong klasse B (NB37)
Armering	0,67	kg CO2e/kg	Armeringsstål (90 % resirkulert)
Isolasjon	186	kg CO2e/m³	Gjennomsnitt av 5 EPD-er
Fiberduk	1,24	kg CO2e/m²	EPD-31398
Spunt	0,97	kg CO2e/kg	NEPD-2660-1363-NO
Peling	2,2	kg CO2e/kg	Strukturelle stålprofiler (60 % resirkulert)

For grunn og fundamenter er det ikke praktisk å stille et felles kravsnivå for alle bygg, fordi det for prosjekter med gode grunnforhold vil være enkelt å nå kravet mens for prosjekter med dårlige grunnforhold vil være tilnærmet umulig å nå kriteriet. For å stimulere til utslippsreduksjon for alle forbildeprosjekter, har vi derfor laget et dynamisk kriteriesett som tar hensyn til tomtens grunnforhold og bygningens premisser. Ved at prosjektet bruker kjente variabler som BTA, fotavtrykk og dybde til fjell, skal det være mulig for de fleste prosjekter å nå kriteriene dersom de iverksetter ambisiøse og effektive klimatiltak. Dette kaller vi for å lage en "prosjektspesifikk referanseverdi". Den prosjektspesifikke referanseverdien tar utgangspunkt i om prosjektet skal ha direktefundamentering, direktefundamentering med bunnplate eller pelefundamentering. Spunt legges til i tillegg, dersom det er nødvendig på tomten.

Mer detaljert beskrivelse kommer senere.

Beregning for øvrige bygningsdeler

For øvrige bygningsdeler og -komponenter som ikke inngår i kravsnivå i hovedkriteriet (se Tabell B.1), skal det likevel utføres en så fullstendig beregning som mulig. Det skal oppgis hvor komplett beregningen er, og beregningene skal innrapporteres i en egen digital portal. Etter hvert som bransjen (og vi) får erfaringsdata fra flere bygningsdeler/komponenter vil disse bli inkludert i hovedkriterienivået ved kommende revisjoner av FutureBuilt ZERO.

Tilleggskriterium: Beregning øvrige bygningsdeler

Det skal utføres klimagassberegninger for øvrige bygningsdeler som dokumenteres og innrapporteres til FutureBuilt.

Bygningsdeler som skal rapporteres for	Bygningsdeler	Beskrivelse
Tekniske installasjoner	3, 4, 5	Minimum 5 EPD-er fra hver av følgende temaer: Varme, Ventilasjon, Sanitær, El/IT
Fast Inventar	27	Så komplett som mulig
Utomhus	726, 727, 73, 74, 75, 78	Alt som tilhører bygget og er betalt for av prosjektet, uten dobbelttelling med ZERO-Landskap eller eksteriør betalt separat
Annet	6	Det skal gjøres prosjektspesifikke vurderinger rundt hvilke som har relevans og betydning for bygget, og disse skal tas med.

Beregningsomfang (systemgrenser)

Livsløpsmoduler og utslippskilder

Detaljer: Inndeling etter livsløpsfaser A-D

Klimagassutslippene deles inn i livsløpsmodulene A-D, og nummererte undermoduler, etter standarden NS-EN 15978 [[4]], som også brukes i NS 3720 "Metode for klimagassberegninger for bygninger" [[5]].

I alle beregninger, både hovedkriteriet og tilleggskriterier, inkluderes følgende utslipp, livsløpsfaser og beregningsmoduler. Resultatene skal rapporteres etter modulene A-D gitt i Tabell B.6:

Livsløpsfase / Utslippskilde	A1-3	A4	A5	B1	B4	B6	C2	C3	D
Produksjon av materialer	✔️		✔️		✔️
Transport av materialer		✔️	✔️		✔️		✔️
Avfallsforbrenning			✔️		✔️			✔️
Biogent karbonopptak				✔️
Sementkarbonatisering				✔️
Ombrukbarhet									✔️
Materialgjennvinning									✔️
Energibruk og -produksjon			✔️			✔️			✔️

Beregningene dekker klimagassutslipp knyttet til følgende moduler:

• Energibruk i drift (B6) Se energibruk.
• Produksjon av bygningsmaterialer (A1-A3) Se produksjon.
• Transport av materialer til byggeplass (A4) og transport til avfallshåndtering (C2) Se transport.
• Energibruk på byggeplass og materialsvinn (A5). Se energibruk og materialbruk.
• Produksjon og transport ved fremtidige utskiftninger (B4) Se produksjon og transport.
• Utslipp fra avfallsforbrenning av kapp og svinn, utskiftninger og avfall i sluttfase (A5, B4, og C3). Se forbrenning.

Tilleggseffekter som avvergede og negative utslipp kan komme til fratrekk i regnskapet. Beregningene dekker klimagassopptak og binding samt substitusjonseffekter knyttet til følgende prosesser og gitte moduler:

• Opptak av karbon i ny trevekst tilordnes modulen B1. Forutsetningen er bruk av materialer fra bærekraftig høstet trevirke. Se biogent.

