Utslipp fra materialbruk
Materialbruk forårsaker utslipp fra produksjon av materialene, transport fra fabrikkport til byggeplass og til avfallshåndtering, og selve avfallshåndteringen (avfallsforbrenning, gevinster fra ombrukbarhet og materialgjenvinning).
Materialmengder
Opprinnelig materialbruk er den mengden materialer som bygget består av under driftsstart. I tillegg kommer utskiftninger og kapp og svinn gjennom analyseperioden.
Utskiftninger
Den opprinnelige materialbruken under oppføring av bygget blir etterfulgt av et estimert antall utskiftninger. Utskiftninger av materialer skal regnes for den prosentvise gjenværende levetiden, ikke som hele utskiftninger. For eksempel vil et material med 20 års levetid skiftes ut for første gang etter 20 år, deretter etter 40 år. Siden den siste utskiftningen, etter 40 år, kun er 10 år før utgangen av analyseperioden (50 år), inkluderes bare halvparten av utslippene fra denne utskiftningen. Total materialmengde i løpet av analyseperioden er da
Tidspunktene for når et produkt skal skiftes ut avgjøres av levetiden til produktet. Tabell M.1 under viser levetider som skal benyttes som standard i beregningene. Disse levetidene er også benyttet i grunnlaget for referansebyggene.
Dersom man skal gjøre alternative beregninger må man enten bruke EPD-levetiden eller legge inn begrunnelse for valg.
Standard levetider
| Produktkategori | Levetid (år) |
|---|---|
| Armering (spenn) | 60 |
| Armeringsstål | 60 |
| Asfalttekking | 30 |
| Avrettingsmasse | 60 |
| Betong B35 | 60 |
| Betong B45 | 60 |
| Dampsperre | 60 |
| EPS | 60 |
| Fibersementplate | 60 |
| Flislim | 25 |
| Gipsplate | 40 |
| Glassfasade | 30 |
| GU-X | 60 |
| Hulldekke | 60 |
| Høvellast og konstruksjonssvirke | 60 |
| Innerdør | 40 |
| Innvendig glassvegg | 60 |
| Innvendig maling | 10 |
| Keramisk flis | 25 |
| Konstruksjonsstål - hulprofil | 60 |
| Konstruksjonsstål - valseprofil | 60 |
| Lettklinkerblokk | 60 |
| Limtre | 60 |
| Linoleum | 20 |
| Massivtre | 60 |
| MIneralull innervegg | 60 |
| Mineralull trykkfast tak | 60 |
| Mineralull yttervegg | 60 |
| Mineralullplater i systemhimling | 60 |
| Murmørtel | 60 |
| OSB Plate | 60 |
| Parkett | 40 |
| Pukk | 60 |
| Pussmørtel | 60 |
| PVC undertak | 30 |
| Sponplate | 60 |
| Takstein | 60 |
| Tegl | 60 |
| Teppe | 8 |
| Trinnlydplate | 60 |
| Tynn stålprofil | 60 |
| Utvendig kledning av tre | 40 |
| Utvendig maling | 10 |
| Vindu | 35 |
| Vinyl | 20 |
| Våtromsmembran | 25 |
| Ytterdør i stål | 30 |
Kapp og svinn
Det skal også beregnes utslipp fra mengder kapp og svinn for opprinnelig materialbruk og for utskiftninger. I byggefasen tilhører utslipp fra kapp og svinn modul A5, og i bruksfasen modul B4.
Produksjon
Produksjon av materialer skjer under byggefase (A1-3 og A5) og driftsfase (B4).
| Utslippskilde \ livsløpsfase | A1-3 | A4 | A5 | B1 | B4 | B6 | C2 | C3 | D |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Produksjon av materialer | ✔️ | ✔️ | ✔️ |
Beregning
Utslipp fra produksjon av materialer i år
hvor,
er produktets vekt er utslippsfaktor GWP A1-A3 IOBC
Ombruk
Produkter som i byggefasen blir ombrukt fra tidligere bruk i et annet bygg eller liknende, vil ha unngåtte utslipp fra avfallshåndtering og fra produksjonsfasen. Det gis et standardfratrekk produksjonsutslipp for ombrukte materialer. En kan velge å bruke standardfratrekket eller å gjøre mer utfyllende analyser selv, etter anerkjent metodikk. Gevinsten fra ombruk gjelder kun for byggefasen, ikke fremtidige utskiftninger.
Beregning ved bruk av standardfratrekk
Ved ombruk av materialer i byggefasen kan en forenklet anta at produksjonsutslippene (A1-3) er 80% lavere enn for et tilsvarende nytt produkt som ellers ville blitt brukt i bygningen.
