ZERO Områder

FutureBuilt ZERO-O - kriterier, regneregler og metode for klimagassberegninger for områder beskriver kriteriene, omfang, regneregler og metode for å gjennomføre klimagassberegninger på områdenivå.

Kriterier for FutureBuilt ZERO-Områder (ZERO-O) er obligatorisk for alle områdeprosjekter i FutureBuilt. Hovedkriteriet beskriver det overordnede målet med ZERO-O og lyder som følger:

Hovedkriterium^*

I et FutureBuilt forbildeområde skal minst 25 prosent av bygg (inkludert transport i drift), landskap og infrastruktur være fullverdige FutureBuilt forbildeprosjekter, med 50 prosent lavere klimagassutslipp enn Paris-kravene ^**

Området skal som helhet ha minimum 25 prosent lavere klimagassutslipp enn Paris-kravene fra bygningsmasse, transport i drift, landskap og infrastruktur.

^* Se utdypende beskrivelse av Hovedkriteriet her.
^** For detaljert beskrivelse av begrepet i ZERO-metodikken, se Paris-kravene.

Introduksjon

Formålet med ZERO-O er å bidra til å redusere klimagassutslipp fra byområder i tråd med Parismålene gjennom systematiske klimagassberegninger i alle faser av områdeutviklingen, fra tidligfase til ferdigstilling av området. ZERO-O angir metodikk og regneregler som skal benyttes slik at området som helhet kan gi sammenliknbare klimagassberegninger og dermed vise samlet utslippskutt for området som helhet.

Når og hvordan benytte ZERO-O
Beregningene skal anvendes til å identifisere hvilke grep som er nødvendige for å nå FutureBuilts klimagasskriterier for områder. ZERO-O benyttes i tidlig fase hvor det ikke enda er bestemt hva som skal bygges ut på området og ulike alternativ vurderes. Videre skal ZERO-O benyttes som et styringsverktøy for å optimalisere prosjektet over tid, der klimabudsjettet for området stadig erstattes av klimagassregnskap for det som ferdigstilles. Kriteriesettet og metoden er to-delt som følger:

• Kriterier og metode for sammenligning av alternative utviklingsforslag (alternative utviklingsforslag)
• Kriterier og metode for optimalisering av området mtp reduserte utslipp (valgt utvikling)

ZERO-O er tiltenkt brukt i områdeutviklingsprosjekter der tomten er fastsatt, men der det ikke nødvendigvis er ferdig detaljregulert hvilke bygningsfunksjoner området skal romme. ZERO-O kan imidlertid også brukes for et område som allerede er detaljregulert. Fordi det tas utgangspunkt i en bestemt tomt, er ZERO-O ikke tiltenkt å benyttes av kommuner for overordnet arealplanlegging (for eksempel for å beslutte hvor det er mest klimamessig gunstig å bygge ut ulike bygningsfunksjoner i en kommune).

Omfang og ambisjonsnivå
ZERO-O gir føringer for helhetlige klimagassberegninger på områdenivå, som inkluderer både bygninger, landskap og infrastruktur, samt transport i driftsfasen. Ettersom man har mindre erfaring med klimagassberegninger for både landskap og infrastruktur enn for bygninger, er usikkerheten knyttet til måloppnåelse på områdenivå betydelig større enn for enkeltbygg. Derfor er kriteriet for utslippsreduksjon for områdeprosjekter i FutureBuilt angitt som et omtrentlig mål, fremfor et absolutt krav.

Figur O.1: Oversikt over hva FutureBuilt ZERO-O omfatter, hvor et område består av flere enkeltbygg, transport, områdets lanskap og infrastruktur.

Bidrag til økt kunnskap
Etter hvert som flere prosjekter gjennomfører beregninger på områdenivå, vil vi få bedre kjennskap til hva som påvirker klimagassutslipp fra områder og potensialet for utslippskutt. Å bidra til å få frem mer kunnskap er i seg selv et viktig formål med ZERO-O. Kriteriene vil bli jevnlig revidert/oppdatert basert på kunnskap og erfaringer som etableres i prosjektene.

Beregningsverktøy
ZERO-O ledsages av et enkelt beregningsverktøy for å systematisere klimagassberegninger for et område. Verktøyet lastes ned fra futurebuilt.no/kvalitetskriterier.

Om denne siden

Denne siden viser nyeste revisjon av FutureBuilt ZERO-O V1.2, og ble digitalisert 26.09.2024. Denne siden gir oversikt over kriteriene som må oppfylles i ZERO-O, det faglige grunnlaget, prinsippene som ligger bak de valgene som er tatt, samt en veileder for bruk av tilhørende beregningsverktøy.

Kriteriesettet er utarbeidet på bakgrunn av arbeid i en arbeidsgruppe bestående av Mie Fuglseth (Asplan Viak), Ingvild Vaadal (Rambøll), Eirik Resch (NTNU/Reduzer), Eivind Selvig (Civitas), Stein Stoknes, Reidun Aasen Vadseth, Nora Holand Hay (FutureBuilt). En rekke andre aktører i en utvidet ressursgruppe har i tillegg gitt innspill til arbeidsprosessen. Kriteriene er ført i pennen av Mie Fuglseth og digitalisert av Ingvild Vaadal og Nora Holand Hay.

Kriterier

Kriteriesettet og metoden er to-delt, med alternative utviklingsforslag og valgt utvikling.

Alternative utviklingsforslag

I tidlig fase, når det i en områdeutvikling fortsatt er flere alternativer som vurderes, og der foreslått bygningsareal og -funksjoner (bygningstyper) er ulikt, skal klimagassutslipp knyttet til alternativene sammenliknes.

Hvis det i utgangspunktet ikke vurderes flere alternativer for områdeutvikling, men planlagt områdeutvikling omfatter riving/demontering av eksisterende bygningsmasse på tomten, skal det gjøres beregninger for ett eller flere alternativ der denne rehabiliteres. Hvis ikke andre hensyn foreligger, skal følgende tre alternativer minst vurderes:

• All eksisterende bygningsmasse som er planlagt revet/demontert rives.
• All eksisterende bygningsmasse som er planlagt revet/demontert rehabiliteres.
• En andel av eksisterende bygningsmasse som er planlagt revet/demontert rehabiliteres, resten rives. Andelen som rehabiliteres fastsettes av prosjektet, og skal baseres på en vurdering av hva som kan være teknisk hensiktsmessig. Andelen skal ikke være mindre enn 20% av BTA.

Hovedkriterium

Det valgte alternativet skal ha tilsvarende eller lavere samlet klimagassutslipp enn medianverdi av beregnede klimagassutslipp for alle alternativ som er vurdert.

Medianen finner man ved å sortere beregnede utslipp for alle vurderte alternativ i stigende rekkefølge, og finne den midterste verdien. Hvis antall alternativ er partall, regnes median som gjennomsnitt av de to midterste utslippsverdiene.

Differansen i beregnede utslipp mellom alternative utviklingsforslag må være minst 10% for å vurderes som signifikant. Dersom differansen er mindre enn 10%, vurderes alternativene som likeverdige.

Alternative utviklingsforslag som beregnes skal være reelle, og kunne oppfylle gjeldende myndighetskrav(TEK).

Valgt utvikling

Der programmet for området er fastlagt, skal utbygging av området samlet sett oppnå følgende:

Hovedkriterium

I et FutureBuilt forbildeområde skal:

• Minst 25 prosent^* av bygg (inkludert transport i drift), landskap og infrastruktur være fullverdige FutureBuilt forbildeprosjekter^**, med 50 prosent lavere klimagassutslipp enn Paris-kravene
• Området som helhet ha minimum 25 prosent lavere klimagassutslipp enn Paris-kravene fra bygningsmasse, transport i drift, landskap og infrastruktur.

