FutureBuilt ZERO-Bygg V3.1

Dato publisert: 25.03.2025

FutureBuilt ZERO – veien mot nullutslipp, viser hva som må til av årlige utslippsreduksjoner for at byggenæringen skal møte Parisavtalen og Norges klimaforpliktelser. Alle FutureBuilt forbildeprosjekter skal bygge med minst 50 prosent lavere klimagassutslipp enn Paris-kravene og være positive bidragsytere i å nå nasjonale og internasjonale målsetninger om et lavutslippssamfunn innen 2050.

For å bygge og drifte med 50 prosent lavere utslipp, må man gjøre klimatiltak i alle ledd. Derfor skal alle FutureBuilt forbildeprosjekter bruke klimagassberegninger som styringsverktøy, og aktivt jobbe for å kartlegge og redusere utslipp gjennom hele livsløpet. Gjennom kriteriesettet FutureBuilt ZERO-Bygg - kriterier for lavutslippsbygg (ZERO-B) får forbildeprosjektene et planleggingsverktøy i prosjektutvikling og prosjektering, samt veiledning for dokumentasjon av oppnådde resultater i henhold til FutureBuilts kvalitetskriterier ved gitte milepæler.

FutureBuilt forbildeprosjektene får et maksimalt utslippsbudsjett, et kravsnivå, prosjektet skal holde seg under. Kravsnivået avhenger ferdigstillelsesår, og skjerpes stadig inn i tråd med ambisjonene i Paris-avtalen. Som forbildeprosjekt må man jobbe aktivt med innovasjon for å nå reduksjonsmålene.

Kriteriesettet ZERO-B beskriver kriteriene, omfang, krav og metode for å gjennomføre klimagassberegninger i bygg, og gir insentiver for klimatiltak gjennom hele byggets livsløp. ZERO-B omfatter alt fra tomtebearbeiding og energibruk på byggeplassen, til energibruk i driftsfasen, samt helhetlige klimagassutslipp fra materialbruk.

ZERO-B bygger på NS 3720, men følger ZERO-metodikken som presiserer bruken av standarden, samt inkluderer flere utslippsposter. En mer presis definisjon av en ZERO-B-beregning er derfor "en NS 3720-beregning med ZERO-B omfang og tilleggselementer". For spesielt interesserte, les mer om forskjellene i NS 3720 og FutureBuilt ZERO-B i menyen til venstre, eller se hurtiglenke her.

Kort om begreper: NS 3720, TEK 17 og ZERO-B

NS 3720 Klimagassberegninger for bygninger er en metodestandard med flere valgmuligheter underveis. Uten tydelige presiseringer rundt hvilke valg som er tatt i en klimagassberegning, vet man for lite til å tolke resultatene på en god måte. For eksempel, dersom man ikke vet hvilken el-miks som er brukt i beregningene, eller hvordan beregningen har vektet utslipp fra avfallsbasert fjernvarme, sier sluttresultatet deg lite siden disse valgene gir store utslag i en klimagassberegning.

NS 3720 med TEK 17-omfang: TEK 17 krever et klimagassregnskap for materialbruk "som bygget". Regnskapet dekker kun utvalgte deler av bygningskroppen og livsløpet (produksjon av materialer A1-A3, transport til byggeplass A4, kapp og svinn A5, og utskifting i løpet av levetiden B2, B4). Derfor bør det presiseres at det som skal leveres i TEK 17 er en NS 3720-beregning med TEK17-omfang, slik at det tydelig kommer frem hvilke faser og bygningsdeler som er inkludert.

NS 3720 med ZERO-B-omfang: ZERO-B presiserer bruken av NS 3720 og fastsetter utslippsbudsjetter. Metodikken inkluderer flere utslippsposter, tydelige kravnivåer og spesifikke metodiske valg for å sikre helhetlige klimagassberegninger. ZERO-B tar hensyn til utslipp gjennom hele byggets levetid, inkludert både direkte og indirekte utslipp. Dette omfatter energibruk i drift, materialfremstilling, transport til byggeplass, byggeplassutslipp og avfallshåndtering (forbrenning). I tillegg inkluderer beregningene biogent karbonopptak, karbonatisering av sement, potensial for ombruk og eksportert energi.

ZERO-B som veikart

FutureBuilt ZERO-B viser hvordan klimagassutslippene fra bygg må reduseres dersom vi skal oppnå Parismålene, og hvordan nivået må strammes inn for hvert år frem til 2050. Oransje kurve i Figur B.1 viser Parismålet, fremskrevet lineært mellom 2020, 2030 og 2050. Vi kaller denne kurven for «Dagens praksis 2020 fremskrevet med Norges klimamål i henhold til Parisavtalen» eller kortere sagt: "Paris-kurven".

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ligge i forkant, være innovasjonsdrivende og vise at slike utslipsreduksjoner er mulig. Derfor ligger FutureBuilt kravsnivået i grenseskillet mellom de grønne feltene, vist med gul kurve. FutureBuilt forbildeprosjekter sitt kravsnivå ligger til enhver tid 50% under det som kreves iht. Paris-kravene, og sånn sett 10 år foran Parismålene og Norges klimaforpliktelser.

Hovedkriterier

ZERO-B sitt hovedkriterium fastsetter den maksimale klimapåvirkningen en bygning kan ha gjennom hele byggets levetid.

Hovedkriterium

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha minimum 50 prosent lavere klimagassutslipp fra materialbruk, byggefase og energi levert bygget i drift enn Paris-kravene.

Kravsnivået for ZERO-B forbildeprosjekter tilsvarer et budsjett for maksimalt tillatt klimafotavtrykk beregnet i henhold til ZERO-metoden med de forutsetninger som der er definert. Dette sikrer en helhetlig livsløpsbasert klimagassberegning som er sammenlignbar mellom ulike prosjekter.

Hva inkluderes i beregningene?

Kravsnivået inkluderer:

• Bygningsdelene oppgitt i Tabell B.1.
• Livsløpsfasene oppgitt i Tabell B.2.
• Metodiske valg som karbonbinding, materialgjenvinning, ombruk av materialer, eksport av energi, og teknologivekting og tidsvekting som beskrevet i regnereglene.

Teknologivekting og tidsvekting gir større vekt til utslippskutt som gjøres tidlig i bygningens levetid. Samtidig oppmunter metodikken til å forebygge fremtidige utslipp ved å gi utslippsgevinst for å tilrettelegge for demontering og ombruk.

Omfanget eller systemgrensen for beregningene beskriver hvilke bygningsdeler og utslippskilder som er inkludert i ZERO-B sitt kravsnivå. I tillegg til dette omfanget er det krav til tilleggsberegninger for noen spesifiserte bygningsdeler, hvor utslipp skal dokumenteres uten at det stilles krav. Resultater skal legges frem ved prosjektets tre milepæler; tidligfase planlegging, prosjektert og som bygget.

Bygningsdeler

Tabell B.1 viser omfanget av bygningsdeler som innhår i kravsnivået til ZERO-B sine ulike revisjoner. For hver revisjon øker beregningsomfanget noe, da bransjen har fått økt kunnskap om utslippsstørrelsene fra de ulike bygningsdelene. For "øvrige bygningsdeler" gjelder et separat dokumentasjonskrav som tillegskriterie.

Defineres her som	Bygningsdel	TEK17	ZERO-B V3.0	ZERO-B V3.1
G&F	21 Grunn og fundamenter	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
Bygning	22 Bæresystemer	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
	23 Yttervegger	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
	24 Innervegger	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
	25 Dekker	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
	26 Yttertak	✔️/dok	✔️ / krav	✔️ / krav
	28 Trapper, balkonger, m.m.		✔️ / krav	✔️ / krav
	29 Andre bygningsmessige deler		✔️ / krav	✔️ / krav
	49 Energiproduserende systemer		✔️ / krav	✔️ / krav
	61 *Prefabrikerte rom		✔️ / krav	✔️ / krav
VVS -installasjoner	31 Sanitær		✔️ / dok	✔️ / krav
	32 Varme		✔️ / dok	✔️ / krav
	33 Brannslukking		✔️ / dok	✔️ / krav
	35 Varmepumper og kjøleinstallasjoner		✔️ / dok	✔️ / krav
	36 Luftbehandling		✔️ / dok	✔️ / krav
	37 Komfortkjøling		✔️ / dok	✔️ / krav
	39 Andre VVS-installasjoner		✔️ / dok	✔️ / krav
Øvrige bygningsdeler	4 Elkraftsinstallasjoner		✔️ / dok	✔️ / dok
	5 Elkom og automatisering		✔️ / dok	✔️ / dok
	Alle andre bygningsdeler		✔️ / dok	✔️ / dok

*Ved bruk av prefabrikkerte moduler og elementer skal det leveres EPD med utslippsfordeling i tråd med bygningsdelstabellen. Dette gjelder for eksempel baderomskabiner mm.

