Om FutureBuilt ZERO
FutureBuilt ZERO – veien mot nullutslipp, viser hva som må til av årlige utslippsreduksjoner for at byggenæringen skal møte Parisavtalen og Norges klimaforpliktelser. FutureBuilt ZERO består av fire kriteriesett; ZERO Bygg, ZERO Transport, ZERO Landskap og ZERO Område, og inneholder kriterienivåer og regneregler for klimagassberegninger.
Kriteriene er ambisiøse, og skal vise vei. De skal være enkle å forstå og anvende. Kriteriene er langt på veg koblet til etablerte norske standarder og veiledninger, men inneholder også metodikk som går ut over disse.
FutureBuilt ZERO er en del av hovedkriteriene du må forholde deg til som utbygger om du ønsker å delta i FutureBuilt-programmet. FutureBuilt ZERO kan imidlertid også fritt benyttes av andre utbyggere og kommuner som ønsker å bygge i tråd med eller bedre enn Parismålet.
Nasjonale og internasjonale klimamål som bakgrunn
FutureBuilt ZERO skal bidra til at byggenæringen blir en positiv bidragsyter i å nå nasjonale og internasjonale målsetninger om et lavutslippssamfunn innen 2050. Norge har som mål å redusere utslippene av klimagasser med 50-55% innen 2030, og 90-95% innen 2050. Byggenæringen må ta sin andel av utslippskuttene og vi legger til grunn at bransjestandarden reduseres tilsvarende år for år framover til 2050.
Dette må myndigheter og byggenæringen i fellesskap ta ansvar for. FutureBuilt forbildeprosjekter skal ligge i forkant, være innovasjonsdrivende og vise at slike utslippsreduksjoner er mulig. FutureBuilt prosjekter skal derfor hele tiden ligge 50% under og i praksis 10 år foran den til enhver tid gjeldende, estimerte bransjestandard. Figur Z.1 viser hovedprinsippene i antatt utvikling av bransjestandarden og kriterieverdien i FutureBuilt ZERO.
Om FutureBuilt ZERO-metodikken
FutureBuilt er et innovasjonsprogram skal derfor ligge i front når det gjelder innovasjon og metodeutvikling for klimagassberegninger, det vil si å utvikle en mest mulig presis beregningsmetode og framgangsmåte for klimagassberegninger.
FutureBuilt ZERO tar utgangspunkt i Norsk Standard NS3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger, og innenfor dette rammeverket er det foretatt nærmere presisering av forutsetninger og avgrensninger som skal benyttes ved beregninger av kravsnivå og utslippsbudsjetter (les mer om dette her). FutureBuilt ZERO har i tillegg utviklet metoden slik at det også tas hensyn til tidspunkt for når utslippene skjer i byggets livsløp (beregningsperiode), effekter av ombrukbarhet og eksportert energi, allokering av forbrenningsutslipp fra avfall i fjernvarmeanlegg mellom avfallssektor og energisektor, framtidig teknologiutvikling for alle utslippskilder, og opptak av biogent karbon som ettervekst etter hogst. Samlet betyr det at det benyttes en dynamisk LCA.
Tidsvekting av utslipp: For å oppnå de nasjonale klimamålene om å begrense den globale oppvarmingen innen 2050 og 2100 er tidspunktet for utslipp og opptak av klimagasser avgjørende. Utslipp som skjer i dag, vil ha lengre tid i atmosfæren enn utslipp som skjer lengre frem i tid og dermed er oppvarmingsbidraget fra utslippene som skjer i dag større enn det vil være for utslippene som skjer i slutten av beregningsperioden. Alle utslipp og opptak vektes derfor etter hvor langt frem i tid de skjer. Utslipp i dag er satt til 1, mens utslipp fram i tid er mindre enn 1 avhengig av hvor langt fram i tid de skjer.
Teknologiutvikling: I løpet av levetiden til bygninger er det en rekke forhold som har innflytelse på byggets klimapåvirkning. Teknologiutvikling vil føre til lavere utslipp fra produksjon og transport av materialer som skiftes ut i fremtiden. Teknologiutvikling vil også føre til lavere utslippsintensitet fra elektrisitet, både fra nett og egenprodusert, så vel som fra annen energi som anvendes i bygget. Dette tas hensyn til i FutureBuilt ZERO-metodikken. Det antas en kontinuerlig teknologiforbedring. Det vil si at teknologiske “sprang” med rask introduksjon ikke direkte fanges opp i metoden.
Avvergede utslipp: I et klimagassregnskap refererer "avvergede utslipp" til utslipp av klimagasser som er unngått eller redusert som følge av spesifikke tiltak eller handlinger. Disse tiltakene kan inkludere bruk av andre teknologier, endringer i produksjonsmetoder, implementering av energieffektivitetstiltak, hindring av at materialer går til forbrenning eller andre praksiser som reduserer eller forhindrer utslipp av klimagasser.
Opptak av CO2: "Opptak og binding av karbon" refererer til prosessen der levende organismer, som planter, trær og andre fotosyntetiske organismer, tar opp karbondioksid (CO2) fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Dette opptaket av CO2 binder karbonet i biomasse og bidrar dermed til å redusere mengden CO2 i atmosfæren. Metoden inkluderer karbonopptak gjennom tilvekst av ny skog ved bruk av trebaserte produkter.
Karbonatisering: Eksponert betong fører til opptak og binding av karbon fra atmosfæren.