FutureBuilt ZERO-Landskap V2.0
Revisjonen gjelder fra: 23.02.2026.
FutureBuilt ZERO-L- kriterier for klimagassberegninger for landskap beskriver kriterier, omfang, regneregler og metode for å gjennomføre klimagassberegninger i landskapsprosjekter og utomhusområder. FutureBuilt ZERO-Landskap (ZERO-L) er et valgfritt kriteriesett (tilvalgskriterie), og kan benyttes både i enkeltprosjekter og områder.
ZERO-L fokuserer utelukkende på klimagassutslipp fra landskapsprosjekter og uteområder. Tilgrensende temaer som f.eks. naturmangfold adresseres i egne kriterier. Forbildeprosjekter som velger ZERO-L, skal ha som mål å redusere klimagassutslipp fra etablering og drift av et landskap med minst 50 prosent. For å oppnå dette må klimatiltak vurderes og innarbeides i alle faser, fra tidlig planlegging til drift.
Det skal leveres klimagassberegninger både for et Referanselandskap med standard løsninger, og det prosjekterte landskapet med faktiske materialvalg og løsninger. Resultatene sammenliknes for å synliggjøre måloppnåelse, og skal dokumenteres i henhold til FutureBuilts kvalitetskriterier ved definerte milepæler som prosjektert, som bygget og etter to års drift.
Foto: Tove Lauluten
ZERO-L omfatter alt fra landskapsbearbeiding og arealbruksendringer, energi- og vannbruk til drift og skjøtsel, karbonopptak og karbonbinding, samt helhetlige klimagassutslipp fra materialbruk over livsløpet.
Kriteriesettet definerer også hva som kreves for at et prosjekt skal bli et Plusslandskap.
Et Excel-basert beregningsverktøy for ZERO-L V2.0 er utviklet for å støtte prosjektene i å beregne det samlede klimagassfotavtrykket, vurdere tiltak for klimagassreduksjoner og vurdere og visualisere måloppnåelse. Verktøyet er utviklet av FutureBuilt og Asplan Viak og kan lastes ned på www.futurebuilt.no
ZERO-L som veikart
FutureBuilt ZERO-L har sitt eget veikart, med samme argumentasjon som resten av ZERO-metodikken. Dersom byggenæringen skal være en positiv bidragsyter i å nå nasjonale og internasjonale målsetninger om et lavutslippssamfunn i 2050, må også etablering, drift og vedlikehold av landskapsprosjekter ta sin andel av utslippskuttene. Figur L.1 viser hvordan klimagassutslippene fra landskap og utomhusområder må reduseres dersom vi skal oppnå Paris-kravene, og hvordan nivået må strammes inn for hvert år frem til 2050. Oransje kurve i Figur L.1 viser ambisjonene i Paris-avtalen, fremskrevet lineært mellom 2020, 2030 og 2050. Vi kaller denne kurven «Dagens praksis 2020 fremskrevet med Norges klimamål i henhold til Parisavtalen» eller kortere sagt: "Paris-kurven".
FutureBuilt forbildeprosjekter skal ligge i forkant, være innovasjonsdrivende og vise at slike utslippsreduksjoner er mulig. De skal derfor til enhver tid ligge 50 prosent under det som kreves iht. Paris-kravene, og sånn sett 10 år foran Parismålene og Norges klimaforpliktelser. Ambisjonsnivået i ZERO-L er vist med gul kurve.
Figur L.1: Illustrerer FutureBuilt ZERO-L sitt ambisjonsnivå for hvert år frem til 2050 i prosent (gul kurve). For å oppnå dette, må man gjøre tiltak i alle ledd av et landskapsprosjekt, herunder både i etablering og drift.
Hva er et Landskap?
Et landskap er et vidt begrep, og er i denne sammenheng de aller fleste utomhusområder. Eksempler på landskap kan være parker, gater, torg, idrettsanlegg, vannlandskap, gårdsrom/hager, strandsoner, takhager, fasader, o.l. Et landskap inneholder gjerne grønne områder, faste dekker, og konstruksjoner i form av lekestativ, benker, mm. I denne sammenheng omfatter begrepet både nyetablering og reetablering av landskap og det er ingen begrensing på hvor stort eller lite landskapsprosjektet kan være.
Avgrensninger
Sykkelveier, gangveier og tilkomstveier som omfattes av landskapsprosjektet skal inkluderes i beregningene. Andre typer veier (for eksempel kommunale bilveier) skal ikke inkluderes. Enkle konstruksjoner (enkle bygg som sykkelparkering, scener, paviljonger, mm) skal inkluderes. Bygninger er ikke omfattet av dette kriteriesettet, men inngår i kriteriene for ZERO-Bygg. Det må tydelig fremkomme hvilket grenseskille som er satt mellom klimagassberegningene for bygg, landskap og infrastruktur.
Hovedkriterier
Hovedkriterium
FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha mål om minimum 50 prosent reduserte klimagassutslipp fra etablering og drift av landskap.
Valgfritt nivå: Plusslandskap
Forbildeprosjekter som ønsker å overoppfylle ZERO-L kan velge Plusslandskap som valgfritt nivå.
Hovedkriterium Plusslandskap
Et FutureBuilt Plusslandskap skal, over en beregningsperiode på 50 år, ta opp mer klimagasser enn det samlet slipper ut.
Et plusslandskap er illustrert i Figur L.2 nedenfor, som viser klimagassutslipp ved prosjektstart (år null) og utviklingen gjennom en 50 års beregningsperiode. Figuren viser også opptak av CO2 i jord og biomasse, som over tid kan gjøre landskapet enten klimanøytralt eller klimapositivt, altså et Plusslandskap. Mørkegrått felt illustrerer utslipp fra byggefasen, mens lysegrått viser utslipp i driftsfasen. Biogent karbonopptak er illustrert med grønne felt, hvor det øverste delen av feltet markerer når opptaket overstiger utslippene og landskapet går i pluss.
Figur L.2: Figuren viser hvordan karbonballansen i et Plusslandskap endres over tid. Grå felt er utslipp fra i etablering og drift. Grønne felt er biogent opptak.