Kjeller: I kravsnivået er materialbruk til alle kjelleretasjer med. Kjeller er medregnet som et påslag på utslippsverdiene for hver bygningstype, og er altså ikke en egen bygningstype eller bygningskategori. Dette gir et insentiv til å minimere utbygget kjellerareal. Påslaget baseres på en forutsatt parkeringsdekning, areal per parkeringsplass, sykkelparkering og bodareal. Parkeringskjeller og kjellerboder skal ikke inngå i BRA - uavhengig av om den er kald eller oppvarmet.

Grunn og fundamenter: Utslipp fra grunn og fundamenter inngår i kravsnivået. Kravsnivået beregnes i ZERO-Portalens kalkulator, på lik linje med resten av bygget. Hele metoden er beskrevet i Vedlegg: Metode for grunn og fundamenter. Tidligere var utslipp fra grunn og fundamenter et tilleggskriterie, med krav om 50 % utslippsreduksjon, men i ZERO-B V3.1 er det inkludert i kravsnivået.

VVS-installasjoner: Utslipp fra VVS-installasjoner inngår i kravsnivået for ZERO-B V3.1. Hele metoden er beskrevet i Vedlegg A: VVS-installasjoner. Tidligere var det et krav om å utføre beregninger (Tillegskriterie), men i ZERO-B V3.1 er det inkludert i materialkravet.

Øvrige bygningsdeler: For øvrige bygningsdeler gjelder et separat dokumentasjonskrav som tillegskriterie. Her skal det leveres og dokumenteres utslipp, uten at det inngår i kravsnivået. Grensen for hva som inngår skal avtales i samråd med FutureBuilt, men et utvalg av bygningsdel 4 Elkraftsinstallasjoner og bygningsdel 5 Elkom og automatisering skal beregnes og dokumenteres. Beregning av utslipp skal leveres ved dokumentasjonen "som bygget" ved hjelp av bestillingslister av de øvrige bygningsdelene.

Livsløpsfaser og hovedfaser gjennom livsløpet

Livsløpsmodulene (A-D) som skal inkluderes er de samme for hovedkriterier og tilleggskriterier. Tabell B.2 viser en oversikt over hvilke utslipp, livsløpsfaser og beregningsmoduler som inngår. Klimagassutslippene deles inn i samme livsløpsmodulene og nummererte undermoduler, etter standarden NS-EN 15978, som også brukes i NS 3720 "Metode for klimagassberegninger for bygninger".

Livsløpsfase / Utslippskilde	A1-3	A4	A5	B1	B4	B6	C2	C3	D
Produksjon av materialer	✔️		✔️		✔️
Transport av materialer		✔️	✔️		✔️		✔️
Avfallsforbrenning			✔️		✔️			✔️
Biogent karbonopptak				✔️
Sementkarbonatisering				✔️
Ombrukbarhet									✔️
Materialgjennvinning									✔️
Energibruk og -produksjon			✔️			✔️			✔️

Tabell B.3 under er en videre pressisering over hva som inngår i de ulike livsløpsfasene og beregningsmodulene. Alle elementene som er beskrevet i Tabell B.3 inngår i kravsnivået til ZERO-B og skal inkluderes i beregningene.

Hovedfase	Dette skal med i totalen som måles opp mot kriterinivåene
Byggefase År 0	Utslipp fra materialer (A1-A3, A4 og C2) som omfatter: - Produksjon av bygningsmaterialer (A1-A3) (se produksjon). - Transport av materialer til byggeplass (A4) og transport til avfallshåndtering (C2) (se transport). Utslipp fra byggeplassen (A5 & D) som omfatter: - Materialbruk til kapp og svinn i byggefasen (produksjon, transport til og fra byggeplass og avfallshåndtering) - All direkte energibruk på byggeplassen (energi brukt til tomtebearbeidelse/klargjøring av tomt inkludert riving/demontering av eksisterende bygg, anleggsmaskiner, byggtørk og lignende, se energibruk). - Transport av masser fra klargjøring av tomt ut av byggeplass (inkludert riving/demontering av eksisterende bygg, se transport) - Avfallshåndtering av materialer fra avhendet eksisterende bygningsmasse, vekster, og lignende på tomten se avfallshåndtering. Bortkjøring og avfallsbehandling av eksisterende bygg er del av tomtebearbeiding (se punktet over). Gevinster fra tilrettelegging for, og gjennomføring av materialgjenvinning og ombrukbarhet av demonterte byggematerialer (se materialgjenvinning), ombrukbarhet).
Driftsfase År 1-50	Utslipp i driftsfasen (B4 og B6) omfatter: -Utskiftning av materialer hvor produksjon og transport ved fremtidige utskiftninger (B4) inngår, samt transport og avfallshåndtering av utskiftede materialer. Se produksjon og transport. - Biogent karbonopptak og karbonatisering av sement (se biogent opptak i trebaserte produkter og karbonatisering av sement). - Levert og eksportert energibruk i drift (B6) (se energibruk).
Sluttfase År 51	Utslipp fra avfallshåndtering (A5, B4, og C3) som omfatter: - Transport av materialer til avfallshåndtering - Selve avfallshåndteringen. -Utslipp fra avfallsforbrenning av kapp og svinn, utskiftninger og avfall i sluttfase (se forbrenning). Gevinster fra tilrettelegging for, og gjennomføring av materialgjenvinning og ombrukbarhet av demonterte byggematerialer (se materialgjenvinning), ombrukbarhet).

Tilleggseffekter som avvergede og negative utslipp kan komme til fratrekk i regnskapet. Beregningene dekker klimagassopptak og binding samt substitusjonseffekter knyttet til følgende prosesser og gitte moduler:

• Opptak av karbon i ny trevekst tilordnes modulen B1. Forutsetningen er bruk av materialer fra bærekraftig høstet trevirke. Se biogent karbon i trebaserte produkter.
• Binding av karbon i sementprodukter tilordnes også modulen B1. Se karbonatisering av sement.
• Ombrukte produkter gis en fast reduksjon av klimagassutslipp sammenliknet med produksjon av tilsvarende nye materialer (A1-3). Se ombruk.
• Dokumentert tilrettelegging for fremtidig ombruk av bygningsmaterialer (Ombrukbarhet) og materialgjenvinning gir et utslippsfradrag (D). Se ombrukbarhet og materialgjenvinning.
• Utslippsgevinst for eksport av lokalt produsert energi erstatter tilsvarende mengde energi fra energinettet (D). Se produsert energi.

Andre vurderinger

• Beregningsperioden (byggets levetid) settes til 50 år.
• Levetider for respektive bygningskategori er brukt iht. NS3720/G2:2024.
• Metoden tar hensyn til forventet teknologiutvikling som vil redusere utslipp fra produksjon, transport og avfallsforbrenning av materialer, samt fra energiproduksjon og bruk i drift, og fremtidige endringer i avfallshåndtering av byggavfall. Se forklaring.
• En tidsvektet tilnærming brukes for utslipp og opptak, der fremtidige utslipp tillegges lavere vekt (klimapåvirkning) enn på byggetidspunkt for å nå internasjonale, europeiske og norske klimapolitiske avtaler satt for 2030 og 2050. Se forklaring.

Kravsnivå

Kravsnivået i ZERO-B er summen utslipp fra energi levert bygget i drift, energibruk på byggeplass, materialbruk hovedkonstruksjon (definert som Bygning i tabell B.1), materialbruk til VVS-installasjoner samt og grunn og fundamenter. Disse utslippspostene er oppgitt hver for seg for at de kan brukes som veiledende verdier, mens det kun summen av disse som angir kravsnivået. Alle veiledende verdier og kravsnivået beregnes med kalkulatoren for kravsnivå i neste avsnitt.

Man skal oppnå utslippsreduksjoner som nærmer seg de veiledende verdiene, men det er kun FutureBuilt totalkriterie/kravsnivået som er et fast krav. Store avvik fra veiledende verdier skal vurderes i samråd med FutureBuilt.

Figur B.4 under illustrerer kravsnivået og de veiledende verdiene for et eksempelbygg, tenkt ferdigstilt i 2028. Figuren representerer derfor ett punkt langs x-aksen i figur B.2, som viser et gjennomsnitt per år over en 50 års periode fra bygget er ferdigstilt.