^*Måles i hhv BTA, m² og lm. Alle bygg/landskap/infrastruktur på tomta/innenfor området skal tas med i totalen.
^**Et fullverdig FutureBuilt forbildeprosjekt oppfyller FutureBuilt kvalitetskriterier. Les mer på futurebuilt.no

I tillegg skal områdeprosjektet organisere forbildene slik at man får et variert og representativt utvalg, der store utslippskutt kommer tidlig:

Tilleggskriterier

• Forbildeprosjektene skal omfatte et representativt utvalg av områdets funksjoner, bygningstyper mv.
• Forbildeprosjekter skal komme tidlig i utviklingen av hvert delområde og området som helhet.

Metode

Et hovedformål med klimagassberegninger på områdenivå er å se området som helhet. Dette betyr å hensynta forhold som ikke kan regnes inn for enkeltprosjekter (ZERO-Bygg, ZERO-Transport, ZERO-Landskap og ZERO-I). ZERO-O skal gi rom for optimalisering på områdenivå, slik at begrensede muligheter til å oppnå lave utslipp for ett element kan veies opp av høyere ambisjonsnivå for et annet. ZERO-O skal også gi insentiv til sambruksløsninger (for energibruk/arealutnyttelse etc.), og såkalt industriell symbiose.

Omfang

Klimagassberegninger på områdenivå i FutureBuilt ZERO skal omfatte:

• Bygningsmasse på området (både energi- og materialutslipp)
• Transport i drift (knyttet til brukere av bygningsmasse på området)
• Infrastruktur for transport, energi, renovasjon, VA, IKT og evt. annen infrastruktur på området
• Landskap på området (utomhusarealer tilknyttet bygninger og selvstendige landskap)

For detaljert omfang knyttet til hvert punkt over, se kapitlene Bygningsmasse, Transport i drift, Infrastruktur og Landskap.

Kriterieberegningen skal være livsløpsbasert (50 års beregningsperiode^*), og omfatte:

• Materialbruk i bygningsmasse, landskap/utomhus og infrastruktur over livsløpet, inkludert livsløpets slutt (ny/rehabilitering/ombygging, A1-A4, B4-B5, C1-C4)
• Byggefasen – byggeplassutslipp for de tre ovennevnte (A5)
• Energi i drift av bygningsmasse, utomhus og infrastruktur (B6)
• Utslipp fra transport knyttet til brukere (ansatte, bosatte, andre brukere, B8) av bygningsmassen innenfor området

^* Beregningsperioden for klimagassberegninger i FutureBuilt er satt til 50 år, slik at disse samsvarer med bla TEK17.

Detaljnivå

Et områdeprosjekt går over mange ulike planfaser, og ZERO-O forsøker å tilpasse seg den detaljeringsgraden som til enhvert tid gjelder. Det er naturlig at beregningene er overordnete budsjettestimater i tidligfase, og blir mer og mer realistiske før det til slutt foreligger et detaljert klimagassregnskap for området "som bygget". Prosjekter bør gjøre det beste ut av den informasjonen som er tilgjengelig i deres tilfelle. Videre følger en beskrivelse av hva som forventes av detaljnivå i beregningene gjennom et prosjektforløp.

Alternative utviklingsforslag
For å gjennomføre sammenlikning av klimakonsekvens for alternative forslag til utvikling av et område, skal kriterieberegningen omfatte:

• Materialbruk i bygg (inkl. vedlikehold og livsløpets slutt, dvs. A1-A4, B4-B5, C1-C4)
• Byggefase (A5, inkl. evt. Riving/demontering av eksisterende bygningsmasse)
• Energi i drift (B6)
• Utslipp fra transport i drift (B8)
• Utslipp fra grunn og fundamenter

Ettersom denne metoden kun benyttes for prosjektet i svært tidlig fase er det ikke et krav om at utslipp fra infrastruktur og landskap skal inngå i beregningene. Det begrunnes med at det ofte ikke er noe beregningsgrunnlag tilgjengelig i prosjektet og for å kunne ha en raskere metode som tilrettelegger for å sammenligne flere mulige løsninger. Men, dersom prosjektet kjenner til og ønsker å vurdere disse elementene, oppfordres de til å gjøre en kvalitativ eller kvantitativ vurdering av klimapåvirkning fra:

• Grad av etablering av ny infrastruktur
• Etablere nye landskap og uterom
• Ulike infrastrukturløsninger, som for eksempel energiforsynlingsløsning
• Mulighet for naturbasert overvannshåndtering

Fremgangsmåte for sammenlikning av utviklingsforslag

Den største forskjellen mellom metoden for sammenligning av ulike alternativer, og metodikken for valgt utvikling, er at ulike utviklingsforslag tar hensyn til at det som ikke bygges ut på prosjektets område, kanskje må bygges ut et annet sted.

Enhver utbygging vil medføre klimagassutslipp over livsløpet. Dersom man kun beregner ut fra det som bygges på området, vil beregnede klimagassutslipp øke dersom planlagt bygningsareal på området også øker. Imidlertid vil det, spesielt i byområder med stor etterspørsel etter boliger og næringsarealer, være konkurranse om å dekke etterspørselen. Dersom det bygges lite i ett område av byen eller regionen, vil etterspørselen øke i andre deler. Det kan føre til at veksten skjer i områder som medfører høyere utslipp per m², for eksempel som følge av dårligere kollektivtilbud og servicetilbud innenfor gang- og sykkelavstand. Det kan imidlertid også gi motsatt resultat med lavere utslipp, f.eks. på grunn bedre transporttilbud og byggegrunn. Forutsetningen i FutureBuilt forbildeprosjekter er imidlertid å bygge ut på en måte som gir lavere klimagassutslipp enn Paris-kravene.

For å gjøre beregninger for alternative utviklingsforslag på et område konsistente og sammenlignbare, legger ZERO-O til grunn at summen av det som bygges på tomten og andre steder skal være lik i alle alternativ (systemutvidelse). Dette betyr at dersom det i et alternativ er planlagt å bygge ut færre m² boliger enn i et annet, skal man legge til grunn at det blir nødvendig å bygge ut nødvendig areal for å tilfredsstille samme funksjon et annet sted. Dette gir en sammenlikning av de fulle utslippskonsekvensene knyttet til alle alternativer, selv om det innenfor området er foreslått forskjellig bygningsareal (utnyttelse) og bygningsfunksjoner (typer).

For utbygging som forutsettes å skje utenfor tomten, for å dekke den totale etterspørselen, skal det legges til grunn at bygningsmasse oppføres iht. Paris-kravene og forskriftskrav.

Metoden for utvikling av konsistente beregningsalternativer er illustrert skjematisk i Figur 0.2. Det er forutsatt samme arealeffektivitet (personer per m²) i dette eksempelet.

Plassering for bebyggelse som ikke oppføres på tomten skal være en utvidet «referanselokalisering», som representerer et gjennomsnitt for et større område, tilsvarende som det legges til grunn i ZERO-T.

For boligbygg og kontor skal antall bygningsbrukere (bosatte/ansatte) legges til grunn for beregningen, slik at beregningene tar høyde for prosjektets planlagte arealeffektivitet. Dette medfører at sammenlikningen gjøres per bosatt/ansatt for hhv. bolig og kontor, i stedet for per m². For øvrige bygningskategorier er det ikke grunnlag for å skille på arealeffektivitet for bygninger som oppføres på området, sammenliknet med andre steder, og sammenlikning gjøres derfor på grunnlag av areal for andre bygningstyper enn bolig og kontor.