Tilleggskriterier
ZERO-L forbildeprosjekter skal også oppnå følgende tilleggskriterier. Utslippsfri anleggsplass og utslippsfri massetransport er definert som tilleggskriterier, fordi dette er egne mål i seg selv, og er ikke direkte knyttet opp til hovedkriteriet minimum 50 prosent reduserte klimagassutslipp fra etablering og drift av et landskap.
Utslippsfri anleggsplass
Tilleggskriterium
All energi brukt til tombebearbeidelse og byggarbeider i et landskapsprosjekt skal være utslippsfri.
FutureBuilt forbildeprosjekter har siden 2025 stilt krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Med utslippsfri anleggsplass menes at det ikke er direkte utslipp fra energibruk.
Energibæreren/-forsyningen kan likevel ha utslipp i tidligere ledd av produksjonskjeden, for eksempel i produksjon av elektrisitet som forsynes fra nett, eller biogass som produseres av husholdningsavfall og transporteres til byggeplass.
Energibærere som inngår i denne definisjonen er elektrisitet, fjernvarme, hydrogen og biogass.
Utslippsfri massetransport
Tilleggskriterium
All massetransport skal gjøres med elektrisitet, biogass og/eller hydrogen.
Elementer som inngår er transport av masser (fyllmasser, løsmasser og utomhuselementer som vekster, jord og liknende), avhending av eksisterende byggematerialer og transport av overskuddsvarer, kapp og svinn som fraktes ut av tomten til avfallsbehandling. All transport av masser skal beregnes med reell avstand til endestasjon, enten deponi, avfallstasjon, ombrukslager eller donorbygg. Transport av nye byggevarer, landskapsprodukter og masser inn til bygget er ikke inkludert, men det oppfordres til å etterspørre utslippsfrie leveransemetoder også her, noe som vil ha positiv innvirkning på klimagassregnskapet.
Energibærere som inngår i denne definisjonen er elektrisitet, hydrogen og biogass.
Regneregler
Klimagassberegningene for ZERO-L skal inkludere alle relevante utslipp og opptak over landskapets livsløp. Beregningene følger samme regneregler som øvrig FutureBuilt ZERO-metodikk, vist i sidemenyen til venstre.
Dette gjelder eksempelvis:
- Tidspunkt for utslipp (teknologi og tidsvekting)
- Energibruk (Utslipp fra energibruk og -produksjon)
- Materialbruk(utskiftninger, ombruk, avfallshåndtering og ombrukbarhet)
- Karbonopptak (biogent karbon og karbonatisering av sement)
- Arealbruksendringer (Utslipp og opptak i forbindelse med arealbevaring, arealbeslag og nyetablering av areal).
Beregningsperioden er satt til 50 år, på lik linje med resten av ZERO-metodikken. Alle fossile og biogene utslipp skal teknologi- og tidsvektes, og alle biogene opptak skal tidsvektes.
Metode
Metoden i ZERO-L inkluderer:
- Livsløpsmoduler: Livsløpsfasene oppgitt i Tabell L.1.
- Materialer: Materialutslipp fra bygningsdelene oppgitt i Tabell L.3.
- Drift av anlegget: Utslipp fra skjøtselstiltak, energibruk og vannforbruk.
- Arealbruksendringer: Utslipp og opptak i forbindelse med arealbevaring, arealbeslag og nyetablering av areal, både fossile og biogene.
- Referanselandskap: For å vurdere måloppnåelse og klimagevinst skal prosjektet sammenlignes med et definert Referanselandskap.
For alle beregninger betyr utslippsfaktorer med negativt fortegn opptak av karbon, mens utslippsfaktorer med positivt fortegn betyr utslipp av karbon. For mer informasjon, se regneeksempelet under.
Regneeksempel
Her følger et regneeksempel for klimagassberegninger av landskapsprosjekter.
Det skal settes opp to beregninger:
- Beregning for et referanselandskap med standard utslippsfaktorer og transportavstander
- Beregning for prosjekterte løsninger med spesifikke utslippsfaktorer fra EPD’er (der det er tilgjengelig)
Klimagassberegningene settes opp som en tabell med årlige utslipp (år 0–51):
➕ Utslipp fra materialbruk: A₁–A₅ i år 0, B₁, B₄ over 50 år og C₂–C₃, D i år 51
➕ Utslipp fra drift av anlegget: B₂, B₆-B₇, D over 50 år
➕ Utslipp fra nedbygging av areal: A₅ i år 0 og B₁ over 50 år
➖ Opptak fra bevaring av areal: B₁ over 50 år
➖ Opptak fra nyetablering av areal: jord B₁ over 20 år, biomasse B₁ over 50 år
➕ Utslipp fra nyetablering av areal: A₅ i år 0, busk B₁ og B₄ over 50 år
= Klimagassutslipp for landskapsprosjektet
Livsløpsfaser og moduler
Tabell L.1 viser en oversikt over hvilke utslipp, livsløpsfaser og beregningsmoduler som skal inngå i en ZERO-L beregning.
| Livsløpsfase / Utslippskilde | A₁-A₃ | A₄ | A₅ | B₁ | B₂ | B₄ | B₆-B₇ | C₂ | C₃ | D |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Materialer | ||||||||||
| Produksjon av materialer | ✔️ | ✔️ | ✔️ | |||||||
| Transport av materialer | ✔️ | ✔️ | ✔️ | ✔️ | ||||||
| Avfallsforbrenning | ✔️ | ✔️ | ✔️ | |||||||
| Biogent karbonopptak | ✔️ | |||||||||
| Sementkarbonatisering | ✔️ | |||||||||
| Ombrukbarhet | ✔️ | |||||||||
| Materialgjenvinning | ✔️ | |||||||||
| Drift av anlegget | ||||||||||
| Transport av materialer | ✔️ | |||||||||
| Avfallsforbrenning | ✔️ | |||||||||
| Energibruk og produksjon | ✔️ | ✔️ | ✔️ | |||||||
| Vannforbruk | ✔️ | |||||||||
| Arealbruksendringer | ||||||||||
| Transport av materialer | ✔️ | ✔️ | ✔️ | |||||||
| Biogent karbonopptak | ✔️ | ✔️ | ||||||||
| Energibruk og produksjon | ✔️ |
Tabell L.2 under gir en videre presisering av hvilke elementer som inngår i de ulike livsløpsfasene og beregningsmodulene. Alle komponenter som er beskrevet i tabellen skal inkluderes i klimagassberegningene for referanselandskapet og det prosjekterte landskapet.
