Sammenligning med Norsk Standard for klimagassberegninger av bygg - NS 3720

NS 3720 beskriver en beregningsmetode for klimagassberegninger for bygg, og gir i mindre grad faste systemgrenser og fremgangsmåter, slik som FutureBuilt ZERO. NS 3720 legger opp til å inkludere mest mulig i omfanget, men gir samtidig fleksibilitet til å avgrense systemgrensene til å samsvare med formålet for beregningen. For eksempel angir NS 3720 mulige omfang for beregningene, men sier ikke definitivt hva som skal inkluderes eller ikke, og gir i tillegg rom for vurdering av ulike scenarier. Dermed vil omfang og metodikk kunne variere mellom analyser, som gjør det utfordrende å sammenlikne direkte. Det er mer hensiktsmessig å snakke om hva NS 3720 omtaler og angir retningslinjer for, heller enn hva som vil være med og ikke i en analyse.

FutureBuilt ZERO er en fast beregningsmetodikk med faste systemgrenser, som bygger på NS 3720. På grunn av de faste systemgrensene vil FutureBuilt ZERO i mange tilfeller inkludere flere utslippskilder og livsløpsmoduler enn andre NS 3720 beregninger. FutureBuilt ZERO er som sådan et spesifikt scenario under NS 3720. Det er likevel noen avvik i metodikk; FutureBuilt ZERO:

• benytter dynamisk LCA. NS 3720 benytter statisk LCA i hovedscenariet, men åpner for å i tillegg vurdere vekting av tidspunkt for utslipp (dynamisk LCA).
• inkluderer kompenserende effekter fra ombrukbarhet og eksportert energi i hovedresultatet, mens NS 3720 betrakter disse som tilleggseffekter i modul D.
• betrakter opptak av biogent karbon i nyvekst som en konsekvens av hogst, mens NS 3720 definerer opptak biogent karbon som å ha skjedd før hogst.
• allokerer forbrenningsutslipp i fjernvarmeanlegg (energigjenvinning) mellom avfallsektoren og energisektoren, mens NS 3720 allokerer alle utslipp fra energigjenvinning til avfallssektoren.
• inkluderer fremtidig teknologiutvikling for alle utslippskilder, mens NS 3720 kun har teknologiutvikling for elektrisitet.

I resten av kapittelet sammenliknes hvert kapittel fra hovedteksten med NS 3720.

Tidspunkt for utslipp og teknologiutvikling

Tidsvekting

omtales i kap. 6.6, 7.6.3, og A.2 av NS 3720

I NS 3720 skal det utføres følsomhetsanalyse for å undersøke hvordan variasjoner i datagrunnlag og valg av forutsetninger påvirker beregningene. Det gis et eksempel på en slik følsomhetsanalyse:

“Det kan blant annet undersøkes hvordan andre tidshorisonter for beregning av globalt oppvarmingspotensial eller vekting av tidspunkt for når utslippene skjer i bygningens livsløp, påvirker resultatene.”

I FutureBuilt ZERO inngår en vekting av tidspunkt for utslipp i hovedscenariet, hvor vektingen skjer iht. det globale oppvarmingspotensialet som konsekvens av utslippene i løpet av en 100 års periode etter byggestart (dynamisk LCA).

Teknologivekting

*omtales i kap. 6.5 av NS 3720.

NS 3720 legger til grunn en teknologisk utvikling for utslippsfaktor for elektrisitet (“elfaktor”), der elektrisitetsnettet går mot nullutslipp i 2050. Den nøyaktig samme metodikken 22 (Scenario 2: EU28+NO) brukes for å beregne elfaktorene i FutureBuilt ZERO, og er oppgitt for hvert fremtidige byggeår. En slik antakelse om fremtidig teknologisk utvikling er i FutureBuilt ZERO utvidet til å gjelde også andre energikilder, og produksjon, transport, og avfallshåndtering av materialer. Dette åpner NS 3720 for å gjøre gjennom scenarier. I NS 3720 anvendes scenarier til å undersøke antakelser om hva som vil skje frem i tid. Det gis et eksempel på et slikt scenario:

“Alternative scenarier som tar hensyn til teknologisk utvikling i strøm- og varmeproduksjon eller i sammensetningen av kjøretøyparken, kan vurderes der det er hensiktsmessig. Dette vil kunne påvirke blant annet nivå og valg av utslippsfaktorer som ligger til grunn for beregningene av de ulike alternativene.”

og

“Alternative scenarier for teknologisk utvikling i kjøretøyparken kan vurderes.”.

Energibruk i drift

For elektrisitet til energibruk i drift er teknologifremskrivingen lik. Eneste forskjell fra NS 3720 er tidsvektingen.

For fjernvarme er det en forskjell da det brukes en 50/50 allokering mellom avfallsektoren og fjernvarmeproduksjon, for den delen av energimiksen i fjernvarme som kommer fra avfallsforbrenning. I NS 3720 er alle utslipp allokert til avfallsektor og utslippsfaktor for avfallsforbrenningsandelen i fjernvarme er derfor null. Begge metodene benytter gjennomsnittlig energimiks over levetiden, mens FutureBuilt ZERO har en teknologiutvikling i tillegg. For bioenergi er det i FutureBuilt spesifisert en dynamisk LCA metodikk som skal anvendes. NS 3720 henviser til utslippsfaktorer fra Fornybardirektivet fra 2009.

