Om FutureBuilt ZERO
FutureBuilt ZERO – veien mot nullutslipp, viser hva som må til av årlige utslippsreduksjoner for at byggenæringen skal møte Parisavtalen og Norges klimaforpliktelser. FutureBuilt ZERO består av fire kriteriesett; ZERO-Bygg, ZERO-Transport, ZERO-Landskap og ZERO-Områder, og inneholder kriterienivåer og regneregler for klimagassberegninger. I løpet av 2025 vil FutureBuilt ZERO bestå av fem kriteriesett, og ZERO-Infrastruktur vil bli inkludert i metodikken.
Kriteriene er ambisiøse, og skal vise vei. De skal være enkle å forstå og anvende. Kriteriene er langt på veg koblet til etablerte norske standarder og veiledninger, men inneholder også metodikk som går ut over disse.
FutureBuilt ZERO er en del av hovedkriteriene du må forholde deg til som utbygger om du ønsker å delta i FutureBuilt-programmet. FutureBuilt ZERO kan imidlertid også fritt benyttes av andre utbyggere og kommuner som ønsker å bygge i tråd med eller bedre enn Parismålet.
Nasjonale og internasjonale klimamål som bakgrunn
FutureBuilt ZERO skal bidra til at byggenæringen blir en positiv bidragsyter i å nå nasjonale og internasjonale målsetninger om et lavutslippssamfunn innen 2050. Norge har som mål å redusere utslippene av klimagasser med 50-55% innen 2030, og 90-95% innen 2050. Byggenæringen må ta sin andel av utslippskuttene og vi legger til grunn at næringen som helhet reduserer utslippene tilsvarende, år for år framover til 2050. Dette må myndigheter og byggenæringen i fellesskap ta ansvar for.
Figur Z.1 viser hvordan klimagassutslippene må reduseres dersom vi skal oppnå Parismålene. Oransje kurve i Figur Z.1 viser Parismålet, fremskrevet lineært mellom 2020, 2030 og 2050. Vi kaller denne kurven for «Dagens praksis 2020 fremskrevet med Norges klimamål i henhold til Parisavtalen» eller kortere sagt: "Paris-kravene".
FutureBuilt forbildeprosjekter skal ligge i forkant, være innovasjonsdrivende og vise at slike utslippsreduksjoner er mulig. FutureBuilt prosjekter skal derfor hele tiden ligge 50% under og i praksis 10 år foran det som kreves i hht. Paris-kravene, som vist med gul kurve.
Om FutureBuilt ZERO-metodikken
FutureBuilt er et innovasjonsprogram og skal derfor ligge i front når det gjelder innovasjon og metodeutvikling for klimagassberegninger, det vil si å utvikle en mest mulig presis beregningsmetode og framgangsmåte for klimagassberegninger.
FutureBuilt ZERO tar utgangspunkt i Norsk Standard NS3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger, og innenfor dette rammeverket er det foretatt nærmere presisering av forutsetninger og avgrensninger som skal benyttes ved beregninger av kravsnivå og utslippsbudsjetter (les mer om dette her). FutureBuilt ZERO har i tillegg utviklet metoden slik at det også tas hensyn til tidspunkt for når utslippene skjer i byggets livsløp (beregningsperiode), effekter av ombrukbarhet og eksportert energi, allokering av forbrenningsutslipp fra avfall i fjernvarmeanlegg mellom avfallssektor og energisektor, framtidig teknologiutvikling for alle utslippskilder, og opptak av biogent karbon som ettervekst etter hogst. Samlet betyr det at det benyttes en dynamisk LCA.
Tidsvekting av utslipp: For å oppnå de nasjonale klimamålene om å begrense den globale oppvarmingen innen 2050 og 2100 er tidspunktet for utslipp og opptak av klimagasser avgjørende. Utslipp som skjer i dag, vil ha lengre tid i atmosfæren enn utslipp som skjer lengre frem i tid og dermed er oppvarmingsbidraget fra utslippene som skjer i dag større enn det vil være for utslippene som skjer i slutten av beregningsperioden. Alle utslipp og opptak vektes derfor etter hvor langt frem i tid de skjer. Utslipp i dag er satt til 1, mens utslipp fram i tid er mindre enn 1 avhengig av hvor langt fram i tid de skjer.