| Hovedfase | Hva som skal inngå i beregningen |
|---|---|
| Byggefase (år 0) | Utslipp fra materialer (A₁–A₃ og A₄) som omfatter: - Produksjon av landskapsmaterialer (A₁–A₃) - Transport av landskapsmaterialer, biomasse, jord og masser til byggeplass (A4) Utslipp fra byggeplassen (A₅) omfatter: - Materialbruk til kapp og svinn i byggefasen (produksjon, transport til og fra byggeplass og avfallshåndtering) - All direkte energibruk på byggeplassen (energi brukt til klargjøring av tomt, grunnarbeid, bearbeiding og forflytning av masser, anleggsmaskiner, etablering av vegetasjon og installasjon av elementer) - Transport av masser fra klargjøring av tomt ut av byggeplass (inkludert riving/demontering av eksisterende landskapselementer og arealbruksendringer) - Avfallshåndtering av materialer, vekster, og lignende på tomten som fjernes fra landskapet. - Utslipp fra arealbruksendringer og tilhørende biogene (fjerning av levende biomasse som trær o.l.) Gevinster (D) fra tilrettelegging for, og gjennomføring av, materialgjenvinning og ombrukbarhet av demonterte bygg- og landskapsmaterialer (se materialgjenvinning, ombrukbarhet) |
| Driftsfase (år 1–50) | Utslipp i driftsfasen (B₁, B₂, B₄, B₆ og B₇) omfatter omfatter: -Biogent karbonopptak ved nyetablering av jord og vegetasjon, samt biogent karbonopptak ved arealbevaring eller karbon utslipp ved arealbeslag fra tilvekst i biomasse (B₁) - Karbonatisering av sement (B₁) (se biogent opptak i trebaserte produkter og karbonatisering av sement). -Utslipp fra skjøtsel og drift av uteområder (B₂), inkludert maskinelt vedlikehold, plantepleie og overvannshåndtering. - Utskiftning av materialer og busker hvor produksjon og transport ved fremtidige utskiftninger (B₄) inngår, samt transport, avfallshåndtering og karbonopptak. - Energibruk knyttet til drift (B₆), f.eks. belysning, brøyting og snøsmelting. - Vannforbruk knyttet til drift (B₇), f.eks. vanning. Gevinster (D) fra eksport av energi. |
| Sluttfase (år 51) | Utslipp i sluttfasen (C₂–C₃) omfatter: - Transport av gjenværende landskapselementer og masser til avfallshåndtering (C₂) - Utslipp fra avfallsforbrenning av kapp og svinn, utskiftinger og avfall i sluttfase (C3) (se forbrenning). - Avsluttende tiltak som riving, tilbakeføring eller restaurering av anlegg. Gevinster(D) fra tilrettelegging for, og gjennomføring av materialgjenvinning og ombrukbarhet av demonterte byggematerialer og landskapselementer (se materialgjenvinning, ombrukbarhet). |
Materialer
Metoden for å beregne utslipp fra materialer i ZERO-L er beskrevet i regneregler under delkapitlet Materialbruk.
Utslipp skal beregnes for utvalgte bygningsdeler i kapittel 7 "Utendørs" i Bygningsdelstabellen (NS 3451). En fullstendig oversikt over hvilke deler som inngår, finnes i Tabell L.3 vist under.
Beregningene omfatter blant annet bearbeidet terreng, faste dekker, konstruksjoner og teknisk infrastruktur knyttet til landskapsprosjektet. I tillegg skal alle relevante bygningsdeler utenfor kapittel 7, som er tilknyttet uteanlegget, også medregnes. Dette gjelder blant annet tekniske systemer som er en integrert del av uteområdet, som for eksempel materialbruk i snøsmelteanlegg eller lignende løsninger.
Vis Tabell L.3: Beregnede bygningsdeler
Ikke alle underkapitler i kapittel 7 er relevante for klimagassberegningen – enten fordi de har begrenset betydning for det samlede utslippet, eller fordi det ikke foreligger tilstrekkelige utslippsdata.