For boligutbygging på andre steder enn på tomten, skal kommunevis statistikk over utbyggingsmønster og gjennomsnittlig antall bosatte per boligtype legges til grunn for å beregne antall bygningsbrukere. For utbygging av kontor andre steder enn på tomten skal normtall for arealeffektivitet i nye offentlige kontorbygg legges til grunn. (Per 2022 satt til 23 m² per ansatt, inkludert støttefunksjoner, Kilde: Statsbygg).

Regneeksempel 1
Regneeksempler for områdeutvikling med kontorbygg er gitt i Figur 0.3:

Regneeksempel 2
Regneeksempler for områdeutvikling med boliger er gitt i Figur 0.4:

Sammenlikning av alternative utviklingsforslag skal skje på grunnlag av området slik det er planlagt ved endt prosjekt, dvs. at hele området er ferdig utviklet og tatt i bruk. Dersom prosjektet skal bygges ut i flere byggetrinn, skal utbygging etter siste byggetrinn er ferdigstilt legges til grunn for sammenlikningen.

Utbygging av landskap og infrastruktur regnes i denne sammenhengen som konsekvenser av øvrig områdeutvikling, og henger ikke direkte sammen med behov for utbygget bygningsmasse. Det finnes heller ikke grunnlag for å vurdere hvilket behov for infrastruktur som vil genereres på en annen lokalisering som følge av at bygningsfunksjoner som ikke bygges ut på området må bygges et annet sted. Utbygging av ny infrastruktur/landskap skal derfor ikke inkluderes i sammenlikning av alternative utviklingsforslag i ZERO-O.

Valgt utvikling
Tidligfase/Planproduksjon: Tidlig i en områdeutvikling er det ikke nødvendig med fullverdige beregninger av ZERO-B eller ZERO-L for alle enkeltprosjekter. Tidligfase beregninger i ZERO-O har lavere detaljeringsgrad enn beregninger i senere faser, og bygges i hovedsak på nøkkeltall og gjennomsnittlige utslippsfaktorer, f.eks. for materialer per m² bygning uavhengig av funksjon/type bygning, og ambisjonsnivå for valg av materialer, energiløsninger, etc. Dette er nærmere beskrevet i Vedlegg A og Vedlegg B. Merk at beregningene som gjøres av verktøyene ZERO-O og ZERO-T følger beregningsmetodikken til ZERO også i tidligfase.

Det må medfølge en beskrivelse som redegjør for planlagte løsninger og som sannsynliggjør at dette er mulige og relevante valg, som også svarer til behovene (bygningsareal- og funksjoner) utviklingen av området skal tilfredsstille. Les mer om dette i kapittel Dokumentasjonskrav.

Illustrerende forenklet eksempel

Klimagassutslipp fra materialbruk i kontorlokaler på området skal minst ligge 55% lavere enn Paris-kravene, som følge av at bygget skal oppføres med bæresystem og dekker utført i lavkarbonbetong, minimum klasse A, og tre. Materialer i øvrige bygningselementer skal velges iht. denne ambisjonen, slik at målet nås.

Hensikten med å gjennomføre klimagassberegninger på et slikt overordnet nivå, er å kunne sette et samlet budsjett for klimagassutslipp fra utbyggingen, som kan fungere som et styringsverktøy for prosjektet over tid, på samme måte som prosjektets økonomiske budsjett.

Prosjekteringsfase og sluttføring: I senere faser hvor detaljer er fastsatt og prosjekteringen har begynt, skal generiske data og nøkkeltall erstattes med faktiske data. Da skal fullverdige beregninger av ZERO-B, ZERO-T og ZERO-L (og kommende ZERO-I^*) beregnes og dokumenteres. Les mer om dette i kapittel Dokumentasjonskrav.

^*Egen metodikk for ZERO-Infrastruktur er under arbeid i 2024-2025.

Beregningsomfang for områdeprosjekter

Utgangspunktet for klimagassberegninger i ZERO-O er hvilke behov utbyggingen skaper. Det vil si at alle endringer på området som skjer for å tilfredsstille nye funksjoner (knyttet til bygningsmasse, infrastruktur eller landskap), skal inkluderes i klimagassberegninger på områdenivå i ZERO-O.

Alle endringer som medfører forbruk av materialer og/eller energi i løpet av livsløpet skal medregnes. Forbruk av materialer og energi knyttet til eksisterende utbygde funksjoner (bygningsmasse/infrastruktur) innenfor området som ikke endres, medregnes ikke. Omfang for hva som skal inkluderes i beregninger er spesifisert for hvert tema (bygningsmasse, transport i drift, infrastruktur og landskap) i de påfølgende avsnittene.

Alle beregninger skal gjøres i et livsløpsperspektiv. Se Figur O.5 for oversikt over hvordan livsløpet inndeles i ulike moduler. NB: ZERO-metodikken omfatter også riving og avhending av eksisterende bygningsmasse i A5. Dette gjelder:

• all direkte energibruk på byggeplassen (energi brukt til tomtebearbeidelse/klargjøring av tomt inkludert riving/demontering av eksisterende bygg, anleggsmaskiner, byggtørk, og lignende)
• transport av masser fra klargjøring av tomt ut av byggeplass (inkludert riving/demontering av eksisterende bygg)
• avfallshåndtering av materialer fra avhendet eksisterende bygningsmasse, vekster, og lignende på tomten (bortkjøring og avfallsbehandling av eksisterende bygg er del av tomtebearbeiding)

Oppdatering av Figur O.5 kommer hvor dette er inkludert.

I FutureBuilt-prosjekter hensyntas tidsaspektet for utbygging gjennom bruk av vektingsfaktorer (se tidsvekting for detaljer). For beregninger for valgt områdeutvikling skal vektingsfaktor for siste år i hvert definerte byggetrinn legges til grunn for beregningene for hvert byggetrinn. Det betyr at hvis et område bygges ut fra 2025-2027, er det vektingsfaktorene for 2027 som gjelder.

Bygningsmasse

I et FutureBuilt forbildeområde skal det gjennomføres klimagassberegninger etter ZERO-B metodikken for alle bygg.

Klimagassutslipp knyttet til materialbruk og energibruk i drift av ny og rehabilitert/ombygget bygningsmasse på området skal medregnes. Aktiviteter i byggefasen skal også medregnes. Utslipp fra grunn og fundamenter skal også inkluderes, som beskrevet i ZERO-B. Riving av eksisterende bygningsmasse på området skal inkluderes dersom dette gjøres som en konsekvens av områdeutbyggingen. Bygningsmasse som ikke berøres av prosjektet skal ikke medregnes i ZERO-O.

For å anslå energibruk i drift, er det viktig å være klar over at det kan være stor forskjell på målt energibruk i eksisterende bygninger og beregnet energibruk for nybygg basert på standard faktorer. Nøkkeltall i beregningsverktøy for ZERO-O kan benyttes for å anslå samlede utslipp for bygningsmasse over livsløpet for eksisterende, rehabilitert og ny bygningsmasse (se Vedlegg A og Vedlegg B for detaljer og dokumentasjon). Nøkkeltall for klimagassutslipp fra oppføring av ny bygningsmasse, rehabilitering/ombygging og riving/demontering er inkludert i ZERO-O beregningsverktøyet – se delkappittel om Klimabudsjett i veiledningen for beregningsverktøyet.