Kalkulator for ZERO-B V3.1 Kravsnivå

Tallverdier for kravsnivået og tilhørende veildende verdier for ulike bygningstyper, kan regnes ut med kalkulatoren under. De er også oppgitt i Tabell B.4 under, og kan også lastes ned i regneark her. Noen kommersielle programvarer som støtter FutureBuilt ZERO-B V3.0 og V3.1 regner automatisk ut samlet kravsnivå. Inndata til kalkulatorberegningen skal dokumenteres i klimagassrapporten.

Byggets ferdigstillelsesår: Vennligst velg et alternativ2020202120222023202420252026202720282029203020312032203320342035203620372038203920402041204220432044204520462047204820492050

Byginingstyper:

Oppv. BRA:

Total:

0

Grunn og fundamenter:

Direktefundamentering

Direktefundamentering med bunnplate

Pelefundamentering

Byggegroup har spunt

Fotavtrykk (areal) m2

Bruttoareal (BTA) m2

GWP, kgCO₂/m² oppv. BRA

Materialer Bygning

Materialer VVS

Energi i drift

Energi på byggeplass

Totalt

Totalt, over bakken

Grunn og fundamenter

NaN

Kravsnivå (totalt):

NaN

Tabell B.4. ZERO-B V3.1 Kravsnivå

	Småhus: Material	Småhus: VVS	Småhus: Energi	Småhus: Byggeplass	Småhus: Total	Boligblokk: Material	Boligblokk: VVS	Boligblokk: Energi	Boligblokk: Byggeplass	Boligblokk: Total	Barnehage: Material	Barnehage: VVS	Barnehage: Energi	Barnehage: Byggeplass	Barnehage: Total	Skolebygg: Material	Skolebygg: VVS	Skolebygg: Energi	Skolebygg: Byggeplass	Skolebygg: Total	Kontor: Material	Kontor: VVS	Kontor: Energi	Kontor: Byggeplass	Kontor: Total	Universitet/ høyskole: Material	Universitet/ høyskole: VVS	Universitet/ høyskole: Energi	Universitet/ høyskole: Byggeplass	Universitet/ høyskole: Total	Sykehus: Material	Sykehus: VVS	Sykehus: Energi	Sykehus: Byggeplass	Sykehus: Total	Sykehjem: Material	Sykehjem: VVS	Sykehjem: Energi	Sykehjem: Byggeplass	Sykehjem: Total	Hotellbygning: Material	Hotellbygning: VVS	Hotellbygning: Energi	Hotellbygning: Byggeplass	Hotellbygning: Total	Idrettsbygning/ flerbrukshall: Material	Idrettsbygning/ flerbrukshall: VVS	Idrettsbygning/ flerbrukshall: Energi	Idrettsbygning/ flerbrukshall: Byggeplass	Idrettsbygning/ flerbrukshall: Total	Forretning/ næring: Material	Forretning/ næring: VVS	Forretning/ næring: Energi	Forretning/ næring: Byggeplass	Forretning/ næring: Total	Kulturbygning: Material	Kulturbygning: VVS	Kulturbygning: Energi	Kulturbygning: Byggeplass	Kulturbygning: Total	Lett industri/ verksted: Material	Lett industri/ verksted: VVS	Lett industri/ verksted: Energi	Lett industri/ verksted: Byggeplass	Lett industri/ verksted: Total
2020	106	13	219	5	343	227	14	219	11	471	174	36	192	9	411	173	47	192	9	421	234	62	219	12	527	189	50	219	9	467	226	78	657	11	972	200	49	466	10	725	205	51	329	10	595	193	51	137	10	391	192	102	548	10	852	184	48	219	9	460	184	48	164	9	405
2021	101	12	208	5	326	216	13	208	11	448	166	34	182	8	390	164	45	182	8	399	222	59	208	11	500	179	47	208	9	443	215	74	624	11	924	190	47	442	10	689	195	48	312	10	565	184	49	130	9	372	183	97	520	9	809	174	46	208	9	437	175	46	156	9	386
2022	95	11	197	5	308	204	12	197	10	423	157	33	173	8	371	155	42	173	8	378	210	56	197	11	474	170	45	197	9	421	203	71	592	10	876	180	44	419	9	652	185	46	296	9	536	174	46	123	9	352	173	92	493	9	767	165	43	197	8	413	166	44	148	8	366
2023	90	11	186	5	292	193	11	186	10	400	148	31	163	7	349	147	40	163	7	357	199	53	186	10	448	160	42	186	8	396	192	67	559	10	828	170	42	396	9	617	175	43	279	9	506	164	44	116	8	332	164	87	466	8	725	156	41	186	8	391	157	41	140	8	346
2024	85	10	175	4	274	182	11	175	9	377	140	29	153	7	329	138	38	153	7	336	187	50	175	9	421	151	40	175	8	374	181	63	526	9	779	160	39	372	8	579	164	41	263	8	476	155	41	110	8	314	154	82	438	8	682	147	38	175	7	367	148	39	132	7	326
2025	79	10	164	4	257	170	10	164	9	353	131	27	144	7	309	130	35	144	7	316	175	47	164	9	395	142	37	164	7	350	170	59	493	9	731	150	37	349	8	544	154	38	246	8	446	145	38	103	7	293	144	77	411	7	639	138	36	164	7	345	138	36	123	7	304
2026	74	9	153	4	240	159	9	153	8	329	122	25	134	6	287	121	33	134	6	294	164	44	153	8	369	132	35	153	7	327	158	55	460	8	681	140	34	326	7	507	144	36	230	7	417	135	36	96	7	274	135	72	383	7	597	129	34	153	6	322	129	34	115	6	284
2027	69	8	142	3	222	148	9	142	7	306	113	24	125	6	268	112	31	125	6	274	152	40	142	8	342	123	32	142	6	303	147	51	427	7	632	130	32	303	7	472	134	33	214	7	388	126	33	89	6	254	125	66	356	6	553	119	31	142	6	298	120	31	107	6	264
2028	64	8	132	3	207	136	8	132	7	283	105	22	115	5	247	104	28	115	5	252	140	37	132	7	316	113	30	132	6	281	136	47	394	7	584	120	30	279	6	435	123	30	197	6	356	116	31	82	6	235	116	61	329	6	512	110	29	132	6	277	111	29	99	6	245
2029	58	7	120	3	188	125	7	120	6	258	96	20	105	5	226	95	26	105	5	231	129	34	120	6	289	104	27	120	5	256	124	43	362	6	535	110	27	256	6	399	113	28	181	6	328	106	28	75	5	214	106	56	301	5	468	101	26	120	5	252	101	27	90	5	223
2030	53	6	110	3	172	114	7	110	6	237	87	18	96	4	205	86	24	96	4	210	117	31	110	6	264	94	25	110	5	234	113	39	329	6	487	100	25	233	5	363	103	25	164	5	297	97	26	68	5	196	96	51	274	5	426	92	24	110	5	231	92	24	82	5	203
2031	51	6	105	3	165	109	6	105	5	225	84	17	92	4	197	83	23	92	4	202	112	30	105	6	253	91	24	105	5	225	108	38	316	5	467	96	24	224	5	349	99	24	158	5	286	93	25	66	5	189	92	49	263	5	409	88	23	105	4	220	88	23	79	4	194
2032	49	6	101	2	158	104	6	101	5	216	80	17	88	4	189	79	22	88	4	193	108	29	101	5	243	87	23	101	4	215	104	36	302	5	447	92	23	214	5	334	94	23	151	5	273	89	24	63	4	180	88	47	252	4	391	84	22	101	4	211	85	22	76	4	187
2033	47	6	96	2	151	100	6	96	5	207	77	16	84	4	181	76	21	84	4	185	103	27	96	5	231	83	22	96	4	205	100	34	289	5	428	88	22	205	4	319	90	22	145	5	262	85	23	60	4	172	85	45	241	4	375	81	21	96	4	202	81	21	72	4	178
2034	44	5	92	2	143	96	6	92	5	199	73	15	80	4	172	72	20	80	4	176	98	26	92	5	221	79	21	92	4	196	95	33	276	5	409	84	21	196	4	305	86	21	138	4	249	81	22	58	4	165	81	43	230	4	358	77	20	92	4	193	77	20	69	4	170
2035	42	5	88	2	137	91	5	88	5	189	70	14	77	3	164	69	19	77	3	168	94	25	88	5	212	76	20	88	4	188	90	31	263	5	389	80	20	186	4	290	82	20	132	4	238	77	20	55	4	156	77	41	219	4	341	74	19	88	4	185	74	19	66	4	163
2036	40	5	83	2	130	86	5	83	4	178	66	14	73	3	156	66	18	73	3	160	89	24	83	4	200	72	19	83	4	178	86	30	250	4	370	76	19	177	4	276	78	19	125	4	226	73	20	52	4	149	73	39	208	4	324	70	18	83	4	175	70	18	62	4	154
2037	38	5	79	2	124	82	5	79	4	170	63	13	69	3	148	62	17	69	3	151	84	22	79	4	189	68	18	79	3	168	81	28	237	4	350	72	18	168	4	262	74	18	118	4	214	70	18	49	4	141	69	37	197	3	306	66	17	79	3	165	66	17	59	3	145
2038	36	4	74	2	116	77	5	74	4	160	59	12	65	3	139	59	16	65	3	143	80	21	74	4	179	64	17	74	3	158	77	27	224	4	332	68	17	158	3	246	70	17	112	4	203	66	17	47	3	133	65	35	186	3	289	62	16	74	3	155	63	16	56	3	138
2039	34	4	70	2	110	73	4	70	4	151	56	12	61	3	132	55	15	61	3	134	75	20	70	4	169	60	16	70	3	149	72	25	210	4	311	64	16	149	3	232	66	16	105	3	190	62	16	44	3	125	62	33	175	3	273	59	15	70	3	147	59	16	53	3	131
2040	32	4	66	2	104	68	4	66	3	141	52	11	58	3	124	52	14	58	3	127	70	19	66	4	159	57	15	66	3	141	68	24	197	3	292	60	15	140	3	218	62	15	99	3	179	58	15	41	3	117	58	31	164	3	256	55	14	66	3	138	55	14	49	3	121
2041	30	4	61	2	97	64	4	61	3	132	49	10	54	2	115	48	13	54	2	117	66	17	61	3	147	53	14	61	3	131	63	22	184	3	272	56	14	130	3	203	58	14	92	3	167	54	14	38	3	109	54	29	153	3	239	51	14	61	3	129	52	14	46	3	115
2042	28	3	57	1	89	59	4	57	3	123	45	9	50	2	106	45	12	50	2	109	61	16	57	3	137	49	13	57	2	121	59	20	171	3	253	52	13	121	3	189	53	13	86	3	155	50	13	36	3	102	50	27	142	3	222	48	12	57	2	119	48	13	43	2	106
2043	25	3	53	1	82	54	3	53	3	113	42	9	46	2	99	42	11	46	2	101	56	15	53	3	127	45	12	53	2	112	54	19	158	3	234	48	12	112	2	174	49	12	79	2	142	46	12	33	2	93	46	25	132	2	205	44	12	53	2	111	44	12	39	2	97
2044	23	3	48	1	75	50	3	48	3	104	38	8	42	2	90	38	10	42	2	92	52	14	48	3	117	42	11	48	2	103	50	17	145	3	215	44	11	102	2	159	45	11	72	2	130	42	11	30	2	85	42	22	120	2	186	40	11	48	2	101	41	11	36	2	90
2045	21	2	44	1	68	46	3	44	2	95	35	7	38	2	82	34	9	38	2	83	47	12	44	2	105	38	10	44	2	94	45	16	132	2	195	40	10	93	2	145	41	10	66	2	119	39	10	27	2	78	38	20	110	2	170	37	10	44	2	93	37	10	33	2	82
2046	19	2	39	1	61	41	2	39	2	84	31	6	34	2	73	31	8	34	2	75	42	11	39	2	94	34	9	39	2	84	41	14	118	2	175	36	9	84	2	131	37	9	59	2	107	35	9	25	2	71	35	18	99	2	154	33	9	39	2	83	33	9	30	2	74
2047	17	2	35	1	55	36	2	35	2	75	28	6	31	1	66	28	8	31	1	68	37	10	35	2	84	30	8	35	2	75	36	12	105	2	155	32	8	74	2	116	33	8	53	2	96	31	8	22	2	63	31	16	88	2	137	29	8	35	1	73	30	8	26	2	66
2048	15	2	31	1	49	32	2	31	2	67	24	5	27	1	57	24	7	27	1	59	33	9	31	2	75	26	7	31	1	65	32	11	92	2	137	28	7	65	1	101	29	7	46	1	83	27	7	19	1	54	27	14	77	1	119	26	7	31	1	65	26	7	23	1	57
2049	13	2	26	1	42	27	2	26	1	56	21	4	23	1	49	21	6	23	1	51	28	8	26	1	63	23	6	26	1	56	27	9	79	1	116	24	6	56	1	87	25	6	39	1	71	23	6	16	1	46	23	12	66	1	102	22	6	26	1	55	22	6	20	1	49
2050	11	1	22	1	35	23	1	22	1	47	17	4	19	1	41	17	5	19	1	42	23	6	22	1	52	19	5	22	1	47	23	8	66	1	98	20	5	47	1	73	20	5	33	1	59	19	5	14	1	39	19	10	55	1	85	18	5	22	1	46	18	5	16	1	40