| Kode | Bygningsdel | Inkludert i beregninger |
|---|---|---|
| 71 | Bearbeidet terreng | |
| 711 | Grovplanert terreng | ✔️ |
| 712 | Drenering | ✔️ |
| 713 | Forsterket grunn | ✔️ |
| 714 | Grøfter og groper for tekniske installasjoner | ✔️ |
| 719 | Annen terrengbearbeiding | ✔️ |
| 72 | Utendørs konstruksjoner | |
| 721 | Støttemurer og andre murer | ✔️ |
| 722 | Trapper og ramper i terreng | ✔️ |
| 723 | Frittstående skjermtak, leskur mv. | ✔️ |
| 724 | Svømmebassenger mv. | ✔️ |
| 725 | Gjerder, porter og bommer | ✔️ |
| 726 | Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner | ✔️ |
| 727 | Kummer og tanker for tekniske installasjoner | ✔️ |
| 729 | Andre utendørs konstruksjoner | ✔️ |
| 73 | Utendørs røranlegg | |
| 731 | Utendørs VA | ✔️ |
| 732 | Utendørs varme | ✔️ |
| 733 | Utendørs brannslokking | ❌ |
| 734 | Utendørs gassinstallasjoner | ❌ |
| 735 | Utendørs kjøling for idrettsbaner | ✔️ |
| 736 | Utendørs luftbehandlingsanlegg | ❌ |
| 737 | Utendørs forsyningsanlegg for termisk energi | ✔️ |
| 738 | Utendørs fontener og springvann | ✔️ |
| 739 | Andre utendørs røranlegg | ✔️ |
| 74 | Utendørs elkraft | |
| 742 | Utendørs høyspent forsyning | ❌ |
| 743 | Utendørs lavspent forsyning | ❌ |
| 744 | Utendørs lys | ✔️ |
| 745 | Utendørs elvarme | ✔️ |
| 746 | Utendørs reservekraft | ❌ |
| 749 | Andre installasjoner for utendørs elkraft | ✔️ |
| 75 | Utendørs tele og automatisering | |
| 752 | Utendørs integrert kommunikasjon | ❌ |
| 753 | Utendørs telefoni og personsøkning | ❌ |
| 754 | Utendørs alarm og signal | ❌ |
| 755 | Utendørs lyd og bilde | ❌ |
| 756 | Utendørs automatisering | ❌ |
| 759 | Andre installasjoner for utendørs tele og automatisering | ❌ |
| 76 | Veger og plasser | |
| 761 | Veger | ✔️ |
| 762 | Plasser | ✔️ |
| 763 | Skilter | ❌ |
| 764 | Sikkerhetsrekkverk, avvisere mv. | ✔️ |
| 769 | Andre deler for veger og plasser | ✔️ |
| 77 | Parker og hager | |
| 771 | Gressarealer | ✔️ |
| 772 | Beplantning | ✔️ |
| 773 | Utstyr | ✔️ |
| 779 | Andre deler for parker og hager | ✔️ |
| 78 | Utendørs infrastruktur | |
| 783 | Tilknytning til eksterne nett for vannforsyning, avløp og fjernvarme | ✔️ |
| 784 | Tilknytning til eksternt elkraftnett | ❌ |
| 785 | Tilknytning til eksternt telenett | ❌ |
| 789 | Andre deler for utendørs infrastruktur | ✔️ |
| 79 | Andre utendørs anlegg | ❌ |
Drift av anlegget
Alle landskaps- og utomhusprosjekter medfører utslipp knyttet til skjøtsel og drift. Det skal derfor beregnes klimagassutslipp fra aktiviteter som brøyting, snøsmelting, klipping, luking og annet vedlikehold. Utslipp fra belysning og vannforbruk inngår også i beregningen.
Eventuell produsert energi som eksporteres skal rapporteres i modul D.
Driftsrelaterte utslipp skal inkluderes både for referanselandskapet og for det prosjekterte landskapsprosjektet, slik at effekten av tiltak for utslippsreduksjon synliggjøres.
Arealbruksendringer
Arealbruksendringer omfatter alle prosesser hvor et område endrer funksjon eller bruk, som påvirker karbonlagre og klimagassutslipp. Dette inkluderer både nedbygging, bevaring og nyetablering av areal. Metoden er beskrevet i de kommende tre delkapitlene, og detaljert beskrivelse av regnereglene står under delkapitlet Arealbruksendringer.
Nedbygging av areal
Som hovedregel skal FutureBuilt forbildeprosjekter unngå å bygge ned natur, i henhold til FutureBuilts overordnede premisser. Dersom noe natur bygges ned, skal klimagassutslipp fra omdisponering og klargjøring av eksisterende areal inkluderes.
Biogene utslipp
Beregninger for arealbeslag har ulikt utslipp for om det er organisk jord eller mineraljord, samt om det bygges ned skog, myr eller jordbruksareal.
Metoden for å beregne utslipp fra arealbeslag i ZERO-L er lik som Miljødirektoratets, men tilpasset en beregningsperiode på 50 år. Utslippsfaktorene baserer seg på det nasjonale klimagassregnskapet fra 2022 (NIR2022).
Utslippsfaktorer er oppgitt i Tabell R.A.1* i regnereglene for Nedbygging av areal. Utslippsfaktorerene skal brukes som standard utslippsfaktorer, men dersom det i prosjektet gjøres tiltak for å unngå forbrenning av trevirke, eller annen håndtering av trær, jord og masser ut som er prosjektspesifikk, kan det benyttes egne dokumenterte utslippsfaktorer.
*Forklaring på tabellkode: Tabell R.A.1 refererer til Regneregler.Arealbeslag.Tabell 1.
Mer informasjon om skog, myr og jordbruksareal
Skog: Utslipp ved nedbygging av skog omfatter levende biomasse, død ved, strø og jordsmonn. Jordtype påvirker karbonlager og utslipp: organisk jord har større karbonlager, mens mineraljord har lavere karboninnhold. Tap av framtidig karbonopptak beregnes med landsdekkende gjennomsnittsverdier for stående volum og tilvekst (Landsskogtakseringen), og differensieres etter bonitet.
Myr: Utslippene avhenger av myrdybde og inngrepets omfang. Som standard brukes 2 meters dybde. Framtidig karbonopptak regnes ikke, siden myr normalt antas å være i klimagassbalanse.
Jordbruksareal: Nedbygging av jordbruksjord og innmarksbeite gir utslipp fra både levende biomasse og karbon lagret i jorda. Organisk jord har høyere karbonlager enn mineraljord, men framtidig karbonopptak vurderes som marginalt. Standard organisk jorddybde settes til 0,7 meter.
Hvordan vurdere arealtype? Les mer om kartgrunnlag
Kartgrunnlag
I metodikken til Miljødirektoratet skal man bruke AR5-kart til å finne hvilken arealtype man vurderer. Om arealet ikke er tilgjengelig, anbefales det å bruke AR50-arket. Tabellen under viser koblingen mellom hovedarealtypene i AR5 og AR50 og utslippsfaktorene for arealbruksendringer.