Vedlikehold av eksisterende bygningsmasse som ikke rehabiliteres/oppgraderes eller endres på annet vis, skal ikke medregnes – ei heller riving/demontering av denne etter livsløpets slutt.

Omfang for beregninger av klimagassutslipp fra bygningsmasse ZERO-O er gitt i Figur O.7.

Vurdering av måloppnåelse for bygningsmassen i området
25 prosent av den samlede bygningsmassen i området skal være fullverdige FutureBuilt forbildeprosjekter. Disse skal omfatte et representativt utvlg av områdets bygningstyper. De fullverdige FutureBuilt forbildeprosjektene skal vise måloppnåelse ved kriteriesettet ZERO-B og oppnå minimum 50 prosent reduserte utslipp fra kravsnivået som tilpasses etter bygningskategori og ferdigstillelsesår.

Beregninger og verktøy: Utslipp fra energi, materialbruk og byggefase beregnes av ZERO-O verktøyet for bygningsmassen, ved hjelp av referansetall. Bruker trenger kun å legge inn bygningsvolumer fordelt på bygningskategorier, samt grad av ombruk. I senere faser gjøres detaljerte ZERO-B beregninger, enten ved hjelp av ZERO-B Beregningsverktøy eller tilsvarende verktøy som benytter ZERO-B metodikk.

Transport i drift

I et FutureBuilt forbildeområde skal det gjennomføres klimagassberegninger etter ZERO-T metodikken for alle bygg.

Beregningene skal ta utgangspunkt i områdets lokalisering, planlagte utbygde bygningsfunksjoner, samt eksisterende bygningsfunksjoner på området som skal videreføres eller rehabiliteres. Fordi reisemønster på et område som utvikles vil endres som følge av utviklingen, kan man ikke se reisevanene for brukere av ny/rehabilitert bygningsmasse atskilt fra reisevanene til brukerne av eventuell eksisterende bygningsmasse på området. Beregninger av klimagassutslipp fra transport i drift i ZERO-O skal derfor omfatte både eksisterende og ny/rehabilitert bygningsmasse.

Dersom den planlagte utbyggingen (eller eksterne forhold, som fremtidig ferdigstillelse av ny transportinfrastruktur) endrer området på en slik måte at det er rimelig å forvente at dagens reisevaner på området ikke vil være representative, kan det legges til grunn at reisevaner ved ferdigstilt utbygging vil tilsvare reisevaner på en annen relevant lokalisering. Dette vil være relevant ved utvikling av områder som tidligere har hatt en vesentlig ulik funksjon eller funksjonsmiks av bygninger enn det som er planlagt.

For å dokumentere at området vil tilsvare den valgte lokaliseringen, må prosjektet redegjøre for at det ferdig utviklede området vil tilsvare området som er lagt til grunn for beregningene. Dette kan for eksempel omfatte dokumentasjon av at nærhet til bestemte funksjoner og transporttilbud vil tilsvare området som er lagt til grunn for reisevanedata i beregningene. For eksempel kan Knutepunktsverktøyet utviklet av Plan og Bygningsetaten i Oslo benyttes.

Antall beboere i boligbygg beregnes med utgangspunkt i antall planlagte boenheter, og nøkkeltall for antall bosatte per boligtype, som gitt i Tabell O.2:

Omfang for beregninger av klimagassutslipp fra transport i drift i ZERO-O er gitt i Figur O.8.

Vurdering av måloppnåelse for transport i drift i området
For mobilitet (ZERO-T) er det faste referansenivå avhengig av lokalisering som er grunnlaget for vurdering av måloppnåelse.

Beregninger og verktøy: Utslipp fra transport i drift beregnes i ZERO-T verktøyet, for både en «referanse» og områdets spesifikke lokalisering i kommunen. Bruker legger selv inn resultatet i ZERO-O beregningsverktøy.

Infrastruktur

I et FutureBuilt forbildeområde skal det gjennomføres klimagassberegninger etter ZERO-metodikken for all infrastruktur.

Klimagassberegninger for infrastruktur i ZERO-O skal omfatte utbygging/rehabilitering av infrastruktur for transport, energi, VA, renovasjon, IKT og evt. annen infrastruktur på området.

Utbygging av nasjonal og fylkeskommunal transportinfrastruktur skal ikke medregnes, selv om denne foregår på eller i tilknytning til området. Bakgrunnen for dette er at omfanget for slike infrastrukturutbygginger som regel er større enn enkeltområdet som utbygges, og dermed ikke kan regnes som en konsekvens av en enkelt områdeutbygging. Slike store infrastrukturprosjekter har også gjerne egne målsettinger for reduksjon av klimagassutslipp.

Følgende retningslinjer gjelder for hvilken infrastruktur som skal inkluderes:

• Dersom det bygges ut infrastruktur som i all hovedsak skal betjene området som utvikles på tomten, men der selve infrastrukturen bygges utenfor tomten (eksempelvis lokal fornybar energiproduksjon), skal utbygging og drift av denne inkluderes i beregninger.
• Dersom det bygges ut infrastruktur på eller i umiddelbar tilknytning til tomten som både skal betjene området og andre områder, skal en fordelingsnøkkel (for eksempel andel av produsert energi fra energiforsyning som vil gå til området) benyttes for å beregne hvor stor andel av klimakonsekvensen fra utbygging og drift av infrastrukturen som skal tilskrives området.
• Infrastruktur som bygges ut på et annet sted, som både skal betjene området som analyseres og andre områder (eksempelvis et fjernvarmeanlegg), skal ikke medregnes.

Tilsvarende som for bygningsmasse, skal ikke vedlikehold eller avhending etter livsløpets slutt for eksisterende infrastruktur på området som ikke oppgraderes eller endres på annen måte medregnes i ZERO-O.

Omfang for beregninger av klimagassutslipp fra infrastruktur i ZERO-O er gitt i Figur O.9.

For et område som ikke er ferdig programmert og hvor ulike alternativer vurderes i prosjektet, trenger ikke infrastruktur inngå i prosjektet. Det er for å gjøre det raskere å vurdere ulike alternativer, for så å ta inn infrastruktur når behovene infrastrukturen skal dekke er bestemt.

Vurdering av måloppnåelse for infrastrukturen i området
For infrastruktur finnes det ikke grunnlag for å sette et fast referansenivå. Dette skyldes at det hittil har vært mindre vanlig å regne med infrastruktur i klimagassberegninger på områdenivå. Tilgangen på erfaringstall er derfor begrenset, i tillegg til at det er utfordrende å definere omfanget av en «referanseinfrastruktur».

Derfor skal referansenivå for vurdering av måloppnåelse for infrastruktur defineres i hvert prosjekt. Referansenivået defineres som tilsvarende den planlagte utbyggingen, men gjennomført med løsnings- og materialvalg iht. dagens praksis. Den prosjektspesifikke referansen sammenliknes med prosjektert løsning som skal oppnå 50 % lavere utslipp enn dette.

Ettersom man har mindre erfaring med beregninger av klimagassutslipp for infrastruktur, er usikkerheten knyttet til måloppnåelse på områdenivå også betydelig større enn for enkeltbygg. Etter hvert som flere prosjekter gjennomfører beregninger på områdenivå, vil vi få bedre kjennskap til hva som påvirker klimagassutslipp på områdenivå, og potensialet for utslippskutt. Å bidra til å få frem mer kunnskap er i seg selv et viktig formål med ZERO-O.

