Tidspunkt for utslipp og Dynamisk LCA

Alle fremtidige klimagassutslipp og opptak - de som skjer etter driftstart, vektes etter hvilket år de skjer. Jo lenger frem i tid utslipp/opptak skjer, jo lavere betydning får de i klimagassregnskapet. Det er to typer vekting: tidsvekting, og teknologivekting.

Tidsvekting

FutureBuilt ønsker å bidra til at de klimapolitiske målene nås, og da vil tidspunkt for utslipp, positive og negative (opptak), være avgjørende. Klimagasser varmer opp atmosfæren over tid, og jo lenger tid de er i atmosfæren jo mer oppvarming. I et uendelig tidsperspektiv vil effekten av å utsette utslipp jevnes ut, men i den begrensede tiden frem mot målene, vil tidspunktet være avgjørende. Alle fremtidige utslipp vektes derfor avhengig av hvilket år utslippene skjer. Dette gjelder positive, så vel som negative og avvergede utslipp.

Figur R.1 ovenfor viser tidsvektingsfunksjonen og noen eksempler på tidsfaktorer. Alle utslipp (og opptak), for alle utslippskilder vektes med denne funksjonen for hvert år i bygningens levetid. I år null, byggetidspunkt, er faktoren 1, og ved utskiftninger i f.eks. år 30 vil den være 0.77.

Beregning

Alle fremtidige utslipp og opptak vektes ved å gange med en faktor som avhenger av antall år etter ferdigstillelse. Faktoren beregnes ved funksjonen

hvor t er antall år etter ferdigstillelse. Tallverdier til direkte bruk er oppgitt i Tabell R.3.

Tabell R.3: Tidsfaktorer for bruk i beregningene. Alle fremtidige utslipp og opptak vektes med disse faktorene, hvor kollonnene representerer antall år etter ferdistillelse av prosjektet.

	0	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	18	19	20	21	22	23	24	25	26	27	28	29	30	31	32	33	34	35	36	37	38	39	40	41	42	43	44	45	46	47	48	49	50
Tidsvekting	1	0.99	0.99	0.98	0.97	0.96	0.96	0.95	0.94	0.94	0.93	0.92	0.91	0.91	0.9	0.89	0.88	0.87	0.87	0.86	0.85	0.84	0.84	0.83	0.82	0.81	0.8	0.79	0.79	0.78	0.77	0.76	0.75	0.74	0.73	0.73	0.72	0.71	0.7	0.69	0.68	0.67	0.66	0.65	0.64	0.63	0.62	0.61	0.61	0.6	0.59

Forenklet beregning

Alle fremtidige utslipp og opptak vektes ved å gange med en faktor som avhenger av fase.

Tabell R.4: Forenklet tidsfaktor, uavhengig av fase.

Utslipp	Tidsfaktor, snitt over driftsår	Tidsfaktor, sluttfase
Tidsfaktor	0.81	0.59

Detaljert beskrivelse av beregningene

Utslipp som skjer frem i tid vil i et 100 års perspektiv ha kortere tid på seg til å varme opp atmosfæren enn utslipp som skjer i dag. Den avtagende betydningen av utslipp beskrives her av funksjonen

(øverst i Figur R.2 nedenfor), som gradvis gir fremtidige utslipp mindre betydning basert på oppvarmingspotensialet i perioden, og ender til slutt opp på null etter 100 år. Funksjonen er basert på den dynamiske LCA metoden presentert i Levasseur et al. 2010, og den forenklede analytiske tilnærmingen til metoden som er publisert i Resch et al. 2021. Dette baserer seg på indikatoren Global Warming Potential 100. For en bygning med lang levetid der flere utslippsposter gir utslipp hvert år gjennom hele levetiden, er det metodisk inkonsekvent å ikke ta hensyn til disse tidsaspektene, da indikatoren GWP100 allerede har tidsaspektet innbakt for andre klimagasser enn karbondioksid. Dette er godt beskrevet i artikkelen Levasseur et al. 2010 som metoden her er bygget på. Klimagasser vil gradvis brytes ned i atmosfæren, og har derfor gradvis avtakende oppvarmingspotensial. Funksjonen anvendt her tar hensyn til dette.