Om arealet ikke er i AR5-kartet fordi det er for lite, trengs det ikke å gjøres beregninger for arealbruksendringene. Dersom arealet består av jord (for eksempel hager, parker ikke definert som skog, grøntområder ol.) og ikke går inn under noen av kategoriene som nevnt i Tabell L.4 under, skal det beregnes et utslipp lik «jordbruksareal, mineraljord».
| Arealtype | Utslippsfaktor |
|---|---|
| Jordbruk: Fulldyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite og åpen fastmark | Jordbruksareal (inkl. innmarksbeite) |
| Myr: Areal som på overflata har preg av myr | Myr |
| Skog: Særs høy og høy bonitet | Skog – høy bonitet |
| Skog: Middels bonitet | Skog – middels bonitet |
| Skog: Lav bonitet og impediment | Skog – lav bonitet |
| Bebygd: Boligfelt, tettsted, by, samferdsel, industriområde o.l. | Ikke utslipp |
| Bre: Is og snø som ikke smelter i løpet av sommeren | Ikke utslipp |
| Ferskvann: Elv og innsjø | Ikke utslipp |
| Hav | Ikke utslipp |
| Snaumark: Fastmark med naturlig vegetasjonsdekke som ikke er skog | Ikke utslipp |
| Ikke kartlagt | I utgangspunktet ikke utslipp, men arealtypen må vurderes |
Utslipp fra energibruk ved nedbygging av areal
Det skal inkluderes klimagassutslipp fra energibruk samt oppgraving og transport av masser og tomtebearbeiding. Utslippsfaktorer for dette kan finnes i Tabell R.M.1* og Tabell R.M.2 i Transport av materialer og masser.
*Forklaring på tabellkode: Tabell R.M.1 refererer til Regneregler.Materialbruk.Tabell 1.
Standard transportavstand på masser som transporteres ut av området er satt til 50 km en vei og 50 km tom retur. Om det også utføres en klimagassberegning for et eventuelt bygg på området, er det viktig å ikke dobbeltelle klimagassutslipp ifm. tomtebearbeiding og transport. Alle fossile og biogene utslipp forbundet med det å gjøre endringer skal legges til som utslipp i modul A₅. Transport rapporteres som vanlig i modul A₄.
Bevaring av areal
Dersom landskapet ikke omgjør bruken av eksisterende areal, men fortsetter dagens situasjon, skal opptak fra bevaring av areal inkluderes i klimagassberegningen. Området vil da fortsette å ha årlig opptak av biogent karbon gjennom hele beregningsperioden på 50 år. Opptaket inkluderer kun opptak som følge av tilvekst i levende biomasse.
Metoden, utslippsfaktorer og arealkategorier er basert på Miljødirektoratet. Utslippsfaktorer er oppgitt i Tabell R.A.2 i regnereglene for Bevaring av areal.
Nyetablering av areal
Følgende delkapittel beskriver metoden for hvordan man regner på opptak av biogent karbon per år, dersom man etablerer nytt areal med potensial for binding av karbon i jordsmonn og biomasse. Binding av karbon i jordsmonn og biomasse (trær, busker, røtter etc.) regnes, og rapporteres, forskjellig.
Systemgrenser for opptak av jord og biomasse
Opptak i jord og biomasse dokumenteres i forskjellige moduler som illustrert i Figur L.3. Moduler og systemgrenser er basert på en studie om hvordan å kvantifisere utslipp og opptak av karbon i jord og biomasse i landskapsprosjekter (Kuittinen et. al. 2021).
Figur L.3: Moduler for beregning av jord og biomasse, illustrasjon av Asplan Viak basert på Kuittinen et. al. 2021.
På grunn av mangel på dokumentasjon av klimagassutslipp for de forskjellige modulene og forskjellige type jordblandinger og biomasse er det foreløpig ikke et krav om dokumentasjon av alle moduler. Det er som minimum krav om dokumentasjon for følgende moduler:
- Utslipp fra transport til byggeplass, A₄
- Opptak etter ankomst til landskapet (fra som plantet til som dyrket), B₁
- Utslipp fra transport til og fra byggeplass for utskiftinger av busker, B₄
Utslipp i A₁-A₃ antas å være lik opptaket av biogent karbon som skjer før planten/jorden ankommer landskapet (som produsert).
Det er viktig å ikke dobbeltelle opptak i jord og biomasse. Derfor skal opptak i jord ikke legges til i opptak i biomasse, selv om opptaket i jorden er avhengig av biomassen som gror i jorden. Effekten av lagring av CO2 i jord, som er nødvendig for plantene, er indirekte inkludert ved at mengden jord som tilføres, inngår i beregningene.
Jord
Opptak av karbon i jord styres i stor grad av prosesser med mikroorganismer. Tabell R.A.3 i delkapittlet Jord i regnereglene for Arealbruksendringer oppsummerer opptak fra arealer med ulik typer jord med ulike vekstvilkår. Som standard kan man bruke gjennomsnittsverdier når det er oppgitt et spenn.
Biomasse
Biomasse er planter som lagrer biogent karbon i stammer, rot, blader, osv. som primært tar opp karbon gjennom fotosyntesen. Biomasse har et spesifikt opptak over hele beregningsperioden avhengig av type og vektskurve. Derfor er det beskrevet ulike avsnitt for trær og busker i kommende delkapittel.
Trær
Vekten av biomasse i trær beregnes ut fra stammediameter på brysthøyde. Stammediameteren øker hvert år basert på veksthastighetsklasse og lokasjon. Trærne klassifiseres etter veksthastighet: lavt, moderat eller rasktvoksende. Et tre som plantes i varmt klima vil vokse raskere enn et tre som plantes i kaldt klima.
For karbonlagring vurderes både over- og underjordiske tredeler av trær, slik at både røtter og masse over bakken er inkludert.
Karbon frigjøres også gjennom planterespirasjon og naturlig nedbryting, og denne mengden trekkes fra det totale brutto karbonopptaket for å beregne netto karbonopptak. Trærne antas å ha en levetid på over 50 år, og derfor er sluttfasen ikke inkludert i beregningene.
Formler og regneregler er oppgitt i delkapitlet for Biomasse under Tabellverdier for standardtrær. Man kan enten benytte formler, eller benytte Tabell R.A.4, Tabell R.A.5 og Tabell R.A.6.
Beregning av trær i ZERO-L beregningsverktøy
Metoden i kriteriesettet og i ZERO-L beregningsverktøy V2.0 baserer seg på Urban Forest Effects (UFORE)-metode brukt i i-Tree-programvare og anbefalt i studien fra Kuittinen et. al. 2021.
For urbane trær og busker kan karbonlagring og årlig opptak av karbon estimeres i beregningsverktøyet for FutureBuilt ZERO-L.
I beregningsverktøyet kan man velge hvilke treslekt som skal plantes, fra en database med over 700 treslekter. Man må spesifisere antall trær per treslekt, samt stammediameter på brysthøyde. Stammediameteren angir treets størrelse i år 0 når det plantes i prosjektet.