Detaljer: Kravsnivå for 2025 og 2030 etter bygningskategori

Figurene under en oppsummering av kravsnivået for de ulike bygningskategoriene i 2025 og 2030. Her kan man se at bygningskategorien med høyest utslippsbudsjett er sykehus, og den med lavest er småhus. Legg merke til at dette er uten grunn og fundamenter, dette kommer i tillegg ut i fra informasjonen man legger inn i kalkulatoren for kravsnivå, gitt dybde til fjell og type fundamentering.

Bakgrunn for de veiledende verdiene

Bakgrunnen for å fastsette de veiledende verdiene for for energi levert bygget i drift og for materialer er satt ved følgende metode:

Materialkrav bygning: Utslipp fra typisk materialbruk har blitt beregnet for 13 bygningstyper, ved hjelp av verktøyet Reduzer. De samme materialmengder og øvrig datagrunnlag som ligger til grunn for standardbyggene DFØ kravstilling og BREEAM-Nor v6.1, utarbeidet av Asplan Viak, har blitt benyttet til å beregne FutureBuilt ZERO-B verdier for materialer for kontor, småhus, sykehjem, forretning/næring, skolebygg, boligblokk. Utslipp fra typisk materialbruk for flerbrukshall er beregnet av Reduzer. For resterende bygningstyper er valgt ut nærmeste liknende bygningstype fra de bygningstypene ovenfor. Deretter er det lagt til normverdier for hvor mye kjeller hver bygningsype trenger, og materialmengder for denne uoppvarmede kjelleren kommer også fra DFØ kravstilling. Levetider for respektive bygningskategori er brukt iht. NS3720/G2:2024. Kriterieverdiene for materialer er satt 50% lavere enn disse beregnede verdiene.

Materialkrav VVS-installasjoner: Utslipp fra typisk materialbruk for VVS-installasjoner er funnet gjennom FoU-prosjektet Grønn VVS. Grønn VVS sine modelleringer av konvensjonelle VVS løsninger for kontorbygg, skole og boligbygg er brukt for å finne standard materialmengder. Materialtyper- og mengder er deretter koblet sammen med representative utslippsfaktorer for å beregne et samlet utslipp i livsløpsmodulene A1-A3 og A4. For å beregne referansenivåer for VVS-installasjoner for øvrige bygningskategorier utover kontor, skole og boligbygg, ble det i konsultasjon med fageksperter innen VVS fastsatt faktorer for å estimere omfang og utslipp av VVS-anleggene basert på de modellerte bygningskategoriene. Vurderingen ble gjort både i forhold til hvilken av de tre modellbyggene (e.g. kontor) som var mest representative for et system (e.g. brannslokking), i tillegg til hvilken tallmessige faktor som skulle benyttes. Levetider for respektive bygningskategori er brukt iht. NS3720/G2:2024. Metoden for å beregne referansenivået for materialbruk i energisentralen avviker noe fra metoden brukt for øvrige tekniske installasjoner. Beregningen er utført av Reduzer, hvor mengder og størrelser ble estimert av eksperter for hver enkelt bygningstypologi. Luft-vann varmepumpe ble valgt som referansescenario, som sikrer konsistens med FutureBuilt nZEB, som benytter samme referanse for energiutslipp.

Materialkrav grunn og fundamenter: kommer

Byggeplassutslipp: kommer

Energikrav: FutureBuilt nZEB kriterier ligger til grunn for energibruk for de ulike bygningstypene.

Totalkriteret: er summen utslipp fra energi levert bygget i drift, energibruk på byggeplass, materialbruk bygning, materialbruk VVS-installasjoner, og grunn og fundamenter. Disse er også oppgitt hver for seg for at de kan brukes som veiledende verdier, mens det kun er totalkriteriet som angir kravsnivået. Tidligere versjoner av ZERO-B har to separate krav, et materialkrav og et energikrav, i tillegg til totalkriteriet. Før var det lagt på 10% påslag for økt fleksibilitet. Dette utgår når det kun er totalkriteriet man måles opp mot, men det skal fortsatt gjøres tiltak i alle elementene totalkriteriet består av.