Beregninger og verktøy: Utslipp fra energi, materialbruk og byggefase for infrastruktur beregnes utenfor verktøyet. For infrastruktur finnes det ingen definert metode enda, og brukeren står fritt til å velge verktøy, men skal hensynta ZERO-B metodikk. I praksis betyr dette å benytte fanen for andre bygningsdeler i ZERO-B beregningsverktøy.

Landskap

I et FutureBuilt forbildeområde skal det gjennomføres klimagassberegninger etter ZERO-L metodikken for alle landskapsprosjekter og byrom.

For landskap skal beregningsmetodikk i FutureBuilt ZERO-L benyttes. Både utslipp av klimagasser (fra forbruk av materialer og energi), og opptak av klimagasser i beplantede arealer medregnes. Metodikk og nøkkeltall for å beregne dette, er angitt i ZERO-L. Tilsvarende som for bygningsmasse og infrastruktur, skal imidlertid ikke opptak knyttet til eksisterende grøntarealer medregnes.

Omfang for beregninger av klimagassutslipp fra landskap i ZERO-O er gitt i Figur O.10.

For et område som ikke er ferdig programmert og hvor ulike alternativer vurderes i prosjektet, trenger ikke landskap inngå i prosjektet. Det er for å gjøre det raskere å vurdere ulike alternativer, for så å ta inn landskap når detaljene er kjent.

Vurdering av måloppnåelse for landskapet i området
For landskap finnes det ikke grunnlag for å sette et fast referansenivå. Dette skyldes at det hittil har vært mindre vanlig å regne med landskap i klimagassberegninger på områdenivå. Tilgangen på erfaringstall er derfor begrenset, i tillegg til at det er utfordrende å definere omfanget av et «referanselandskap».

Derfor skal referansenivå for vurdering av måloppnåelse for landskap defineres i hvert prosjekt. Referansenivået defineres som tilsvarende den planlagte utbyggingen, men gjennomført med løsnings- og materialvalg iht. dagens praksis. Den prosjektspesifikke referansen sammenliknes med prosjektert løsning som skal oppnå 50 % lavere utslipp enn dette.

Ettersom man har mindre erfaring med beregninger av klimagassutslipp for infrastruktur, er usikkerheten knyttet til måloppnåelse på områdenivå også betydelig større enn for enkeltbygg. Etter hvert som flere prosjekter gjennomfører beregninger på områdenivå, vil vi få bedre kjennskap til hva som påvirker klimagassutslipp på områdenivå, og potensialet for utslippskutt. Å bidra til å få frem mer kunnskap er i seg selv et viktig formål med ZERO-O.

Beregninger og verktøy: Utslipp fra energi, materialbruk og byggefase for landskap beregnes utenfor verktøyet. For landskap følger brukeren metoden definert i ZERO-L.

Vurdering av måloppnåelse for området som helhet

Det overordnede målet for utslippsreduksjon skal vurderes på bakgrunn av området slik det er planlagt ved endt utbygging. Som følge av at det forventes at samfunnet over tid omstilles mot lavere utslipp, vil det bli stadig mer krevende å nå FutureBuilt-målet om 50% (forbildeprosjekter) og 25% (området som helhet) lavere utslipp enn Paris-kravene. Samtidig vil innovasjon og teknologiutvikling dra i motsatt retning og bidra til å gjøre det letter å nå stadig skjerpede krav. For å klare å nå FutureBuilt-målet for områdeutvikling over tid, er det imidlertid avgjørende å også oppnå betydelige reduksjoner i tidlige byggetrinn.

Områdeutvikling i flere byggetrinn
For områder som skal utvikles i flere definerte byggetrinn, er det både utslippsreduksjon ved fullført delområde og utvikling av hele området som skal vurderes opp mot kriterieoppnåelse. I slike tilfeller skal prosjektet utarbeide en etappeplan som viser hvordan det overordnede målet for reduksjon av klimagassutslipp ved ferdig utviklet område skal nås.

Beregninger for valgt områdeutvikling skal gjennomføres for hvert byggetrinn, og vise grad av måloppnåelse ved endt byggetrinn, opp mot prosjektets overordnede mål. År for ferdigstilt byggetrinn skal legges til grunn for tids- og teknologivekting. Referanse og måloppnåelse for hvert byggetrinn regnes iht. året byggetrinnet ferdigstilles.

Ferdigstillelse av områdeprosjektet
Områdets totale måloppnåelse vurderes etter følgende: 1. Minst 25 prosent av bygninger (inkludert transport i drift samt grunn og fundamenter), landskap og infrastruktur skal oppfylle kriteriene for fullverdige FutureBuilt-forbildeprosjekter, målt i henholdsvis BTA, m² og lm. Dette forbildearealet skal utgjøre minst 25 prosent av det totale området, som omfatter alle bygge-, landskaps- og infrastrukturprosjekter innenfor området. 2. Området som helhet oppnår det samlede reduksjonsmålet på 25 prosent. Dette beregnes ved: - Utslipp fra bygningsmasse, transport, landskap og infrastruktur vektes likt. - Enkeltprosjektenes faktiske utslipp dokumenteres pr m² eller lm. - Det prosentvise reduksjonsmålet finnes ved å se summen av enkeltprosjektenes faktiske utslipp, sammenliknet med Paris-kravet (ZERO-B) og prosjektspesifikk referanse (ZERO-L, ZERO-I, ZERO-T, Grunn og fundamenter)

Eksempelberegning

Eksemplet viser forbildeprosjekter med 50 % reduksjonsmål markert i lys grønt, og de øvrige prosjektene i området markert i mørk grønt. Alle prosjektene har redusert utslipp, men i varierende grad. Tabellen viser en samlet oversikt over enkeltprosjektenes areal, utslippsreduksjon og referanseutslipp. Mellomberegninger i gule kolloner viser områdets samlede utslipp, fordelt per kategori, som bygg, landskap etc. Nederst i eksemplet vises samlet forbildeareal i prosent og samlet måloppnåelse i prosent (kravet er 25 %, mens eksemplet viser 30 %). Alle summer må vektes etter areal, slik at samlet beregning gir et riktig bilde av området som helhet.

Dokumentasjonskrav

Alternative utviklingsforslag

Følgende dokumentasjon skal leveres etter vurderingen av alternative utviklingsforslag:

• Utfylt ZERO-O beregningsverktøy eller tilsvarende for beregning av alternative utviklingsforslag.
• Dokumentasjon på at det valgte alternative har samlet lavere klimagassutslipp enn medianverdien for alle alternativer som er vurdert.

Valgt Utvikling

Tidlig fase/Planproduksjon
Følgende dokumentasjon skal leveres ved tidspunkt for politisk behandling av plan:

• Utfylt ZERO-O beregningsverktøy for valgt utvikling
• Dokumentasjon av beregninger som er lagt til grunn for å anslå klimagassutslipp for infrastruktur og landskap
• Tidligfasenotat som dokumenterer prosjektet, viktigste planlagte grep og løsningsvalg, samt beskrivelser av eventuelle alternative utviklingsforslag som er vurdert.
• Tidligfasenotat med overordnet plan for å sikre at forbildeprosjektene er et representativt og variert utvalg (se Hovedkriterium)

Dokumentasjon, med redegjørelse for hvordan utslippsreduksjoner skal oppnås, skal godkjennes av FutureBuilt.