I tillegg til spesifikke trær kan man også benytte standardtrær. Standardtrær tilsvarer typiske treslag i norske landskap (se Tabell V.L.2 Typiske treslag i Vedlegg) og er klassifisert etter størrelse (fullvokst høyde), veksthastighet og klima. Fullvokst høyde viser til treets maksimale høyde, og ikke høyden i år 0 når treet plantes. For å estimere startdiameter i år 0 antas det at trærne er to år gamle ved planting, basert på en studie om reduksjon av karbondioksid gjennom urbant skogbruk (McPherson, 1999).
Om i-Tree-programvare:
i-Tree-programvaren ble utviklet av USDA Forest Service for å estimere mengden og den økonomiske verdien av enkelte økosystemtjenester levert av urbane trær, inkludert karbonlagring og karbonbinding, binding av luftforurensninger, demping av overvann, produksjon av flyktige organiske forbindelser (VOC) og effekter på en bygnings energibruk. Verktøyet er fagfellevurdert og opprinnelig basert på Urban Forest Effects-modellen (Nowak D. et al., 2008).
Det har blitt brukt i 130 land, mest i Nord-Amerika, men også i Europa (Raum, 2019) og i Norge (Cimburova, 2020).
Busker
Metoden for å beregne opptak i busker, er samme metode som for trær, men med justert fullvokst høyde tilpasset busker. Formel for tilpassingen er gitt i Tabell R.A.6 i Tabellverdier for standard busker.
Levetiden til busker er satt til 15 år. Slutten på en plantes livsløp er ikke et enkelt tidspunkt, ettersom planter kontinuerlig mister blader, bark, kvister og greiner gjennom hele livet. Dette tas med i beregningene som nedbrytning i årlig karbonopptak (B₁). Når busken når 15 år, plantes det ny busk. Transport til byggeplass (A₄) inkluderes i B₄. Sluttfasen kan kreve maskinell fjerning, manuelt arbeid, eller ingen tiltak dersom busken får brytes ned på stedet. Dette utslippet rapporteres under drift av anlegget.
Karbonopptak ved nyetablering av busker er vist i tabell R.A.7 i regnereglene for Biomasse.
Beregning av busker i ZERO-L beregningsverktøy
Forutsetningene for opptak i busker er basert på metodikken fra Pathfinder Climapositive design. Beregningsverkøyet inkluderer ikke valg av spesifikke busker, men benytter standardbusker basert på tall for standardtrær.
I beregningsverktøyet kan man velge om buskene skal stå eller fjernes etter 15 år:
- Dersom buskene antas å stå lenger enn 15 år, vil de gjennomgå naturlig nedbryting, noe som er vanlig i naturlige og lavvedlikeholdte områder.
- Dersom buskene antas å beskjæres og sendes til gjenvinning, transporteres de bort fra byggeplass (C₂ inkludert i B₄), noe som er vanlig i planlagte og urbane områder.
Utslipp fra energibruk ved nyetablering av areal
Det skal inkluderes klimagassutslipp fra energibruk samt oppgraving og transport av masser og tomtebearbeiding. Graving og massetransport rapporteres under utslipp for nedbygging av areal. Utslippsfaktorer for dette kan finnes i Tabell R.M.1 og Tabell R.M.2 i Regneregler for transport.
Utslipp fra skjøtsel (vanning, klipping, glødsling, osv.) rapporteres under drift av anlegget. Gevinst ved reproduksjon og nye frø (Modul D) rapporteres ikke.
Referanselandskap
Følgende delkapittel beskriver hva som skal inngå i et referanselandskap og hva et referanselandskap er.
Hva er et referanselandskap?
Det skal lages et prosjektspesifikt referanselandskap for å måle oppnåelse av Hovedkriteriet), og for å samle erfaringer om klimagassutslipp fra landskap.
Per i dag finnes det ikke tilstrekkelig kunnskap om klimagassutslipp fra landskapsprosjekter til å etablere et felles referanselandskap basert på areal eller antall brukere. Prosjektet skal derfor sammenliknes med en referanse som er lik det konkrete landskapsprosjektet slik det er detaljert i skisseprosjekt, men med standard løsninger (material-/elementtyper, transportavstander, driftsplan, og utslippsfaktorer som beskrevet under).
På den måten får prosjektet tilgodeskrevet reduserte klimagassutslipp ved blant annet å velge lavutslippsmaterialer og kortere transportavstand, mens effekten av konseptuelle valg som gjøres før skisseprosjektet ikke vil vises/regnes inn som gevinst/besparelse sammenliknet med andre konseptuelle valg. Når det finnes gode nok erfaringstall, vil det bli etablert et kravsnivå for ZERO-L-prosjekter og konseptvalg vil da også bli utslagsgivende.
Når det gjelder Plusslandskap (valgfritt nivå), vurderes dette uavhengig av referanse.
Referansetall er verdier og valg som skal brukes i referanselandskapet, og dersom man ikke har noe informasjon om hva den endelige løsningen er i prosjektet.
Materialvalg
I Tabell L.5 er det satt referansetall for forskjellige type produkter og materialer. Her er det oppgitt hva standard utslippsfaktor er, levetid og transportavstand. Disse materialene/produktene med tilhørende verdier skal legges til grunn i beregningene av referanselandskapet og prosjektet om man ikke vet hvilke konkrete materialer eller avstander som skal brukes.
Tabellen viser de viktigste bidragsyterne til klimagassutslipp i et landskapsprosjekt. Videre vises det til siste versjon av VegLCA hvor standard materialvalg for flere andre komponenter kan finnes og brukes i beregninger.