Spesialtilfeller

Enkelte bygninger, som til eksempel rehabiliteringsprosjekter, bygninger med kulturhistorisk bevaringsverdi, eller bygninger som ikke naturlig kan klassifiseres under noen av de tretten oppgitte kategorier for bygningstyper, kan kvalifisere for unntak fra kriterienivåene og/eller andre spesifikke krav. Dette gjøres i samråd med og etter godkjenning fra FutureBuilt.

Tilleggskriterier

Som beskrevet over i Hovedkriteriet skal FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha minimum 50 prosent lavere klimagassutslipp fra materialbruk, byggefase og energibruk i drift, enn Paris-kravene. Dette gjelder for de bygningsdelene som er oppgitt i Tabell B.1 med hovedfasene beskrevet i Tabell B.2. I tillegg til dette skal forbildeprosjektene oppnå følgende tilleggskriterier som beskrevet her. Tilleggskriteriene etterstreber utslippsfri byggeplass med utslippsfri massetransport, samt dokumentasjon av øvrige bygningsdeler.

Byggeplass

For aktiviteter på byggeplassen er det separate tilleggskriterier for energibruk og massetransport.

Energibruk byggeplass

For energibruk på byggeplassen gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Utslippsfri byggeplass

Fra 2025 skal all energibruk på byggeplassen være utslippsfri.

FutureBuilt forbildeprosjekter skal fra 2025 ha utslippsfrie byggeplasser. Med utslippsfri byggeplass menes at det ikke er direkte utslipp fra energibruk. Energibæreren/forsyningen kan likevel ha utslipp i tidligere ledd av produksjonskjeden, for eksempel i produksjon av elektrisitet som forsynes fra nett eller biogass som produseres av husholdningsavfall og transporteres til byggeplass.Energibærere som inngår i denne definisjonen er elektrisitet, fjernvarme, hydrogen og biogass.

Elementer som inngår for utslippsfri byggeplass er:

1. Tomtebearbeidelse: Energibruk til tomtebearbeidelse fra anleggsmaskiner i forbindelse med klargjøring av tomt og byggegrop. Utslipp i forbindelse med grunn og fundamenter er inkludert i dette tilleggskriteriumet. Tilleggskriteriumet omfatter kun det som gjøres i tilknytning til bygget.
2. Byggarbeider: Energibruk på byggeplassen som medgår til bygging (annleggsmaskiner, byggtørk og liknende) og avhending av eksisterende bygningsmasse.

Massetransport byggeplass

For massetransport fra byggeplassen gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Massetransport

Fra 2025 skal all massetransport gjøres med elektrisitet, biogass og/eller hydrogen.

Elementer som inngår er transport av masser (fyllmasser, løsmasser og utomhuselementer som vekster, jord og liknende), avhending av eksisterende byggematerialer og transport av overskuddsvarer, kapp og svinn som fraktes ut av tomten til avfallsbehandling. All transport av masser skal beregnes med reell avstand til endestasjon, enten deponi, avfallstasjon eller til ombrukslager/donorbygg. Transport av nye byggevarer inn til bygget er ikke inkludert, men det oppfordres til å etterspørre utslippsfrie leveransemetoder også her, noe som vil ha positiv innvirkning på klimagassregnskapet.

Beregning for øvrige bygningsdeler

For beregning av øvrige bygningsdeler gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Beregning øvrige bygningsdeler

Det skal utføres klimagassberegninger for øvrige bygningsdeler som dokumenteres og innrapporteres til FutureBuilt.

For øvrige bygningsdeler og -komponenter som ikke inngår i kravsnivå i hovedkriteriet (se Tabell B.1), skal det likevel utføres en så fullstendig beregning som mulig. Det skal oppgis hvor komplett beregningen er, og beregningene skal innrapporteres i en egen digital portal. Etter hvert som bransjen (og vi) får erfaringsdata fra flere bygningsdeler/komponenter vil disse bli inkludert i kravsnivået ved kommende revisjoner av FutureBuilt ZERO-B, som vist i figur B.2. Det anbefales at det bestilles dokumentasjon og beregnes utslipp fra leveranselister for bygningsdel 4 og 5. Dette kan gjøres i fasen "som bygget".

Bygningsdeler som skal rapporteres for	Bygningsdeler	Beskrivelse
Tekniske installasjoner	4, 5	Minimum 5 EPD-er fra hver av følgende temaer: El/IT, automatikk.
Fast Inventar	27	Så komplett som mulig.
Utomhus	726, 727, 73, 74, 75, 78	Alt som tilhører bygget og er betalt for av prosjektet, uten dobbelttelling med ZERO-Landskap eller eksteriør betalt separat.
Annet	6	Det skal gjøres prosjektspesifikke vurderinger rundt hvilke som har relevans og betydning for bygget, og disse skal tas med.

Planleggingsverktøy og dokumentasjon

Klimagassberegninger skal anvendes både som et planleggingsverktøy i prosjektutvikling og prosjektering, og som dokumentasjon på oppnådde resultater i henhold til FutureBuilts kvalitetskriterier. Dette innebærer at det må utvikles klimagassbudsjetter som en løpende del av prosjekterings- og beslutningsprosessen knyttet til mulighetsstudier, skisseprosjekter, forprosjekt og detaljprosjekt.

Klimagassberegninger som dokumenterer måloppnåelse, skal leveres til FutureBuilt ved følgende tre milepæler:

1. Avslutning av forprosjekt (som prosjektert)
2. Ved ferdigstillelse (som bygget)
3. To år etter ferdigstillelse (i drift)

I tidligfase/forprosjektfase (1) skal klimagasseffekten av alle løsninger og tiltak som foreslås fortløpende beregnes og aktivt brukes for å sammenligne foreløpige beregninger med det opprinnelige budsjettet. På denne måten vil det framkomme om løsningene er tilstrekkelige for å nå kravsnivået og man vil tidlig kunne identifisere om konseptene man prosjekterer inn leverer på det ambisjonsnivået man ønsker å oppnå. I tidligfase skal det i hovedsak benyttes generiske utslippsdata for bygningskomponenter og -deler. Dersom det foretas valg av materialtyper og eventuelt produkter skal det brukes produktspesifikke data (EPD-data).

Ved ferdigstilling/som bygget (2) skal det i størst mulig grad anvendes EPD-data eller tilsvarende for de faktiske produktene som er benyttet. For øvrig gjelder alle andre krav til beregning, dokumentasjon og datakvalitet gitt i NS 3720.

Etter to års drift (3) skal klimagassregnskapet oppdateres med beregninger basert på målt energibruk.

Beregningsresultater ved de tre rapporteringspunktene som prosjektert, som bygget og i drift, skal innrapporteres i en egen digital portal både i tall og forklarende tekst.

Resultatene skal legges inn oppdelt på livsløpsfaser og beregningsmodulene (A-D). Samlet sett gir det grunnlag for å dokumentere om ambisjonene i prosjektet er oppnådd og vises som:

• Totalt tonn CO₂e
• kg CO₂e per m² oppv.BRA og kg CO₂e per m² oppv.BRA/år for:
  • sum materialer og energi
  • materialer
  • energi i drift
• kg CO₂e per person/år for sum materialer og energi

Tilleggsdokumentasjon

I tillegg til å levere beregning og dokumentasjon på at hovedkriteriet er oppfylt, skal følgende utslipp også beregnes og/eller dokumenteres for de separate tilleggskriteriene:

• Alle informasjonsmoduler som inngår i krav til «avansert beregning med lokalisering» i NS 3720 (punkt 7.7) skal beregnes og dokumenteres.
• For tekniske installasjoner i bygget (bygningsdelsnummer 31-69) skal det innhentes EPD’er for minimum 5 produkter fra hver av følgende temaer: Varme, Ventilasjon, Sanitær, El/IT. De resulterende utslippene skal beregnes og rapporteres.
• Utslippene for disse tilleggskriteriene skal på lik linje med hovedkriteriene teknologi- og tidsvektes i henhold til FutureBuilt ZERO-metodikken.
• Det skal dokumenteres hvilke levetider på bygningskomponenter som er benyttet i klimagassberegningen med begrunnelse for valget som er tatt, dersom det fraviker fra levetidene som er definert som standard levetider NS3720/G2:2024.
• Det skal dokumenteres underlag for beregninger av energibruk og oppfyllelse av nZEB nivå i henhold til FutureBuilts nZEB definisjon.
• Underlag beregninger for materialer
• Underlag beregninger for transport til og fra byggeplass.