Bruk av overskuddsmaterialer
Ved bruk av overskuddsmaterialer, det vil si materialer som er bestilt og levert til et byggeprosjekt, men som ikke i sin helhet kommer til anvendelse i prosjektet, kan det antas at overskuddsmaterialer erstatter nyproduksjon. En kan forenkla anta at produksjonsutslippene (A1-3) er 40% lavere enn for et tilsvarende nytt produkt som ellers ville blitt brukt i bygningen.
Beregning
Bevaring
Ved bevaring av materialer på tomten med minimal bearbeiding er det ingen produksjonsutslipp i byggefasen.
Spesialtilfeller
Spesialtilfelle: Biokull
Bruk av biokull i materialer/byggevarer antas å gi tilnærmet permanent karbonlagring. Biokull er imidlertid en begrenset ressurs, og det skal derfor brukes med forsiktighet og i kombinasjon med andre klimagassreduserende tiltak.
Regneregler
Klimagassutslippet fra materialer/byggevarer med biokull beregnes som produksjonsutslipp for byggevarer og biokull minus karboninnhold i biokullet.
Forutsetninger og begrensninger
- Biokullproduksjon skal være basert på avfallsprodukter eller overskuddsmaterialer fra kapp, svinn, eller riveavfall som ikke er egnet for ombruk eller gjenvinning.
- Biokull som skal innblandes i betong eller andre materialer/byggevarer kan maksimalt kompensere for 75% av produksjonsutslippet for det gjeldende materialet/byggevaren.
- Summen av hele elementer med ulik biokullmengde regnes samlet. Det kan ikke kompenseres for produksjonsutslipp fra delkomponenter uten biokull.
- Biokull som benyttes må ha en EPD som dokumentasjon på råvarenes opprinnelse, klimagassutslipp, karboninnhold og innhold av helse- og miljøfarlige stoffer.
- Materialer/byggevarer med biokull innblandet må ha en egen EPD som dokumentasjon på produksjonsutslipp både med og uten effekten av innblandet biokull. Biokullets opprinnelse må framgå av dokumentasjonen (referanse til biokullets EPD).
Spesialtilfelle: Ettårige vekster
Bruk av ettårige vekster i materialer/byggevarer har potensial til langvarig karbonlagring. Vekstprosessen bidrar til karbonopptak og når produktet har kort rotasjonstid fører dette til en rask og effektiv karbonfangst. Ettårige vekster høstes ett år og vokser opp igjen året etter, dvs. at samme mengde karbon som inngår i materialet/byggevaren tas opp og bindes allerede etter ett år. Bruk av ettårige vekster i materialer og byggevarer kan i noen tilfeller gi et negativt karbonfotavtrykk.
Regneregler:
Klimagassutslippet fra materialer/byggevarer med ettårige vekster beregnes som produksjonsutslipp for byggevarer og de ettårige vekstene, minus karboninnhold i den ferdige byggevaren.
Forutsetninger og begrensninger:
- De deler av de ettårige vekstene som anvendes til å produsere materialer/beggevarer skal være avfallsprodukter/overskuddsmaterialer fra den primære jordbruksproduksjonen (som for eksempel halm og hamp fra kornproduksjon).
- Karbonmengden i ettårige vekster som inngår i materialer/byggevarer kan maksimalt kompensere for 75 % av produksjonsutslippet for det gjeldende materialet/byggevaren.
- Summen av hele elementer med ulik andel karbon fra ettårige vekster regnes samlet. Det kan ikke kompenseres for produksjonsutslipp fra delkomponenter uten ettårige vekster.
- Materialer og byggevarer som inneholder ettårige vekster må ha en EPD som dokumentasjon på råvarenes opprinnelse, klimagassutslipp, karboninnhold og innhold av helse- og miljøfarlige stoffer.
Transport
Transport av materialer fra fabrikk til byggeplass skjer i byggefase (A4 og A5) og driftsfase (B4). Transport av avfall til avfallsbehandling skjer for kapp og svinn (A5 og B4), utskiftede materialer i driftsfasen (B4), og for alle materialer i sluttfasen (C2).
| Utslippskilde \ livsløpsfase | A1-3 | A4 | A5 | B1 | B4 | B6 | C2 | C3 | D |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Transport av materialer | ✔️ | ✔️ | ✔️ | ✔️ |
Beregning
Utslipp fra transport av materialer i år
hvor,
er produktets vekt er avstanden produktet er transportert er utslippsfaktor for transportmiddelet per avstand og vekt transportert
For nye produkter skal det brukes avstander fra fabrikkport til byggeplass, eller fra mellomlager i de tilfeller hvor den transporten allerede er inkludert i utslippsverdien for A1-3*.
Ombruk
Reel transportavstand benyttes.
Bevaring
For materialer bevart på tomten er det ingen transportutslipp i byggefasen.