Tabell L.5: Referansetall på materialer og produkter.
| Material/ produkt | Bransje-referanse | Utslippsfaktor (kg CO₂-e/enhet) (A₁–A₃) | Enhet på material/ produkt | Levetid (år) | Produksjons-sted | Transport-avstand (km) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Betong | Bransjestandard | Iht. Norsk Betongforening NB37 for ulike klassifikasjoner | m³ | 50 | Lokalt | 50 |
| Armeringsstål | - | 0,6 | kg | 50 | Norge/ Norden | 500 |
| Stål, konstruksjon m/resirk | - | 1,24 | kg | 50 | Europa | 2000 |
| Stål, konstruksjon u/resirk (standard) | - | 2,51 | kg | 50 | Europa | 2000 |
| Stål, rustfritt/høykvalitet | - | 3,49 | kg | 50 | Europa | 2000 |
| Naturstein | Fra Asia | 112 | Tonn | 50 | Asia | 23000 |
| Kantstein | Naturstein fra Asia | 112 | Tonn | 50 | Asia | 23000 |
| Asfalt vei | Asfaltbetong (Ab) | 0,0480 | kg | 15 | Lokalt | 50 |
| Asfalt gangvei og ikke trafikkert vei | Asfaltgrus (Ag) | 0,0300 | kg | 50 | Lokalt | 50 |
| Løse dekker | Pukk | 0,00315 | kg | 50 | Lokalt | 50 |
| Fallunderlag | Gummidekke (100 % jomfruelig) | 302 | m² med tykkelse på 135 mm (for fallhøyde på 2,8 m) | 15 | Europa | 2000 |
| Fotballbane | Kunstgress | 80,6 | m² | 10 | Europa | 2000 |
Transport og aktiviteter på byggeplass
Standard transportavstander og -midler for materialer og masser vises i Tabell L.6. Når det gjelder massetransport, benyttes de samme massene som i skisseprosjektet. Transportavstand settes som lokal fra Tabell L.6.
| Område | Transportdistanse (km) | Transportmiddel (andel) |
|---|---|---|
| Lokal | 50 km én vei + 50 km retur | 100 % bil, 0 % skip |
| Region | 200 km | 100 % bil, 0 % skip |
| Norge/Norden | 500 km | 100 % bil, 0 % skip |
| Europa | 2 000 km | 100 % bil, 0 % skip |
| Asia | 25 000 km | 5 % bil, 95 % skip |
Standard utslippsfaktorer for ulike drivstoffer vises i Tabell R.M.1 i Regneregler for transport. Utslippsfaktorene i Tabell R.M.1 skal brukes, med utslippsfaktor for dieseldrevne lastebiler i henhold til omsetningskrav.
Skjøtsel og drift
Per nå er det lite tilgjengelig erfaringstall for skjøtsel, og derfor er skjøtsel i liten grad inkludert. Tall på snøsmelting og brøyting er vist i Tabell L.7.
Det skal som standard i referansen antas at fjerning av snø utføres med brøyting.
| Kategori | Parameter | Verdi | Kommentar / Kilde |
|---|---|---|---|
| Brøyting | Drivstofforbruk (høy/standard) | 15 liter diesel/time | |
| Drivstofforbruk (lav) | 6 liter diesel/time | ||
| Tid per brøyting | 0,5 timer / 1000 m² | ||
| Antall brøytinger per år | 25 | Basert på Oslo – kan tilpasses lokalt | |
| Snøsmelting | Strømforbruk | 100 kWh/m²/år | |
| Fjernvarmeforbruk | 100 kWh/m²/år | ||
| Bygging av varmeløsninger | Utslipp – fjernvarmeutbygging | 22,93 kg CO₂e/m² | Levetid: 20 år (Ecoinvent) |
| Utslipp – varmekabel (el) | 1,20 kg CO₂e/m² | Levetid: 20 år (Ecoinvent) |
Arealbruksendringer
For biomasse som planter og vekster (trær og busker) skal referansen og prosjektet ha de samme opptakene av CO2 og like mange antall av ulike sorter, hhv. trær og busker.
For vekstjord vet vi at det er store forskjeller på utslipp fra produksjon basert på hva den er laget av, hvor torvbasert jord har relativt mye høyere utslipp enn ikke torvbasert jord. Det oppfordres dermed til å velge annet enn torvbasert, for eksempel basert på kompost eller mineraljord.
For transportavstander er det for trær og busker satt Europa (2 000 km) som referanselokasjon (Se tabell L.6) for produksjonssted, mens det for jord er satt som lokal (en vei på 50 km og tom retur). Transportavstand til avfallshåndtering for busker er satt som lokal (en vei på 50 km og tom retur).
Planleggingsverktøy og dokumentasjon
Klimagassberegninger skal anvendes både som et planleggingsverktøy i prosjektutvikling og prosjektering, og som dokumentasjon på oppnådde resultater i henhold til FutureBuilts kvalitetskriterier.
All informasjon om FutureBuilt ZERO som planleggningsverktøy og informasjon om dokumentasjon og rapportering er beskrevet i Dokumentasjon.