Vedlegg A. Bygningsdel 3: VVS-installasjoner

Arbeidet med å inkludere VVS-installasjoner i ZERO-B bygger på kunnskap fra forskningsprosjektet Grønn VVS, og metodikken tilpasset VVS-installasjoner er utviklet av Multiconsult, Reduzer og FutureBuilt. Resultatene av arbeidet er gjengitt i dette vedlegget, men rapporten "Metode for inkludering av VVS-utstyr i ZERO-B" kan oversendes i sin helhet ved forespørsel til FutureBuilt.

Metoden bak referansenivåene

Referansenivåene tar utgangspunkt i FOU Grønn VVS sitt arbeid med utviklingen av ett modellbygg for kontor og ett modellbygg for skole, med konvensjonelle VVS-løsninger representative for dagens praksis. I tillegg ble det utviklet en boligblokk for å få et større mangfold i underlaget.

Modellbyggene ble videre brukt som nivå for dagens praksis (Paris-kurven 2023), med faktorisering for å komme frem til kravsnivået for de 10 andre bygningskategoriene.

Underlag for energisentralen er komplettert av Reduzer med estimerte størrelser, ved hjelp av eksperter for hver enkelt bygningstypologi. Løsningen som ligger til grunn som referansecenario for beregningen er en uft-vann varmepumpe. Dette sikrer konsistens med FutureBuilt nZEB, som benytter samme referanse for energiutslipp. Energisentralen er lagt in i bygningsdel 32 og 37, men kan i andre prosjekter også fordeles på bygningsdel 35.

Om faktoriseringen

I konsultasjon med fageksperter innen VVS-faget ble det fastsatt faktorer for å estimere omfang og utslipp av VVS-anleggene, basert på de modellerte bygningskategoriene. Vurderingen ble gjort både i forhold til hvilken av de tre modellbyggene (e.g. kontor) som var mest representative for et system (e.g. brannslokking), i tillegg til hvilken tallmessige faktor som skulle benyttes.

Benyttede koblinger (mot modellert bygningskategori) og faktorer for de ulike bygningskategoriene er vist i Tabell VVS.1.

Bygningsdel	Basert på	Småhus	Boligblokk	Barnehage	Skolebygg	Kontor	Universitet/høyskole	Sykehus	Sykehjem	Hotell-bygning	Idretts-bygning/flerbrukshall	Forretning	Kultur-bygning	Lett industri/verksted
31.Sanitær	Skole	1	1.4	1	1	0.75	1.2	2	2	2	1.4	0.75	0.75	1
32.Varme	Kontor	0.8	1	1.2	1	1	1	1.2	1.2	1.2	0.8	0.8	0.8	0.8
33.Brannslokking	Kontor	0.2	0.45	1.5	1.3	1	1.3	2.45	1	1	1.7	1.7	1.7	1.7
36.Luftbehandling	Skole	0.1	0.1	1	1	0.7	1	1.7	1	1	1.0	1.3	1.0	1.0
37.Komfortkjøling	Kontor	0	0	0	1	1	1	1	0	1	0.0	1.2	0.8	0.8

Omfang

Følgende bygningsdeler skal inkluderes i klimagassberegningene for VVS-installasjoner i FutureBuilt ZERO-B, med mål om 50% utslippsreduksjon i henhold til ZERO-B sitt hovedkriterium:

• 31 Sanitær
• 32 Varme
• 33 Brannslokking
• 35 Varmepumper og kjøleinstallasjoner (deler med prosess utgår)
• 36 Luftbehandling
• 37 Komfortkjøling
• (39 Andre VVS- installasjoner)

Detaljer omfang

Bygningsdel 34 Trykk og gass, 38 Vannbehandling samt deler av 35 som går på prosess, utgår. Det er viktig å belyse at utslippet fra energikilden til bygningen skal inkluderes i beregningen, som eksempelvis undersentral til fjernvarme, varmepumpe inkludert energibrønner, kjølemaskin etc.

Utstyr og rør ut fra fordelerskap: I Grønn VVS sitt grunnlag for kravsnivået i ZERO-B mer detaljert enn hva som vanligvis utføres i konvensjonell prosjektering. Normalt modelleres fordelerskap, men ikke innholdet i fordelerskapet, slik som rørfordeler samt rør ut til utstyr/gulvvarme. Rørfordeler og rør til utstyr/gulvvarme skal inkluderes i klimagassberegningen, men kan legges in som et estimat på mengder.

Sanitærutstyr som porselen: Servanter og toalett samt blandebatterier, armaturer og vasker er inkludert i kravsnivået. Det er en leveranse som rørlegger leverer og dermed er en VVS-leveranse, men VVS-ingeniøren modellerer det vanligvis ikke. Men dette skal med i beregningen.

Automatikk: Automatikk utelates, inkludert vann- og energimåler.

Regneregler for VVS-installasjoner

Materialmengder og utskiftnigner
Kravsnivået for VVS-installasjoner er beregnet med de nylig reviderte levetidene i henhold til NS 3720:2018/G2:2024. Ved avvik fra disse skal dette dokumenteres og godkjennes av FutureBuilt. Levetid er i utgangspunktet ikke gyldig dokumentasjon for endring av levetid.

Materialgjenvinning
Ved beregning av utslipp fra avfallshåndteringen av VVS-installasjoner skal Tabell M.2 Avfallshåndtering benyttes.

Veiledende verdier for VVS-installasjoner

FutureBuilt sin Paris-kurve for VVS installasjoner med utgangspunkt i 2023 er vist per bygningsdel og livsløpsmodul i tabell VVS.4 og tabell VVS.5. Det veiledende kravsnivået for VVS-installasjoner i FutureBuilt ZERO-B v3.1 vil dermed være 50% av dette, i tillegg til eksisterende materialkrav og energikrav.

Tabell VVS.4: Referansenivå for VVS fordelt på bygningsdeler

Bygningstype	Sanitær (31)	Varme (32)	Brannslokking (33)	Luft-behandling (36)	Komfort-kjøling (37)	Total
Barnehage	3,8	9,4	9,2	39,4	0,0	61,8
Forretning	6,9	15,0	24,5	123,6	3,8	173,9
Hotell-bygning	6,9	12,5	13,9	52,7	2,4	87,2
Idretts-bygning/flerbrukshall	7,0	12,5	13,9	52,7	1,1	87,2
Kontor	6.0	12.4	13.9	52.7	0.3	80.2
Kultur-bygning	3.7	9.0	13.9	52.7	2.4	81.9
Lett industri/verksted	5.0	8.0	13.9	52.7	1.7	81.9
Skole	3.8	12.6	1.5	52.7	0.3	80.2
Småhus	3.8	12.6	1.5	52.7	0.3	80.9
Sykehjem	10.0	11.0	20.1	89.6	2.7	84.5
Sykehus	10.0	11.0	20.1	89.6	2.7	84.5

Tabell VVS.5: Pariskurven for VVS fordelt på bygningsdeler

Bygningskategori	A1-A3	A4	A5	B1	B4	C2	C3	D	Total
Barnehage	56,0	1,3	1,3	0,0	6,4	0,0	0,0	-3,6	61,7
Forretning	68,5	1,5	1,5	0,0	117,7	0,0	0,0	-15,5	173,9
Hotell-bygning	59,8	1,4	1,3	0,0	30,2	0,0	0,0	-6,4	86,3
Idretts-bygning/flerbrukshall	60,1	1,4	1,4	0,0	31,0	0,0	0,0	-6,8	87,2
Kultur-bygning	56,5	1,3	1,3	0,0	28,6	0,0	0,0	-5,9	81,9
Lett industri/ verksted	56,7	1,3	1,3	0,0	28,6	0,0	0,0	-5,8	82,2
Skole	55,3	1,3	1,1	0,0	28,2	0,0	0,0	-5,7	80,2
Småhus	18,1	0,5	0,5	0,0	5,9	0,0	0.0	-2,5	21,6
Sykehjem	57,3	1,3	1,2	0,0	29,9	0,0	0,0	-6,3	83,6
Sykehus	91,9	2,1	2,1	0,0	46,2	0,1	0,0	-9,1	133,3
Universitet/høyskole	58,0	1,3	1,3	0,0	30,3	0,0	0,0	-6,5	84,5
Kontor	42,8	1,0	1,0	0,0	70,4	0,0	0,0	-9,3	105,9
Boligblokk	20,3	0,5	0,4	0,0	3,5	0,0	0,0	-1,8	22,9

Vedlegg B. Bygningsdel 21: Grunn og fundamenter

Bakgrunn
Grunn og fundamenter ble inkludert i ZERO-B v3.0 som en del av tilleggskriteriene, med et separat krav om 50% utslippsreduksjon fra en referanse med standardløsning og materialer tilpasset prosjektets grunnforhold. Grunn og fundamenter er dermed blitt en del av kravsnivået for ZERO-B, fra og med versjon 3.1. I ZERO-B v3.1 skal kravsnivået beregnes i kalkulatoren i ZERO-Portalen, og tilpasses bygningskategori og grunnforhold. Dette vedlegget gjengir den nødvendige metodikken og regneregler for beregning av grunn og fundamenter i ZERO-B. Metoden og underlaget kan oversendes i sin helhet ved forespørsel til FutureBuilt.