Med antakelse om at utslippene/opptaket fra drift skjer jevnt over alle driftsårene, fra år 1-59, kan en anvende gjennomsnittet av denne kurven til å vekte totalen over denne perioden. En får da en tidsfaktor som ganges med totalen. Å anvende denne gjennomsnittsfaktoren er en forenkling, siden utslipp/opptak i virkeligheten ikke skjer helt jevnt over levetiden. For høyere presisjon anbefales det å anvende tidsvektingsfunksjonen direkte til å vekte utslipp i hvert enkelt år der utslippene skjer, eller anvende en gjennomsnittsfaktor som er vektet med tidspunkt og størrelse på de enkelte utslipp/opptak (se Resch et al. 2021, og Resch et al. 2020 for detaljer). For mange formål vil gjennomsnittsfaktoren være tilstrekkelig nøyaktig, men siden teknologiutviklingen fører til lavere fremtidige utslipp, vil ikke utslippene skje jevnt over levetiden, de vil avta. Det blir her ignorert at tidsfaktoren er en funksjon av teknologifaktoren. Bruk av den mer nøyaktige, årlige tidsvektingen vil føre til en tidsvektingsfaktor som ligger ~3-18% høyere enn disse gjennomsnittsfaktorene. For utslipp som ikke skjer over en periode, men som skjer i enkeltår anvendes faktoren for det spesifikke året. Faktorene for år 30 (utskifting av solcellesystemer) og år 60 (avfallshåndtering) er presentert under, sammen med gjennomsnittsfaktoren.

Teknologivekting

Over tid kan det forventes en reduksjon av utslipp relatert til produksjon av materialer på grunn av teknologisk utvikling blant annet i materialteknologi, produksjonsteknologi, gjenvinningsrate, transportteknologi, og elektrifisering sammen med en dekarbonisering av energinettet. Fremtidige utslipp fra materialproduksjon vektes derfor avhengig av hvilket år byggevaren skiftes ut.

Beregning

Fremtidige utslipp for materialproduksjon, materialtransport, og avfallsforbrenning vektes ved å gange med en faktor som avhenger av antall år etter ferdigstillelse. Faktoren beregnes ved funksjonen

hvor d er decay faktor (hvor raskt utviklingen skjer) og t er antall år etter ferdigstillelse.

Tabell R.5: Tabellen viser de ulike Decayfaktorene som brukes ved beregning av teknologivektingsfaktorene.

Utslipp	Decayfaktor
Materialproduksjon, generell	1%
Materialproduksjon, PV	3.7%
Materialtransport	1%
Avfallsforbrenning	1%

Ferdig beregnede tallverdier til direkte bruk er oppgitt i Tabell R.6.

Tabell R.6: Teknologivektingsfaktorer for bruk i beregningene. Alle fremtidige utslipp og opptak vektes med disse faktorene, hvor kollonnene representerer antall år etter ferdistillelse av prosjektet.