Områder med flere byggetrinn:
Prosjektet skal rapportere på måloppnåelse iht. klimabudsjettet for hvert byggetrinn når hvert byggetrinn er gjennomført. Dersom utslippsbudsjettet ikke er nådd, skal etappeplanen justeres i samråd med FutureBuilt. Dersom prosjektet endres betydelig, skal budsjett og etappeplan revideres, og rapporteres til FutureBuilt. For hvert byggetrinn skal det leveres:

• Utfylt og oppdatert ZERO-O beregningsverktøy for valgt utvikling
• Notat som dokumenterer foreløpig måloppnåelse av klimabudsjettet
• Notat som beskriver etappeplanen for hvordan det overordnede målet for området skal nås. Dersom etappeplanen justeres skal dette også formidles gjennom notatet.

Forbildeprosjekter:
I et FutureBuilt forbildeområde skal de fullverdige FutureBuilt forbildeprosjektene (minst 25 prosentene av bygg, landskap og infrastruktur, se Hovedkriterium) levere egne klimagassrapporter og klimagassberegninger som dokumenterer måloppnåelse.

Dokumentasjonen skal leveres ved følgende tre milepæler:

• Avslutning av forprosjekt (som prosjektert)
• Ved ferdigstillelse (som bygget)
• To år etter ferdigstillelse (i drift)

Følgende dokumentasjon skal leveres:

• Klimagassberegninger (ZERO-T, ZERO-L eller ZERO-B verktøy eller tilsvarende)
• Klimagassrapport registreres gjennom FutureBuilts Rapporteringsløsning.
• Oppdatert ZERO-O beregningsverktøy for valgt utvikling, i samråd med FutureBuilt (se utdypende informasjon).

Utdypende informasjon

Klimagassberegningene ved de tre milepælene over skal benytte ZERO metodikken og være fullstendige klimagassberegninger. Man kan enten bruke beregningsverktøy som er utviklet av FutureBuilt eller andre programmer som bruker ZERO-metodikken. For mer informasjon, se Dokumentasjon som gjelder for hele ZERO-metodikken.

Klimagassrapportene og klimagassberegningene leveres fortløpende når enkeltprosjektet i området ferdigstilles, selv om området som helhet ikke er ferdig. Samtidig som enkeltprosjektene ferdigstilles, skal generiske data fra tidligfase beregninger i ZERO-O beregningsverktøyet erstattes med faktiske data og oppdateres. Det skal lages en plan for hvor ofte oppdatert ZERO-O-beregning skal leveres i samråd med FutureBuilt.

For å sikre konsistent datagrunnlag og riktig sammenlikningsvurdering, skal enkeltprosjekter som ikke er fullverdige FutureBuilt forbildeprosjekter i område beregnes med ZERO-metodikk. Beregningen brukes i totaloversikten for vurdering av måloppnåelsen av området som helhet.

Ved ferdigstillelse av området som helhet:
Ved ferdigstillelse av området skal det rapporteres måloppnåelse iht. hovedkriteriet for området som helhet ved følgende milepæler:

• Ved ferdigstillelse av området (som bygget)
• To år etter ferdigstillelse av området (i drift), etter siste byggetrinn

Det skal også dokumenteres følgende:

• Dokumentasjon av at forbildeprosjektene er et representativt og variert utvalg.
• Det skal dokumenteres samlet hvilke av forbildeprosjektene som har oppnådd hvilken utslipssreduksjon.

Veiledning: Beregningsverktøy

Formål med verktøyet: FutureBuilt ZERO-O beregningsverktøyet skal hjelpe den som gjennomfører klimagassberegninger med å organisere beregningsarbeidet. Dette omfatter både sammenlikning av alternative utbyggingsforslag, og å gi en systematisk oversikt over prosjektets utslippsbudsjett.

Nøkkelinformasjon og veiledning: I fanen «Nøkkelinfo og veiledning» skal man angi nøkkelinformasjon om utbyggingsprosjektet. Følgende informasjon benyttes i beregninger for bygningsmasse, for transport i drift, og i sammenlikning av alternative utviklingsforslag:

• Hvilket byggetrinn beregningen gjelder for
• Byggetrinnets avgrensning i tid
• Prosjektets lokalisering

Merk at utgangspunkt for tids- og teknologivekting regnes iht. året som angis som slutt-år for byggetrinnet som beregnes.

Verktøy for ZERO-O

Verktøyet for FutureBuilt ZERO Områder kan lastes ned via futurebuilt.no (klikk her)

Klimabudsjett

Prosjektets samlede beregnede utslipp, basert på informasjon fra de øvrige fanene i verktøyet, sammenstilles i fanen «Klimabudsjett». Her hentes resultater fra fanene «Bygningsmasse og transport», «Infrastruktur» og «Landskap» automatisk inn for det byggetrinnet man har gjennomført beregningene for.

Verdiene for referanse (Paris-kravene) og budsjettert utslippsreduksjon gir til sammen klimabudsjettet for prosjektet for det byggetrinnet man har angitt at beregningene gjelder.

I oversikten per byggetrinn kan man også legge inn samlede verdier (referanse, budsjettert utslippsreduksjon og klimabudsjett) for hvert byggetrinn, for å holde oversikt over hvordan prosjektets overordnede mål skal nås gjennom flere byggetrinn. Antall byggetrinn som vises i oversikten bestemmes av hvor mange byggetrinn man har angitt under nøkkelinformasjon.

Bygningsmasse og transport

I fanen «Bygningsmasse og transport» skal man angi samlet areal for planlagt bygningsmasse på området og informasjon om arealeffektivitet. Planlagt areal angis som sum per bygningskategori, fordelt på eksisterende bygningsmasse som forblir uendret³ , eksisterende bygningsmasse som rives, eksisterende bygningsmasse som rehabiliteres/ombygges, og nybygg. Se Figur O.11:

³ Benyttes kun til å regne transportbehov i drift, ettersom materialbruk og energi til drift av eksisterende bygningsmasse ikke medregnes i ZERO-O.

For bygningskategoriene der det er oppgitt planlagt areal, kan det angis hvilken ambisjon prosjektet har for reduksjon av klimagassutslipp fra bygningsmassen, per bygningskategori. Dersom ingenting angis, vil 50% utslippsreduksjon (sammenliknet med Paris-kravene) legges til grunn. Prosjektet skal redegjøre for hvordan utslippsreduksjonen skal oppnås – dette kan dokumenteres i feltet til høyre for tabellen, som vist i Figur O.12:

Utslippsfaktorer for oppføring av ny bygningsmasse følger referansekurve for Paris-kravene fra FutureBuilt ZERO-B. For å anslå utslipp fra totalrehabilitert og ombygget bygningsmasse er følgende lagt til grunn:

• Klimagassutslipp fra materialbruk i totalrehabiliterte bygninger tilsvarer 1/3 av klimagassutslipp fra nybygg – se Vedlegg B for detaljer
• Klimagassutslipp fra materialbruk i ombygde (enklere rehabilitering) bygninger tilsvarer 1/6 av klimagassutslipp fra nybygg – se Vedlegg B for detaljer
• Energibruk i totalrehabiliterte og ombygde bygninger tilsvarer energibruk i nybygg. Dette er forutsatt på bakgrunn av funn i fra forskningsprosjektet OPPTRE⁴ samt studien Klimagassutslipp fra oppgradering av eldre bygg – 24 case-studier fra Innlandet⁵.
  ⁴ https://opptre.no/resultater/.
  ⁵ https://innlandetfylke.no/tjenester/kulturarv/kulturarv-og-klima/bevar-bygg-bevar-klima/
  

Fanen benyttes sammen med beregningsverktøyet for klimagassberegninger for transport i drift, ZERO-T. Basert på spesifiserte arealer og grunnlag for beregning av bygningsbrukere, angis grunnlagsdata for å gjennomføre beregninger i verktøyet for ZERO-T, som vist i Figur O.13. Til høyre i tabellen skal resultater fra beregninger gjennomført i ZERO-T-verktøyet tastes inn. Beregninger må gjøres for sum av bygningsbrukere for hver bygningskategori, ettersom verktøyet for ZERO-T er utviklet for beregninger av enkeltbygg. Merk at resultater skal hentes ut både for spesifikk lokalisering og referanselokalisering.