Hovedkriterium

Utslippskriteriet for grunn og fundamenter inngår i kravsnivået for ZERO-B som må oppnås for alle bygg.

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha 50 prosent lavere utslipp fra grunn og fundamenter enn beregnet referanseverdi. Referanseverdi er det utslippet et prosjekt ville hatt om det ble bygget med standard materialvalg og løsninger i 2020.

Metoden bak beregning av referanseverdi

Ved å beregne kravsnivået uavhengig av tomtens beskaffenhet vil alle prosjekter ha et insentiv til å jobbe for klimatiltak for grunn og fundamenter, uavhengig om utslipp fra grunn og fundamenter står for en liten eller stor del av bygningens totale utslipp. For prosjekter med svært krevende grunnforhold, er det egne beregningsregler, beskrevet under kapitlet for «Spesialtilfeller».

Fordi hvert enkelt prosjekt skal ha en tilpasset løsning for bransjestandard (maksimalt tillat utslipp blir da 50 % av dette) for grunn og fundamenter, må du først beregne referanseverdien. Referanseverdien er det FutureBuilt har definert til å være standard løsning og materialer for prosjektets grunnforhold.
Referanseverdien beregnes derfor for hvert enkelt prosjekt basert på de stedsspesifikke/tomtespesifikke grunnforhold og stabiliseringsbehov. For normale prosjekter inngår ikke utslipp fra energi i tilleggskriteriet for grunn og fundamenter, men i hovedkriteriet.

Hva som anses som standard materialvalg styres normalt av egenskaper som svarer til behovet (funksjon) og til lavest mulig pris. Tiltaksløsningene kan være en kombinasjon av redusert materialmengde og valg av materialtype, produkt og produsent.

	Betong	Stål	Isolasjon	Duk
Bunnplate	B35	Armering, 90 % resirkulert		Fiberduk
Fundament	B35	Armering, 90 % resirkulert	XPS
Peler	B20	Ø 130 mm, stålkjernepel

Følgende formler er underlaget for beregning av referanseverdi:

Referanse: Direktefundamentering

Detaljert formel

[kgCOe] = Mengde betong til fundament * utslippsfaktor betong

+ Mengde armering til betong * utslippsfaktor armering

+ Mengde isolasjon * utslippsfaktor isolasjon

+ Mengde duk*utslippsfaktor duk

Referanse: Direktefundamentering med bunnplate

Detaljert formel

= Mengde betong til fundament * utslippsfaktor betong

+ Mengde armering til betong * utslippsfaktor armering

+ Mengde isolasjon * utslippsfaktor isolasjon

+ Mengde duk * utslippsfaktor duk

Referanse: Pelefundamentering

Detaljert formel

= Mengde betong til fundament * utslippsfaktor betong

+ Mengde armering til betong * utslippsfaktor armering

+ Mengde isolasjon * utslippsfaktor isolasjon

+ Mengde duk * utslippsfaktor duk

+ Stål i peler * utslippsfaktor stål

+ Betong i peler * utslippsfaktor betong

Dersom prosjektet bruker spunt skal det i tillegg legges til følgende utslipp, uavhengig av fundamenteringsmetode:

Referanse: Spunt

Detaljert formel

= Mengde stål til spunt * utslippsfaktor stål

Metoden bak referansenivåene

For å lage formlene for referansenivået til et prosjekt, er det gått gjennom en rekke ulike faktiske prosjekter. De vanligste materialene ble definert, og skalert per kvadratmeter, dybde til fjell eller andre relevante parametere. Det er gjort skjønnsmessige vurderinger av bygningsingeniører (RIB) og geoteknikere (RIG) for hvilke materialer som er mest brukt i dagens løsninger. Dette er en forenkling. For flere av materialene er det benyttet gjennomsnittstall for byggene som er gjennomgått, og kan derfor oppfattes som en «urealistisk løsning».

Med fotavtrykk menes arealet hvor bygget møter terrenget. Det er tilsvarende BYA, men uten eventuelle oppstillingsplasser og andre tilhørende konstruksjoner.

Her følger en detaljert beskrivelse per material som inngår i referansenivået for et prosjekt:

Betong til fundamenter:
Mengde betong til fundamenter vil være direkte avhengig av valgt fundamenteringsløsning. Det vil erfaringsmessig være mindre betong i en direktefundamentert løsning uten bunnplate, enn med direktefundamentert løsning med bunnplate. For bygninger med peling vil det være enda mindre betong. Med bakgrunn i dette er det tre ulike formler for å finne betongmengde til fundamentene.

Direktefundamentering: Med utgangspunkt i eksempelprosjektene som er gjennomgått er det laget et gjennomsnitt med volum betong i fundamentet per BTA. formel kommer

Direktefundamentering med bunnplate: Med utgangspunkt i eksempelprosjektene som er gjennomgått er det laget et gjennomsnitt med volum betong i fundamentet per BTA. formel kommer

Pelefundamentering: Ved peling antas det at det er behov for en 300 mm tykk bunnplate. Bunnplaten dekker hele fotavtrykket til bygget og har antatt fasthetsklasse B35.

formel kommer

Armering:
Mengde armering er direkte avhengig av betongmengden til fundamenter. Armeringsmengde vil avhenge av betongens fasthetsklasse, funksjonskrav og en rekke andre byggetekniske parametere. Som et estimat er det satt 100 kg armering per kubikk betong.

formel kommer

Isolasjon:
Isolasjon til grunn og fundamenter er isolasjon under bunnplate eller rundt punktfundamenter. Denne isolasjonen vil erfaringsmessig være en type XPS. Isolasjon rundt yttervegger hører ikke til grunn og fundamenter, men til bygningsdel «23 Yttervegger». Mengden isolasjon vil avhenge av prosjektspesifikke valg som kjelleretasjer eller funksjonskrav til kjeller. Det vil også påvirkes av tomtespesifikke parametere, som frostfri dybde. Det vil ikke alltid være nødvendig med isolasjon for grunn og fundamenter.

Et estimat som legger seg mellom disse ytterpunktene er et anslag på 20 mm isolasjon under hele fotavtrykket til bygget. Dette er en skjønnsmessig antagelse gjort av bygningsingeniørene (RIB), for å balansere prosjektene som ikke trenger isolasjon mot eksempelvis boliger hvor det ofte trengs 35 mm XPS under hele bunnplaten.

formel kommer

Duk:
En duk brukes for å unngå at avrettingsmasse fester seg til underlaget for å unngå forstyrrelser fra svinn eller termiske bevegelser. Erfaringsmessig er dette en fiberduk som dekker byggets fotavtrykk mot grunn.

formel kommer

Spunt:
I tilfeller med krevende grunnforhold eller omkringliggende konstruksjoner kan det være nødvendig å stive av tomten med spunt for å sikre byggegropen. Spunt er en støttekonstruksjon. I teorien er spunt som regel kun midlertidig nødvendig under bygging, men i de fleste tilfeller blir spunten likevel permanent etterlatt i byggegropen.

Spunt består av stål, som er et svært utslippsintensivt materiale. Dersom en tomt trenger spunt vil det kunne være svært vanskelig å nå et utslippskrav som er etablert uten spunt. Samtidig vil en tomt som ikke trenger spunt kunne nå et utslippskrav som inkluderer spunting vesentlig lettere. Som et kompromiss vil de dynamiske kriteriene legge til spunt dersom det er nødvendig, men ekskludere det i utslippskravet dersom det ikke trengs.

RIG har skjønnsmessig vurdert spunten til å være gjennomsnittlig 11 m dyp. Spunten settes vanligvis mellom 1-3 m utenfor bygningskroppen. Som en forenkling er det antatt at bygningen er kvadratisk, slik at alle sidene av bygget er like lange. Deretter settes spunten en meter ut fra bygningskroppen. Det er erfaringsmessig antatt en tykkelse på 10 mm.

formel kommer

Stål til peling:
Bruk av stålkjernepeler (Ø 130 mm) legges til grunn. Referansestålet er antatt halvparten hulprofiler og halvparten valseprofiler, og inkluderer dermed stål både til stålrør og stålkjernepel. Mengden stål er avhengig av tyngden på bygget, som er proporsjonal med BTA, samt dybde til fjell. Mengdetall for peling er utarbeidet i forbindelse med et Enova-prosjekt i regi av Asplan Viak.

formel kommer

Betong til peling:
Det er behov for gysemasse til pelingen. Betongen antas å være fasthetsklasse B20 og er avhengig av tilsvarende parametere som stålkjernepelene. Mengdetall for peling er utarbeidet i forbindelse med et Enova-prosjekt i regi av Asplan Viak.

formel kommer

Spesialtilfeller: prosjekter som kan beregne sin egen referanseverdi

Det vil være enkelte prosjekter som ikke passer inn i kriteriesettet, og disse er definert som spesialtilfeller.