Utslipp fra materialbruk

Produksjon og transport

omtales i kap. 7.3 av NS 3720

NS 3720 inkluderer transport av avfall til avfallshåndtering (modul C2), dette er ikke med i FutureBuilt ZERO. Det forekommer ingen flere avvik fra NS 3720

Byggeplass

omtales i kap. 7.3 av NS 3720

På lik linje med NS 3720 skal klimagassutslipp som skyldes kapp og svinn på byggeplass tilordnes modul A5, der utslipp knyttet til produksjon, transport og avfallshåndtering inkluderes. NS 3720 inkluderer

“transport av materialer, masser og utstyr til og fra byggeplass”

hvor FutureBuilt ZERO kun inkluderer transport av materialer, til byggeplass. NS 3720 inkluderer

“mobile og stasjonære arbeidsmaskiner inklusive drivstoff brukt på byggeplass”

hvor FutureBuilt ZERO kun inkluderer utslipp fra drivstoff brukt av arbeidsmaskiner (i tillegg til all annen energibruk på byggeplass). NS 3720 inkluderer

“energibruk til oppvarming, kjøling, herding, uttørking, belysning etc. på byggeplass”

som også inkluderes i FutureBuilt ZERO. NS 3720 inkluderer produksjon, transport og avfallshåndtering av kapp og svinn, emballasje og annet avfall.” hvor FutureBuilt ZERO kun inkluderer kapp og svinn, ikke emballasje og annet avfall.

Avfallsforbrenning

omtales i kap. 6.3 og 7.4 av NS 3720

NS 3720 omtaler avfallshåndtering som helhet, og inkluderer alle aktiviteter fram til avfallet slutter å være avfall. I FutureBuilt ZERO er kun avfallsforbrenning inkludert. På lik linje med standarden skal avfallshåndtering også i FutureBuilt ZERO belastes den informasjonsmodulen der avfallet oppstår. NS 3720 sier videre at

“Det skal utarbeides scenarioer for sluttbehandling av ulike typer avfall basert på relevant statistikk for behandling av avfall fra byggeaktivitet og dagens teknologi for de ulike typene sluttbehandling.”

FutureBuilt ZERO spesifiserer ett slikt scenario som skal benyttes: gjennom bygningens levetid forekommer teknologiutvikling på avfallsforbrenningen, en 23 avtakende andel av avfallet går til avfallsforbrenning, og energigjenvinning godskrives gjennom 50/50 allokering mellom avfallsektor og energisektor.

Karbonopptak

Biogent karbon

omtales i kap. 7.4 av NS 3720

NS 3720 beskriver at

“Biogent karbon som er bundet og lagret i produkter, rapporteres i henhold til produktkategoriregler angitt i NS-EN 16485, dvs. i den modulen (A–C) der bindingen skjer, eller der utslipp av lagret karbon skjer. Biogent karbon skal også rapporteres separat.”

FutureBuilt ZERO anvender en annen metodikk der binding skjer som en konsekvens av (altså etter) hogst. I FutureBuilt ZERO tas det hensyn til den midlertidige lagringseffekten av biogent karbon i bygningsprodukter. Binding og utslipp rapporteres (på lik linje med standarden) i den modulen der de skjer. Grunnet tidsvektingen i FutureBuilt ZERO, og siden utslipp ofte skjer mange år etter binding, vil en ofte ende opp med en positiv klimaeffekt for biogent karbon. Denne positive klimaeffekten begrenses i FutureBuilt ZERO.

Karbonatisering av sement

omtales i kap. 7.4 av NS 3720

NS 3720 beskriver at

“Karbon som opptas i produktene, slik som ved karbonatisering av sementbaserte produkter, skal inkluderes i beregningene. Opptak beregnes som gitt i NS-EN 16757 for modulene B1, C3 og C4 samt modul D.”.

FutureBuilt ZERO inkluderer disse effektene kun i byggets levetid, altså i modul B1.

Avvergede utslipp

Ombruk

omtales ikke i NS 3720

Ombruk av tidligere brukte bygningsmaterialer omtales ikke av NS 3720. FutureBuilt ZERO definerer en enkel metodikk som kan benyttes for å anslå denne effekten.

Ombrukbarhet

omtales i kap. 6.3 og 7.4

NS 3720 beskriver at

“Konsekvenser knyttet til ombruk, resirkulering og energigjenvinning utenfor systemgrensen for analysen kan beregnes i modul D, og resultatet i modul D skal rapporteres separat.”,

mens konsekvenser av ombrukbarhet inkluderes i hovedresultatene i FutureBuilt ZERO. Ombrukbarhet omtales også indirekte:

“Utslipp fra aktiviteter knyttet til riving/avhending av bygningen beregnes ved å utarbeide scenarioer for hva som kan ombrukes, materialgjenvinnes og energigjenvinnes, og for hva som blir til avfall (deponi), som spesifisert i NS-EN 15978.”.

I FutureBuilt ZERO spesifiseres krav til dokumentasjon for å betrakte materialer som ombrukbare, og en fremgangsmåte for hvordan en slik miljøgevinst skal beregnes.

Eksportert energi

omtales i kap. 7.5.2 av NS 3720.

Eksportert energi behandles likt i FutureBuilt ZERO, forutenom at fremtidig eksport av energi tillegges mindre vekt gjennom tidsvekting, og inngår i hovedresultatene.