Digitale ressurser
Vedlegg
Definisjoner
| Begrep | Definisjon |
|---|---|
| Beite | Inmarksbeite eller overflatedyrket jord som årlig blir brukt som beite, og som ikke kan pløyes. |
| Biogent karbon | Karbon som er lagret eller vil kunne lagres i jord og biomasse. |
| Biomasse | Levende eller nylig levende organismer, først og fremst planter, trær, avlinger, samt rester som strø, dødt ved og annet organisk materiale. |
| Bonitet | Uttrykk for en jordtypes egnethet som vokseplass for planter. Jo bedre egnet jorden er, jo høyere bonitet. Deles inn i lav, middels, høy og svært høy. |
| Busk | Vedaktig plante med flere stammer som vokser nær bakken og vanligvis ikke blir høyere enn noen få meter. |
| Dyrket mark | Jordbruksareal med fulldyrket jord, dvs. jordbruksareal som årlig er dyrket til vanlig pløyedybde. |
| Fossilt karbon | Karbon som finnes i fossile brensler som kull, olje og naturgass. |
| Frostfrie dager | Antall dager i løpet av et år der lufttemperaturen ikke synker under 0 °C. |
| Fullvokst høyde | Maksimale høyde et tre normalt oppnår når det har nådd moden alder under naturlige vekstforhold. |
| Fylogenetisk nivå | Botanisk hierarki for trær: - Klasse: Høyeste nivå som grupperer flere ordener med felles egenskaper (f.eks. Pinopsida (nakenfrøete), som omfatter alle bartrær) - Orden: Grupperer flere familier som har fellestrekk (f.eks. Pinales (bartrær), som inkluderer familier som furufamilien og sypressfamilien) - Familie: En gruppe nært beslektede slekter. (f.eks. Pinaceae, som inkluderer Picea (gran), Pinus (furu) og Larix (lerk)) - Treslekt: En gruppe trearter som tilhører samme botaniske slekt (f.eks. Picea (grantrær)) - Treart: En bestemt art innenfor en treslekt (f.eks. Picea abies (vanlig gran)) |
| Impediment | Mark som er dårlig/ikke egnet til jord- eller skogproduksjon. |
| Jord | Blandingsprodukt av mineraler, organisk materiale, vann og luft. |
| Karbonlagring | Mengden karbon som er bundet og lagret over tid i biomasse (for eksempel trær, vegetasjon), jord eller andre naturlige karbonlagre. |
| Karbonopptak | Prosessen der planter, trær og andre organismer tar opp karbondioksid (CO₂) fra atmosfæren gjennom fotosyntese og binder det i biomasse. |
| Mineraljord | Jord dannet ved forvitring av berggrunnen. Inneholder opptil 20 % organisk materiale. |
| Nedbrytning | Prosess der organisk materiale, som dødt trevirke, blader og jordorganisk materiale, brytes ned av mikroorganismer og sopp. Nedbryting frigjør karbon til atmosfæren som CO₂ eller metan. |
| Organisk jord | Jord med høyt humusinnhold. Den viktigste typen er torvjord. |
| Rot-tilskudd | Forhold mellom massen av biomassen under bakken (røtter) og over bakken (stamme, greiner, blader). |
| Skog | Skogsareal med minst 6 trær per dekar (1000 m²) som er eller kan bli 5 meter høyt. |
| Stammediameter på brysthøyde | Diameter på et tre målt i brysthøyde, vanligvis 1,3 meter over bakken. |
| Tre | Vedaktig plante med enkeltstående stamme som kan bli flere meter høy og utvikler krone med greiner og blader. |
| Vann og myr | Ferskvann (innsjø, elv) og myrer uten skog. |
| Veksthastighet | Hastighet et tre vokser i høyde, diameter eller volum over tid, vanligvis målt per år. |
Standardverdier
Verdier benyttet i beregningsvertøyet for å beregne karbonopptak i trær vises i Tabell V.L.1.
| Faktor | Verdi | Kommentar |
|---|---|---|
| Standard vekstrate (cm/år) | Lav: 0,58 Moderat: 0,84 Rask: 1,09 | Se i-Tree database for informasjon om veksthastighet per treslekt |
| Årlig antall frostfrie dager | Agder & Sør-Østlandet: 233 Innlandet: 169 Nord-Norge: 187 Oslo & Viken: 205 Svalbard: 186 Trøndelag: 215 Vestlandet: 240 | Varmt klima: 240 Temperert klima: 210 Kaldt klima: 180 |
| Lystilgang | 0,56 | Verdi for park |
| Maksimal diameter | < 12,2 m → 38,1 cm 12,1–18,3 m → 76,2 cm > 18,3 m → 114,3 cm | Se i-Tree database for fullvokst høyde per treslekt |
| Dødelighetsrate | Diameter ≤ 7,62 cm: 0,0192 Diameter > 7,62 cm: 0,0146 | Verdi for utmerket tilstand |
| Sannsynlighet for at treet blir fjernet/stående | Stående: 50 % Fjernet: 50 % | Verdier for park |
Typiske treslag i Norske landskap
| Treslag | Høyde kategori | Vekst |
|---|---|---|
| Abies koreana | Lite <12,2 m | Rask |
| Abies nordmanniana | Medium 12,2–18,3 m | Lavt |
| Acer platanoides | Medium 12,2–18,3 m | Rask |
| Acer rubrum | Stort >18,3 m | Rask |
| Alnus glutinosa | Medium 12,2–18,3 m | Rask |
| Alnus incana | Lite <12,2 m | Moderat |
| Betula pendula | Stort >18,3 m | Rask |
| Betula pubescens | Stort >18,3 m | Moderat |
| Carpinus betulus | Medium 12,2–18,3 m | Moderat |
| Cercidiphyllum japonicum | Medium 12,2–18,3 m | Moderat |
| Chamaecyparis lawsoniana | Stort >18,3 m | Moderat |
| Crataegus intricata | Lite <12,2 m | Moderat |
| Fagus sylvestris | Stort >18,3 m | Lavt |
| Fraxinus excelsior | Stort >18,3 m | Rask |
| Juniperus communis | Medium 12,2–18,3 m | Lavt |
| Larix sibirica | Stort >18,3 m | Moderat |
| Malus | Lite <12,2 m | Moderat |
| Picea abies | Stort >18,3 m | Lavt |
| Picea omorika | Stort >18,3 m | Moderat |
| Pinus cembra | Stort >18,3 m | Lavt |
| Pinus sylvestris | Stort >18,3 m | Rask |
| Populus tremula | Stort >18,3 m | Rask |
| Populus trichocarpa | Stort >18,3 m | Moderat |
| Prunus avium | Lite <12,2 m | Moderat |
| Prunus padus | Lite <12,2 m | Moderat |
| Prunus sargentii | Lite <12,2 m | Rask |
| Quercus petraea | Stort >18,3 m | Lavt |
| Quercus robur | Stort >18,3 m | Rask |
| Salix alba | Stort >18,3 m | Rask |
| Salix daphnoides (pulchra) | Medium 12,2–18,3 m | Rask |
| Sorbus hybrida | Lite <12,2 m | Moderat |
| Sorbus intermedia | Lite <12,2 m | Moderat |
| Sorbus ulleungensis (commixta) | Lite <12,2 m | Moderat |
| Taxus baccata | Lite <12,2 m | Lavt |
| Thuja occidentalis | Medium 12,2–18,3 m | Lavt |
| Tilia cordata | Stort >18,3 m | Moderat |
| Tsuga canadensis | Stort >18,3 m | Lavt |
| Ulmus glabra | Stort >18,3 m | Rask |