Spesialtilfeller vil si prosjekter med:

• Bygninger høyere enn 12 etasjer
• Bygninger som krever grunnforsterkning i form av kalkstabilisering eller lignende
• Bygninger i andre bygningskategorier enn A1-C2 [6] (dvs. ikke forretningsarealer)
• Bygninger utsatt for seismiske påvirkninger
• Bygninger med behov for stabilisering av grunnforhold, eksempelvis med motfylling For disse spesialtilfellene vil ikke referansetallene kunne gi gode utslippskriterier, fordi det enten blir for enkelt eller umulig å oppnå utslippsmålet gitt forholdene på tomta. Dermed vil ikke FutureBuilt sitt kriterium fungere som det skal, nemlig som et insentiv til å sikre faktiske utslippskutt. For disse spesialtilfellene skal prosjektet oppnå 50 % lavere utslipp enn beregnet, prosjektspesifikk referanseverdi.

Prosjekter som defineres som spesialtilfeller skal altså beregne sin egen referanseverdi, som deretter «oversettes» til utslippskravet prosjektet må klare for å svare ut kriteriesettet for grunn og fundamenter. Prosjektet skal altså definere de materialmengdene som er realistisk for prosjektets løsning selv. Materialvalg (f. eks betongkvalitet ol.) skal inkluderes som beskrevet for de definerte materialene og illustrert i Tabell B.gf.1. Utslippsfaktorene gitt i Tabell B.gf.3 skal benyttes for materialer. Dersom det benyttes andre materialer anses standard materialvalg som det som svarer til behovet (funksjon) til lavest mulig pris.

Energiforbruk for grunn og fundamenter skal inkluderes for spesialtilfeller, fordi en krevende byggegrop antageligvis vil føre til vesentlig høyere utslipp fra energibruk for grunn og fundamenter enn det som er inkludert i hovedkriteriet.

Prosjektet skal selv beregne og dokumentere referanseverdien og oppnådd reduksjon. Utslipp fra transport og energibruk på byggeplass skal inkluderes i sideberegningene for grunn og fundamenter. Tiltaksløsningene for utslippskutt kan være en kombinasjon av fundamenteringsløsning, redusert materialmengde og valg av materialtype, produkt og produsent. Det vil si at dersom prosjektet jobber med å redusere betongmengder fra tidligfase til som bygget, kan denne besparelsen telles inn som en reduksjon. Det samme gjelder om prosjektet velger å gå for en armering med lavere utslipp enn utslippsfaktoren oppgitt i Tabell B.gf.3.

Fra referansenivå til utslippskrav for materialer

FutureBuilt ZERO har et dynamisk kriterienivå som til enhver tid skal være 50 prosent lavere utslipp enn den til enhver tid estimerte "dagens praksis". Det betyr at kravsnivået skjerpes over tid. Referanseutslippet for grunn og fundamenter må derfor også justeres etter byggeår (ferdigstilling). Dette gjøres ved å gange beregnet referanseutslipp med justeringsfaktoren i Tabell B.gf.2. Resultatet blir prosjektets kriterienivå for grunn og fundamenter.

År	2020	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	2048	2049	2050
Faktor	50,00%	47,21%	44,60%	41,99%	39,37%	36,76%	34,15%	31,53%	28,92%	26,31%	23,69%	22,65%	21,78%	20,73%	19,69%	18,64%	17,77%	16,72%	15,68%	14,81%	13,76%	12,72%	11,67%	10,80%	9,76%	8,71%	7,67%	6,79%	5,75%	4,70%	3,66%

Dokumentasjon

For grunn og fundamenter er det ønskelig å levere material- og energimengder for tresifret bygnignsdelsnivå, hvis mulig. Datagrunnlaget fra prosjektene vil bidra til å gi et bedre kriteriesett ved neste revisjon.

Detaljert bakgrunnsinformasjon

Utslippsfaktorer For å beregne utslippet til referansen benyttes utslippsfaktorer som regnes som dagens praksis (bransjestandard) i 2020. De justeres deretter etter byggeår for å tilpasse seg teknologisk utvikling etter FutureBuilt-kurven. Utslippsfaktorene, presentert i tabellen under, tilsvarer tallene som ligger til grunn for [BREEAM-NOR v6.0] (https://byggalliansen.no/sertifisering/om-breeam/manual-verktoy-og-hjelp/breeam-nor-manual-og-verktoy/ #1646040257139-06f63e7f-55e5 'Grønn Byggallianse, «BREEAM-NOR v6.0 - Teknisk manual,» BREEAM NOR, 2022.')-nivåene og DFØ sine referanseverdier. I tillegg er utslippstall for [lavkarbonbetong klasse B](https://murbetong.no/wp-content/ uploads/2016/03/1502-lavkarbonbetong.pdf 'Norsk Betongforening, «NB 37 Lavkarbonbetong,» 2020.') benyttet. Disse utslippsfaktorene kan også benyttes for å lage egne referanser i prosjekt som har spesialtilfeller.

Materialer	Verdi	Enhet	Kilde
Betong	190	kg CO2e/m³	B20, Lavkarbonbetong klasse B (NB37)
Betong	280	kg CO2e/m³	B35, Lavkarbonbetong klasse B (NB37)
Armering	0,67	kg CO2e/kg	Armeringsstål (90 % resirkulert)
Isolasjon	186	kg CO2e/m³	Gjennomsnitt av 5 EPD-er
Fiberduk	1,24	kg CO2e/m²	EPD-31398
Spunt	0,97	kg CO2e/kg	NEPD-2660-1363-NO
Peling	2,2	kg CO2e/kg	Strukturelle stålprofiler (60 % resirkulert)

For grunn og fundamenter er det ikke praktisk å stille et felles kravsnivå for alle bygg, fordi det for prosjekter med gode grunnforhold vil være enkelt å nå kravet mens for prosjekter med dårlige grunnforhold vil være tilnærmet umulig å nå kriteriet. For å stimulere til utslippsreduksjon for alle forbildeprosjekter, har vi derfor laget et dynamisk kriteriesett som tar hensyn til tomtens grunnforhold og bygningens premisser. Ved at prosjektet bruker kjente variabler som BTA, fotavtrykk og dybde til fjell, skal det være mulig for de fleste prosjekter å nå kriteriene dersom de iverksetter ambisiøse og effektive klimatiltak. Dette kaller vi for å lage en "prosjektspesifikk referanseverdi". Den prosjektspesifikke referanseverdien tar utgangspunkt i om prosjektet skal ha direktefundamentering, direktefundamentering med bunnplate eller pelefundamentering. Spunt legges til i tillegg, dersom det er nødvendig på tomten.

Mer detaljert beskrivelse kommer senere.

Om denne siden

Denne siden viser nyeste revisjon av FutureBuilt ZERO-B v3.1. For mer informasjon om revisjonen, se Revisjon ZERO-B v3.1.

Grunnleggende ZERO-B-metodikk er utarbeidet av Eirik Resch (Reduzer), Eivind Selvig (Civitas), Reidun Åsen Vadseth, Nora Holnd Hay og Stein Stoknes (FutureBuilt), med referansegruppe bestående av representanter fra Sintef, Multiconsult, Asplan Viak, Skanska, EBA, Entra, GBA, NTNU, Rambøll, Hent og Context.

Metoden for VVS-installasjoner er utarbeidet av av Anna Marwig, Anders Reinertsen Liaøy og Simon Utstøl (Multiconsult), Herman Rinholm (Reduzer) og Nora Holand Hay (FutureBuilt).

Metoden for grunn og fundamenter som er utarbeidet av Ingvild Vaadal, Vegard Selvåg Ulvan, Helene Sedal, Jostein Heggebø, Even Øiseth, Beatriz Almarza og Stein Myhre (Rambøll)

På denne siden gis en oversikt over kriteriene som må oppfylles i ZERO-B, det faglige grunnlaget, og prinsippene og logikken som ligger bak de valg som er tatt. Beregningsmetodikk er ikke beskrevet her, men finnes under felles Regneregler for ZERO-metodikken.