Sammenlikning av alternative utviklingsforslag

Som beskrevet over, er det kun bygningsmasse og transport i drift som skal inngå i beregninger for å sammenlikne utslippskonsekvens for alternative utviklingsforslag. Beregninger i fanen «Sammenlikning utviklingsforslag» gjennomføres på tilsvarende måte som beskrevet for fanen «Bygningsmasse og transport», for hvert utviklingsforslag som vurderes. Merk at området ved endt utvikling legges til grunn for sammenlikning av alternative utviklingsforslag (til forskjell fra ellers i verktøyet, hvor beregninger gjøres per byggetrinn).

For å anslå hvordan boligutbygging på andre steder enn området vil skje (fordeling mellom ulike boligtyper og antall beboere per bolig), er kommunevis statistikk fra SSB⁶ lagt til grunn. Utbyggingsmønster er regnet fra oversikt over boliger utbygget i samme kommune som prosjektet, snitt for siste 5 år (2017-21). Gjennomsnittlig antall bosatte per boligtype er hentet fra Folke- og boligtellingen fra SSB⁷.

Areal per ansatt i kontorbygg er forutsatt å være 23 m², i tråd med normtall for arealeffektivitet i nye offentlige kontorbygg⁸.

⁶ Statistikktabell 05940: Boligbygg, etter region, bygningstype, statistikkvariabel og år
⁷ https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/fobbolig
⁸ https://dok.statsbygg.no/wp-content/uploads/2021/02/PA-0502-Areal-og-volum.pdf

Infrastruktur og landskap

For infrastruktur og landskap må det gjennomføres prosjektspesifikke beregninger av klimagassutslipp for planlagt områdeutvikling, og referanseutvikling (Paris-kravene). Beregningene skal gjennomføres på egnet måte utenfor verktøyet, og følge beregningsmetodikken i FutureBuilt ZERO-B og ZERO-L. Resulterende beregnede utslipp for referansen og for prosjektet skal dokumenteres i verktøyet. Beregningsresultatene som legges inn for infrastruktur og landskap sammenstilles automatisk med beregninger for bygningsmasse og transport i fanen «Klimabudsjett».

For å kunne dra mest mulig nytte av beregningsresultatene til utvikling av nøkkeltall på sikt, skal prosjektet også dokumentere nøkkelinformasjon om hvilke elementer som inngår i beregningene, både i beregningsverktøyet og i tilhørende dokumentasjonsrapport. Det skal også redegjøres for hvilke planlagte grep/løsningsvalg som er lagt til grunn for anslåtte utslippsreduksjoner.

Vedlegg A: Utslippsfaktorer for materialbruk, byggefase og energi i drift av bygningsmasse

Utslippsfaktorene per m² BTA som ligger til grunn for beregning av klimagassutslipp fra bygningsmasse (materialbruk, byggefase, energi i drift og livsløpets slutt) er vist i verktøyet for ZERO-O. Følgende antagelser ligger til grunn:

Kategori	Beskrivelse
Eksisterende på tomt, forblir uendret	Medregnes ikke utslipp
Eksisterende på tomt, rives	Utslipp regnet tilsvarende avhendingsfasen for nybygg iht. Paris-kravene
Eksisterende på tomt, rehabilitert (totalrehab)	Utslipp fra materialbruk regnet tilsvarende 1/3 av FB ZERO nybygg, energibruk regnet tilsvarende FB ZERO nybygg
Eksisterende på tomt, rehabilitert (ombygging)	Utslipp fra materialbruk regnet tilsvarende 1/6 av FB ZERO nybygg, energibruk regnet tilsvarende nybygg iht. Paris-kravene
Nybygg på tomt	Utslipp regnet tilsvarende FB ZERO nybygg
Nybygg annet sted	Utslipp regnet tilsvarende nybygg iht. Paris-kravene

Vedlegg B: Forenklede klimagassberegninger i tidligfase planlegging (reguleringsplan).

Utslippsfaktorer materialer

Eivind Selvig,Civitas, 16.11.2020 rev. 21.06.2022.
(Bidrag fra Eirik Resch, PhD-kandidat NTNU tilknyttet ZEN).

ZEN-case materialet og forenklede utslippsfaktorer for materialer for hele bygninger
En bredt anlagt studie (Wiik et al., 2020)¹ av 133 norske bygningers klimagassutslipp knyttet til materialer viste et utslipp for nye bygninger «som bygget» på 240-492 kg CO₂e/m² BRA, median på 396 kg CO₂e/m²BRA og et gjennomsnitt for alle bygningstyper på 324 kg CO₂e/m² BRA. Rehabiliterings-prosjektene hadde et utslippsnivå på 90-192 kg CO₂ e/m² BRA, dvs. ca 1/3 av nivået for nybygg.

I forbindelse med diskusjoner om innføring av klimagasskrav til materialer i teknisk forskrift (TEK) til pbl, ble det utført en rekke studier og beregninger blant annet på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet (dibk). Referanseverdiene fra underlaget til dibk (Erichsen & Horgen, 2020)² samsvarer relativt godt med tilsvarende referanseverdier utarbeidet av Asplan Viak i Enova-rapporten «Klimavennlige byggematerialer» (Asplan Viak, 2020)³ og nivåer i Direktoratet for økonomistyring (DFØ). I et høringsinnspill (30.9.2021) fra Asplan Viak, Civitas og Aase prosjekt⁴ vises det til disse utredningene og oppgis referansenivåer for kontorbygg og boligblokk på hhv. 276-324 og 342-432 kg CO₂ e/m² BRA.

Kvalitetssikring og gjennomgang av ZEN-case (NS3720) og FutureBuilt beregninger: Vi har gjort en gjennomgang av ZEN-case dataene og FutureBuilt ZERO beregningene⁵ slik at det grunnlaget vi bygger på for å gi forenklede utslippsfaktorer for materialer og energi, er i tråd med metode og forutsetninger i NS3720. Se tabellene 1-4.(Tabell V.B.O.1-4).

I forbindelse med utvikling av nye kriterier for FutureBuilt ZERO ble det foretatt en grundig gjennomgang av ZEN-case materialet. Dette ble så brukt som grunnlag for FutureBuilt ZERO beregninger der det ble lagt inn nye elementer i beregningsmetoden for å definere kriteriene. De nye metodeforslagene er tidsvekting av utslipp, teknologiutvikling på materialproduksjon, fratrekk for biogent karbon og karbonatisering, fratrekk ved dokumentert potensial for ombruk av bygningsdeler/materialer, endret allokering for avfall som energigjenvinnes.

Hvis man i stedet forholder seg til NS3720 metode og forutsetninger blir det andre resultater og utslippsfaktorer. Utslippsfaktorene er gyldige for «generelle bygninger» av typen kontorer og undervisningsbygninger. Vi finner på denne måten startpunkt for forenklede beregninger basert på både NS3720 metoden og FutureBuilt ZERO metoden. Vi kan på denne bakgrunn også foreta en følsomhetsberegning ved endrede metodevalg.