Teknologiutvikling: I løpet av levetiden til bygninger er det en rekke forhold som har innflytelse på byggets klimapåvirkning. Teknologiutvikling vil føre til lavere utslipp fra produksjon og transport av materialer som skiftes ut i fremtiden. Teknologiutvikling vil også føre til lavere utslippsintensitet fra elektrisitet, både fra nett og egenprodusert, så vel som fra annen energi som anvendes i bygget. Dette tas hensyn til i FutureBuilt ZERO-metodikken. Det antas en kontinuerlig teknologiforbedring. Det vil si at teknologiske “sprang” med rask introduksjon ikke direkte fanges opp i metoden.
Avvergede utslipp: I et klimagassregnskap refererer "avvergede utslipp" til utslipp av klimagasser som er unngått eller redusert som følge av spesifikke tiltak eller handlinger. Disse tiltakene kan inkludere bruk av andre teknologier, endringer i produksjonsmetoder, implementering av energieffektivitetstiltak, hindring av at materialer går til forbrenning eller andre praksiser som reduserer eller forhindrer utslipp av klimagasser.
Opptak av CO2 og binding av karbon: refererer til prosessen der levende organismer, som planter, trær og andre organismer, tar opp karbondioksid (CO2) fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Dette opptaket av CO2 binder karbonet i biomasse og bidrar dermed til å redusere mengden CO2 i atmosfæren. Metoden inkluderer karbonopptak gjennom tilvekst av ny skog.
Karbonatisering: Eksponert betong fører til opptak og binding av karbon fra atmosfæren ved kjemisk oksidasjon.
Karbonfangst og lagring: Karbonfangst og lagring er en nødvendig teknologi for å nå nullutslippssamfunnet på sikt, da det i fremtiden vil være prosesser og aktiviteter som ikke vil kunne omstilles til 100% utslippsfritt. FutureBuilt ZERO ser på karbonfangst og lagring som en siste, men nødvendig teknologi i nullutslippssamfunnet for de prosesser som ikke kan omstilles på en annen måte.
Klimakvoter: FutureBuilt er et innovasjonsprogram som skal bidra til en bærekraftig omstilling av byggenæringen, og vise vei mot et nullutslippssamfunn. Målet er å utvikle og endre byggenæringens praksis gjennom å vise at endring er mulig. Kjøp og salg av klimakvoter kan redusere utslipp, men fører ikke til reelle endringer i byggenæringens praksis, og slike utslippsreduksjoner skal derfor ikke medregnes i ZERO-metodikken.
Om denne siden
Denne siden samler kriterier og regneregler for hele FutureBuilt ZERO-metodikken.
Siden presenterer de fire ZERO-kriteriesettene ZERO-Bygg, ZERO-Transport, ZERO-Landskap og ZERO-Områder som vist i menyen til venstre. Hvert kriterie beskriver sitt Hovedkriterium, som er prosjektets overordnede utslippsreduksjonsmål, samt Tilleggskriterium som må oppfylles for å nå Paris-kravene eller overgå dagens praksis. Kriteriene inkluderer kriterienivåer med konkrete utslippsbudsjetter.
Videre i menyen til venstre presenteres Regneregler til ZERO-metodikken. Her følger regneregler for Tidspunkt for utslipp, Energibruk, Materialbruk og Karbonopptak. Alle kriteriesettene bruker de samme regnereglene som inngår i ZERO-metodikken. Det betyr at eventuelle endringer i regnereglene gjelder for alle ZERO-kriteriesett.
På siden Dokumentasjon beskrives den gjennomgående dokumentasjonen FutureBuilt forbildeprosjekter skal levere ved følgende milepæler, samt en presisering av hva som skal inngå i dokumentasjonen.
Under Tillegg presenteres forenklede regneregler, sammenlikning mellom FutureBuilt ZERO beregningsmetodikk og NS 3720, samt en oversikt over endring av innholdet i reviderte ZERO-kriteriesett.