	0	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	18	19	20	21	22	23	24	25	26	27	28	29	30	31	32	33	34	35	36	37	38	39	40	41	42	43	44	45	46	47	48	49	50
Materialproduksjon, generell	1	0.99	0.98	0.97	0.96	0.95	0.94	0.93	0.92	0.91	0.9	0.9	0.89	0.88	0.87	0.86	0.85	0.84	0.84	0.83	0.82	0.81	0.8	0.79	0.79	0.78	0.77	0.76	0.76	0.75	0.74	0.73	0.73	0.72	0.71	0.7	0.7	0.69	0.68	0.68	0.67	0.66	0.66	0.65	0.64	0.64	0.63	0.63	0.62	0.61	0.61
Materialproduksjon, PV	1	0.96	0.93	0.89	0.86	0.83	0.8	0.77	0.74	0.72	0.69	0.67	0.64	0.62	0.6	0.57	0.55	0.53	0.51	0.5	0.48	0.46	0.44	0.43	0.41	0.4	0.38	0.37	0.35	0.34	0.33	0.32	0.31	0.29	0.28	0.27	0.26	0.25	0.25	0.24	0.23	0.22	0.21	0.2	0.2	0.19	0.18	0.18	0.17	0.16	0.16
Materialtransport	1	0.99	0.98	0.97	0.96	0.95	0.94	0.93	0.92	0.91	0.9	0.9	0.89	0.88	0.87	0.86	0.85	0.84	0.84	0.83	0.82	0.81	0.8	0.79	0.79	0.78	0.77	0.76	0.76	0.75	0.74	0.73	0.73	0.72	0.71	0.7	0.7	0.69	0.68	0.68	0.67	0.66	0.66	0.65	0.64	0.64	0.63	0.63	0.62	0.61	0.61
Avfallsforbrenning	1	0.99	0.98	0.97	0.96	0.95	0.94	0.93	0.92	0.91	0.9	0.9	0.89	0.88	0.87	0.86	0.85	0.84	0.84	0.83	0.82	0.81	0.8	0.79	0.79	0.78	0.77	0.76	0.76	0.75	0.74	0.73	0.73	0.72	0.71	0.7	0.7	0.69	0.68	0.68	0.67	0.66	0.66	0.65	0.64	0.64	0.63	0.63	0.62	0.61	0.61

Forenklet beregning

Fremtidige utslipp for materialproduksjon, materialtransport, og avfallsforbrenning vektes ved å gange med følgende faktorer:

Tabell R.7: Tabellen viser forenklet teknologifaktor som snitt over driftsår og sluttfase.

Utslipp	Teknologifaktor, snitt over driftsår	Teknologifaktor, sluttfase
Materialproduksjon, generell	0.79	0.61
Materialtransport	0.79	0.61
Avfallsforbrenning	0.79	0.61

Detaljert beskrivelse av beregningene

Utviklingen i utslippsintensitet fra materialproduksjon vil avhenge av materialtyper, men det er her gjort en forenkling basert på historisk utvikling i norsk industri som har ligget på omtrent 1% årlig forbedring Norsk Industri 2019. Denne utviklingen anvendes for alle bygningsmaterialer, med unntak av energiproduserende utstyr (solcellesystemer) hvor reduksjonen kan antas å være større. Det er for disse forutsatt reduksjon før utskiftning skjer etter 30 år Louwen et al. 2019. Tilsvarende som for produksjon, anvendes en 1% årlig teknologiutvikling for transport av materialer (dekarbonisering og effektivisering) og for avfallsforbrenning (effektivisering og karbonfangst og lagring). Figur R.2 under viser antatt teknologiutvikling og beregning av teknologifaktorer. Fremtidige utslipp vektes med disse teknologifaktorene.

Fremtidige utslipp fra energibruk vektes med teknologifaktor for energi, som i takt med Europeiske målsetninger endres frem mot 2050. Utviklingen i utslippsintensitet for energibruk i drift avhenger av energikilde. For elektrisitet er det antatt lineær reduksjon fra dagens verdi frem mot 2050, og som deretter forblir uendret*.

På lik linje med tidsvekting kan det også for teknologiutvikling antas at utslippene skjer jevnt over levetiden, med en gjennomsnittsfaktorer for år 1-50; dette er for å forenkle anvendelse av metoden, og vil være tilstrekkelig nøyaktig. For høyere presisjon anbefales å anvende teknologifunksjonene direkte til å vekte utslipp i hvert enkelt år der utslippene skjer, eller anvende en gjennomsnittsfaktor som er vektet med tidspunkt og størrelse på de enkelte utslipp/opptak (se Resch et al. 2021, og Resch et al. 2020 for detaljer). Teknologifaktorene for byggematerialer og for solcellesystemer er beregnet slik

hvor de eksponentielt avtagende funksjonene sørger for at teknologifaktorene er de samme for alle fremtidige år.