Beregningene gir følgende resultater:

NS3720	Total	Materialtotal	Energitotal
Paris-kravene	1302	491	812
Dagens beste praksis	565	317	248

NS3720	A1-3, 21-29 (Materialer)	A1-3, 49 (Materialer, tekn.utst.)	A4 (transp. til byggeplass)	A5 (Byggeplass)	B4, 21-29 (Materialer)	B4, 49 (Materialer, tekn.utst.)	B6 (Energi)
Paris-kravene	328	0	50	38	74	0	812
Dagens beste praksis		181	12	50	23	45	6

Til sammenlikning er FutureBuilt ZERO verdiene i Tabell 3. FutureBuilt ZERO metoden gir lavere utslipp spesielt for energibruk, men også for materialer. Årsaken er at metoden innebærer tidsvekting av utslippene, reduksjon for biogent karbon, reduksjon for potensial for ombruk og teknologivekting på materialer som skiftes ut i livsløpet. Alle tall er oppgittsom kg CO₂ e/m² BRA:

FutureBuilt ZERO	Total	Materialtotal	Energitotal
Paris-kravene	1084	471	613
agens beste praksis	494	307	187

Bygningsdel	Bygningsdelnummer
A1-3 for bygningsdelstabellens nummer 21-29	Tall fra ZEN-case studien 2020, fratrukket 16% utskiftningsutslipp. Sistnevnte kommer inn igjen under B2-5 nednefor.
A1-3 for bygningsdelstabellens nummer.49	PV utslipp fra Asplan Viak’s studie av solcellepanel. Utskiftning etter 30 år legges på B2-5.
A4	Byggets vekt ganger transportutslipp per kg (vekt=1260 kg/m2; trans.per.kg=0.04). Forenklet måte å komme fram til utslipp fra transport av byggematerialer til byggeplass.
A5	5% svinn av produksjons- og transportutslipp ovenfor, deretter doblet for å inkludere energibruk på byggeplass. Forenklet måte å komme fram til utslipp fra energibruk på byggeplass.
B2-5 for bygningsdelstabellens nummer 21-29	6% utskiftningsandel av produksjon (ZEN-case studien, se øverste linje) og transport (A4), og lagt til 5% svinn (tilsvarende som for A5)
B2-5 for bygningsdelstabellens nummer 49	PV utslippene med teknologiutvikling (delt A1-3 på 2). Dette er brukt i tidligere ZEB-beregninger/ZEN-case studien. Det er noe uklart i NS3720 om teknologiutvikling på materialer for energiproduksjonsutstyr skal legges inn eller ikke.
B6	Gjennomsnittlig utslippsfaktor elektrisitet over levetiden på 0.11 kgCO2e/kWh, ganget med energibruk i kWh per m2 over levetiden

Konklusjoner

Basert på dette utvalget av studier og resultater som er gjennomgått her foreslås det å anvende utslippsfaktorer som vist i Tabell 5.

Forholdstallet mellom nybygg og transformasjon foreslås holdt slik funnene indikerer i ZEN-studien, Wiik et al., 2020. Forholdstallet for ombygging er skjønnsmessig vurdert til å være 1/6 -1/10 av nybygg.

Arealer i kategoriene nybygg, transformasjon og ombygging	Utslipp av klimagasser knyttet til materialer «Paris-kravene», per m2 BRA*	Ambisiøst nivå eller «dagens beste praksis» per m2 BRA*
Nye bygninger, alt nytt fra grunnen av:	500 kg CO2 e/m2 BRA	300
Transformasjon, definert som total rehabilitering; bærekonstruksjonen er tatt vare på, alt annet kan endres. Anslagsvis nivå er 1/3 av nybygg.
Ombygging, definert som at bærekonstruksjon og klimaskall tas vare på men alt ikke bærende innvendig kan endres. Anslagsvis 1/6-1/10 av nybygg.	170 kg CO2 e/m2 BRA	100
Ombygging, definert som at bærekonstruksjon og klimaskall tas vare på men alt ikke bærende innvendig kan endres. Anslagsvis 1/6-1/10 av nybygg.	60 kg CO2 e/m2 BRA	Det ikke datagrunnlag til å angi estimat.

^*Hvis det kun er oppgitt BTA så er forholdet mellom BTA og BRA skjønnsmessig satt til 1,15.

Hva vil utslippsnivåene for materialer være noen år fram i tid, f.eks. ved byggestart i 2030? I FutureBuilt ZERO er det antatt en teknologiutvikling og utslippsreduksjon for materialproduksjon.

Sitat:

Utviklingen i utslippsintensitet fra materialproduksjon vil avhenge av materialtyper, men det er her gjort en forenkling basert på historisk utvikling i norsk industri som har ligget på omtrent 1% årlig forbedring⁶. Denne utviklingen anvendes for alle bygningsmaterialer, med unntak av energiproduserende utstyr (solcellesystemer) hvor reduksjonen kan antas å være større. Det er for disse forutsatt 2/3 reduksjon før utskiftning skjer etter 30 år⁷.

Anvender vi denne forbedringstakten vil utslipp fra materialer i 2030 være ca. 10% lavere enn i dag. Det tilsvarer nivåene vist i Tabell 6, avrundet.

Arealer i kategoriene nybygg, transformasjon og ombygging	Utslipp av klimagasser knyttet til materialer «Paris-kravene», per m2 BRA*	Ambisiøst nivå eller «dagens beste praksis»per m2 BRA*
Nye bygninger, alt nytt fra grunnen av:	450 kg CO2 e/m2 BRA	270
Transformasjon, definert som total rehabilitering; bærekonstruksjonen er tatt vare på, alt annet kan endres. Anslagsvis nivå er 1/3 av nybygg.	155 kg CO2 e/m2 BRA	90
Ombygging, definert som at bærekonstruksjon og klimaskall tas vare på men alt ikke bærende innvendig kan endres. Anslagsvis 1/6-1/10 av nybygg.	55 kg CO2 e/m2 BRA	Det ikke datagrunnlag
til å angi estimat.

^*Hvis det kun er oppgitt BTA så er forholdet mellom BTA og BRA skjønnsmessig satt til 1,15.

Referanser

¹MK Wiik, E Selvig, M Fuglseth, C Lausselet, E Resch, I Andresen, H Brattebø, U Hahn, 2020. GHG emission requirements and benchmark values for Norwegian buildings. Earth and Environmental Sciences 588 (2020).

²Erichsen & Horgen, 2020. Teknisk vedlegg til samfunnsøkonomiske analyser av endringer i TEK.

³Asplan Viak, 2020. Klimavennlige byggematerialer

⁴Høringsinnspill til Forslag til klimabaserte energikrav. M Fuglseth, OD Andvik, SH Skar, UM Halvorsen, E Selvig, A Næss, E Enlid, JL Skullestad, 30.09.2021.

⁵Eirik Resch, Inger Andresen, Eivind Selvig, Marianne Wiik, Lars Gunnar Tellnes, Stein Stoknes, 2021. FutureBuilt Zero - Materialer og Energi. Metodebeskrivelse.

⁶Norsk Industri, Enova. Potensial for energieffektivisering i norsk landbasert industri I. Enova. Oslo, Norway, 2009.

⁷Atse Louwen m.fl., 2016. Re-assessment of net energy production and greenhouse gas emissions avoidance after 40 years of photovoltaics development". I: Nature Communications 7.1 (2016), s. 1-9.