Avfallshåndtering
Avfallshåndtering av materialer skjer under byggefase (A5 & D), driftsfase (B4 & D), og sluttfase (C3 & D).
| Utslippskilde \ livsløpsfase | A1-3 | A4 | A5 | B1 | B4 | B6 | C2 | C3 | D |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avfallsforbrenning | ✔️ | ✔️ | ✔️ | ||||||
| Ombrukbarhet | ✔️ | ||||||||
| Materialgjenvinning | ✔️ |
Når et material skiftes ut ved slutten av estimert levetid for materialet, eller når bygget rives ved endt levetid for bygningen, må materialet avfallshåndteres. Det samme gjelder kapp og svinn. FutureBuilt ZERO inkluderer tre alternativer for håndtering av avfall:
- Forbrenning
- Ombrukbarhet
- Materialgjenvinning
For hvert materiale skal det anvendes en sannsynlighetsfordeling mellom disse alternativene, som skal basere seg på dagens praksis for avfallsbehandling av denne typen material: “Hvordan ville produktet blitt avfallshåndtert om det ble fjernet fra et bygg i dag?”. I beregningene skal de normative verdiene oppgitt nedenfor benyttes.
Standard avfallsfraksjoner
| Produktkategori | Avfallskategori | Andel til materialgjenvinning (foreløpige verdier) |
|---|---|---|
| Akustiske materialer | Blandet avfall | 0.07 |
| Annet | Udefinert | 0.00 |
| Betong | Betong og tegl | 0.39 |
| Bituminiøse materialer | Blandet avfall | 0.07 |
| El-anlegg | EE-avfall | 0.78 |
| Festemidler | Farlig avfall | 0.16 |
| Fugematerialer | Farlig avfall | 0.16 |
| Gips | Blandet avfall | 0.07 |
| Glass | Glass | 0.69 |
| Gummi | Gummi | 0.91 |
| Isolasjon | Blandet avfall | 0.07 |
| Keramiske fliser | Blandet avfall | 0.07 |
| Kryssfiner | Blandet avfall | 0.07 |
| Laminat | Blandet avfall | 0.07 |
| Lettbetong | Betong og tegl | 0.39 |
| Maling | Farlig avfall | 0.16 |
| Membran | Plast | 0.49 |
| Metall | Metall | 0.99 |
| Murverk | Betong og tegl | 0.39 |
| Mørtel | Blandet avfall | 0.07 |
| Naturstein | Stein | 1.00 |
| OSB-plater | Blandet avfall | 0.07 |
| Parkett | Blandet avfall | 0.07 |
| Plast | Plast | 0.49 |
| Sanitæranlegg | Blandet avfall | 0.07 |
| Sement | Betong og tegl | 0.39 |
| Sprinkleranlegg | Metall | 0.99 |
| Tegl | Betong og tegl | 0.39 |
| Tekstiler | Tekstiler | 0.00 |
| Tettematerialer | Blandet avfall | 0.07 |
| Trefiber | Trevirke | 0.12 |
| Trelast | Trevirke | 0.12 |
| Trevirke | Trevirke | 0.12 |
| Valg | Udefinert | 0.00 |
| Varmeanlegg | Metall | 0.99 |
| Ventilasjonsanlegg | Metall | 0.99 |
Scenariet for ombrukbarhet kan endres i følgende tilfeller:
- For materialer som demonteres i byggefase og leveres for ombruk direkte til et annet byggeprosjekt settes sannsynligheten for ombruk til 80%.
- For materialer hvor det er dokumentert ombrukbarhet (eller leveres til ombrukslager i byggefase) kan sannsynligheten settes til 50%.
Eksempel på sannsynlighetsfordeling av avfallshåndteringsalternativer
- Avfallsforbrenning: 35%
- Ombrukbarhet: 50%
- Materialgjenvinning: 10%
- Deponi: 5% (ikke medtatt i utslippsberegninger)
Med dagens praksis for avfallshåndtering til grunn skal det antas en endring i praksisen over tid. Endringene i samfunnets praksis for avfallshåndtering frem i tid hensyntas av en generell utviklingsfunksjon som er lik for alle produkter. Teknologi og samfunnsendringer fører til at avfallshåndtering flyttes fra ikke-sirkulær deponi og forbrenning, til de foretrukne sirkulære alternativene for avfallshåndtering: ombruk og materialgjenvinning.
Denne samfunnsutviklingen er her beskrevet av en eksponentialfunksjon, som hvert år frem i tid endrer dagens praksis en gitt mengde:
Beregning
Gitt at dagens praksis for avfallshåndtering av produktgruppen er
Andelen avfall som går til forbrenning etter
Andelen avfall som blir ombrukbart etter
Andelen avfall som blir materialgjenvunnet etter
Eksempelberegning
NB: dette eksempelet bruker decay-faktor på 1% (0.01); dette avviker fra decay-faktor som skal benyttes i FutureBuilt ZERO
Dagens praksis for avfallshåndtering av en produktgruppe er: 65% til avfallsforbrenning, 20% ombrukt, 10% resirkulert, og 5% går til deponi.