• Binding av karbon i sementprodukter tilordnes også modulen B1. Se karbonatisering.

• Ombrukte produkter gis en fast reduksjon av klimagassutslipp sammenliknet med produksjon av tilsvarende nye materialer (A1-3). Se ombruk.

• Dokumentert tilrettelegging for fremtidig ombruk av bygningsmaterialer (Ombrukbarhet) og materialgjenvinning gir et utslippsfradrag (D). Se ombrukbarhet og materialgjenvinning.

• Utslippsgevinst for eksport av lokalt produsert energi erstatter tilsvarende mengde energi fra energinettet (D). Se eksportert energi.

Andre vurderinger

• Beregningsperioden (byggets levetid) settes til 50 år.
• Metoden tar hensyn til forventet teknologiutvikling som vil redusere utslipp fra produksjon, transport og avfallsforbrenning av materialer, samt fra energiproduksjon og bruk i drift, og fremtidige endringer i avfallshåndtering av byggavfall. Se forklaring.
• En tidsvektet tilnærming brukes for utslipp og opptak, der fremtidige utslipp tillegges lavere vekt (klimapåvirkning) enn på byggetidspunkt for å nå internasjonale, europeiske og norske klimapolitiske avtaler satt for 2030 og 2050. Se forklaring.

Planleggingsverktøy og dokumentasjon

Klimagassberegninger skal anvendes både som et planleggingsverktøy i prosjektutvikling og prosjektering, og som dokumentasjon på oppnådde resultater i henhold til FutureBuilts kvalitetskriterier. Dette innebærer at det må utvikles klimagassbudsjetter som en løpende del av prosjekterings- og beslutningsprosessen knyttet til mulighetsstudier, skisseprosjekter, forprosjekt og detaljprosjekt. Klimagassberegninger som dokumenterer måloppnåelse, skal leveres til FutureBuilt ved følgende tre milepæler:

1. Avslutning av forprosjekt (som prosjektert)
2. Ved ferdigstillelse (som bygget)
3. To år etter ferdigstillelse (i drift)

I tidligfase/forprosjektfase (1) skal klimagasseffekten av alle løsninger og tiltak som foreslås fortløpende beregnes og aktivt brukes for å sammenligne foreløpige beregninger med det opprinnelige budsjett/kriterienivået. På denne måten vil det framkomme om løsningene er tilstrekkelige for å nå kriterienivåene og man vil tidlig kunne identifisere om konseptene man prosjekterer inn leverer på det ambisjonsnivået man ønsker å oppnå.

I tidligfase skal det i hovedsak benyttes generiske utslippsdata for bygningskomponenter og -deler. Dersom det foretas valg av materialtyper og eventuelt produkter skal det brukes produktspesifikke data (EPD-data). Ved ferdigstilling/som bygget skal det i størst mulig grad anvendes EPD-data eller tilsvarende for de faktiske produktene som er benyttet. For øvrig gjelder alle andre krav til beregning, dokumentasjon og datakvalitet gitt i NS 3720.

Etter to års drift (3) skal klimagassregnskapet oppdateres med beregninger basert på målt energibruk.

Beregningsresultater ved de tre rapporteringspunktene som prosjektert, som bygget og i drift, skal innrapporteres i en egen digital portal både i tall og forklarende tekst. Det generes automatisk et klimagassnotat for det aktuelle rapporteringspunktet.

Resultatene skal legges inn oppdelt på livsløpsfaser og beregningsmodulene (A-D). Samlet sett gir det grunnlag for å dokumentere om kriterienivået er oppnådd og vises som:

• Totalt tonn
• per m² BRA og per m² BRA per år for sum materialer og energi
• per m² BRA og per m² BRA per år for materialer
• per m² BRA og per m² BRA per år for energi i drift
• per person/bruker per år for sum materialer og energi

Tilleggsdokumentasjon

I tillegg til å levere beregning og dokumentasjon på at hovedkriteriet er oppfylt, skal følgende utslipp også beregnes og/eller dokumenteres for de separate tilleggskriteriene:

• Alle informasjonsmoduler som inngår i krav til «avansert beregning med lokalisering» i NS 3720 (punkt 7.7) skal beregnes og dokumenteres.
• For tekniske installasjoner i bygget (bygningsdelsnummer 31-69) skal det innhentes EPD’er for minimum 5 produkter fra hver av følgende temaer: Varme, Ventilasjon, Sanitær, El/IT. De resulterende utslippene skal beregnes og rapporteres.
• Utslippene for disse tilleggskriteriene skal på lik linje med hovedkriteriene teknologi- og tidsvektes i henhold til FutureBuilt ZERO-metodikken.
• Det skal dokumenteres hvilke levetider på bygningskomponenter som er benyttet i klimagassberegningen med begrunnelse for valget som er tatt, dersom det fraviker fra levetidene som er definert som standard levetider i Tabell M.1.
• Det skal dokumenteres underlag for beregninger av energibruk og oppfyllelse av nZEB nivå i henhold til FutureBuilts nZEB definisjon.
• Underlag beregninger for materialer
• Underlag beregninger for transport til og fra byggeplass.