Med et EoL-scenerio som inntreffer 30 år frem i tid, vil en få
Avfallshåndteringsscenariet om 30 år blir da:
Andelen som ikke blir avfallsforbrent og deponert, blir
Disse 18% blir i stedet fordelt likt mellom ombrukbart or materialgjenvbart og totalt blir da
Gitt eksempelet ovenfor vil det om 30 år se slik ut:
Dette viser hvordan andelene av avfallsfordelingen har endret seg etter 30 år basert på den antatte samfunnsutviklingen. Avfallsforbrenning, ombrukbarhet og materialgjenvinning beregnes med egne metoder beskrevet under. Vi tar med oss videre i beregningene at 48% blir avfallsforbrent, 29% blir ombrukbart, og 19% blir materialgjenvunnet når produktet går til avfallshåndtering om 30 år. Deponi tas ikke med i beregningene.
Avfallsforbrenning
Avfallsforbrenning skjer for kapp og svinn i byggefase (A5), for utskiftede materialer inkl. kapp og svinn i driftsfase (B4), og for avhendede materialer i sluttfase (C3).
| Utslippskilde \ livsløpsfase | A1-3 | A4 | A5 | B1 | B4 | B6 | C2 | C3 | D |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avfallsforbrenning | ✔️ | ✔️ | ✔️ |
Utslipp skal beregnes for avfallsforbrenning av alle brennbare/organiske materialer, etter sannsynligheten for avfallshåndteringsscenariet
For alle fasene gjelder følgende likning for å beregne disse utslippene
Beregning
Utslipp fra avfallsforbrenning i år
hvor,
er vekten avfall for produktet er sannsynlighet for forbrenning som avfallshåndteringsmetode er karboninnhold per tørrvekt. Kan forenklet antas å være 50% for treinnholdet (trebasert produktandel) og 80% for fossilinnholdet (oljebasert produktandel).
Detaljert beskrivelse av beregningene
Denne teksten er utdatert. Ny tekst kommer.
Ombrukbarhet (avvergede utslipp)
Gevinster fra ombrukbarhet avhenger av sansynligheten for at ombruk blir valgt som avfallshåndteringsalternativ, og kan skje både for kapp og svinn i byggefase (D), demonterte materialer fra eksisterende bygningsmasse (D), utskiftede produkter i driftsfase (D) og ved avhending i sluttfase (D).
| Utslippskilde \ livsløpsfase | A1-3 | A4 | A5 | B1 | B4 | B6 | C2 | C3 | D |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ombrukbarhet | ✔️ |
Bygningsprodukter som helt eller delvis kan brukes på nytt vil kunne erstatte produksjon av tilsvarende produkter, og dermed ha en klimagevinst. Det er vanskelig å forutsi hva som vil skje med materialer i dagens bygninger langt frem i tid, men en kan likevel tilrettelegge for ombruk slik at sannsynligheten for ombruk øker.
Materialer med dokumentert ombrukbarhet (tilrettelegging for ombruk) etter FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg kan derfor tillegges en fremtidig negativ klimaeffekt tilsvarende produksjonsutslippene for disse materialene.
Beregning
Utslippsreduksjon fra ombrukbarhet i år
hvor,
er vekten avfall for produktet er sannsynlighet for ombruk som avfallshåndteringsmetode er utslippsfaktor GWP A1-A3 IOBC
Materialgjenvinning (avvergede utslipp)
Gevinster fra materialgjenvinning avhenger av sannsynligheten for dette som avfallshåndteringsalternativ, og kan skje både for kapp og svinn i byggefase (D), utskiftede produkter i driftsfase (D) og ved avhending i sluttfase (D).
| Utslippskilde \ livsløpsfase | A1-3 | A4 | A5 | B1 | B4 | B6 | C2 | C3 | D |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Materialgjenvinning | ✔️ |
Bygningsprodukter som materialgjenvinnes vil kunne erstatte produksjon av tilsvarende materialer, og dermed ha en klimagevinst. Det er vanskelig å forutsi hva som vil skje med materialer i dagens bygninger langt frem i tid, men en kan likevel tilrettelegge for materialgjenvinning slik at sannsynligheten øker.
Materialer med dokumentert materialgjenvinnbarhet etter FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg kan derfor tillegges en fremtidig negativ klimaeffekt på 10% av produksjonsutslippene for disse materialene.
Beregning
Utslipp fra materialgjenvinning i år
hvor,
er vekten avfall for produktet er sannsynlighet for materialgjenvinning som avfallshåndteringsmetode er utslippsfaktor GWP A1-A3 IOBC