FutureBuilt ZERO Bygg V3.0

FutureBuilt ZERO-Bygg - kriterier for lavutslippsbygg beskriver kriteriene, omfang og metode for å gjennomføre klimagassberegninger for bygninger. Noen av de tematiske FutureBuilt kriteriene er obligatoriske for alle FutureBuilt prosjekter og noen er tilvalg. Kriterier for ZERO-Bygg (ZERO-B) er obligatorisk.

FutureBuilt forbildeprosjekter skal vise vei og oppnå store utslippskutt gjennom innovative løsninger. ZERO-B gir insentiver for tiltak som reduserer klimapåvirkningen fra alle aspekter ved bygninger. I ZERO-B skal det utarbeides et helhetlig klimagassbudsjett i tidligfase og et regnskap som dokumentasjon på at nivået er oppnådd. Kriterienivået avhenger av når bygget ferdigstilles.

ZERO-B bygger på NS 3720, men følger ZERO-metodikken som presiserer bruken av standarden, samt inkluderer flere utslippsposter og angir tydelige kravsnivå/utslippsbudsjetter. ZERO-B tar for eksempel hensyn til tidspunktene for utslipp i byggets levetid, inkluderer direkte og indirekte utslipp; energibruk i drift, materialfremstilling og transport av materialer til byggeplass, utslipp fra byggeplass og avfallshåndtering (forbrenning). I tillegg inkluderes effekter av biogent karbonopptak, karbonatiserting av sement, gevinster ved potensial for ombrukbarhet og eksportert energi.

Figur B.1 viser hvordan klimagassutslippene fra bygg må reduseres dersom vi skal oppnå Parismålene, og hvordan nivået må strammes inn for hvert år frem til 2050. Oransje kurve i Figur B.1 viser Parismålet, fremskrevet lineært mellom 2020, 2030 og 2050. Vi kaller denne kurven for «Dagens praksis 2020 fremskrevet med Norges klimamål i henhold til Parisavtalen» eller kortere sagt: "Paris-kravene".

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ligge i forkant, være innovasjonsdrivende og vise at slike utslipsreduksjoner er mulig. Derfor ligger FutureBuilt kravsnivået i grenseskillet mellom de grønne feltene, vist med gul kurve. FutureBuilt forbildeprosjekter sitt kravsnivå ligger til enhver tid 50% under det som kreves ihht. Paris-kravene, og sånn sett 10 år foran Parismålene og Norges klimaforpliktelser.

Om denne siden

Denne siden viser nyeste revisjon av FutureBuilt ZERO-B V3.0, tidligere kalt FutureBuilt ZERO V2.0. V3.0 ble publisert 01.02.2024 og er utarbeidet av Eirik Resch (Reduzer), Eivind Selvig (Civitas), Reidun Åsen Vadseth, Nora Holnd Hay og Stein Stoknes (FutureBuilt), med referansegruppe bestående av representanter fra Sintef, Multiconsult, Asplan Viak, Skanska, EBA, Entra, GBA, NTNU, Rambøll, Hent og Context.

På denne siden gis en oversikt over kriteriene som må oppfylles i ZERO-B, det faglige grunnlaget, og prinsippene og logikken som ligger bak de valg som er tatt. Beregningsmetodikk er ikke beskrevet her, men finnes under felles regneregler for ZERO-metodikken.

Hovedkriterier

Hovedkriterium

FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha minimum 50 prosent lavere klimagassutslipp fra materialbruk, byggefase og energibruk i drift enn Paris-kravene^*.

^* For detaljert beskrivelse av begrepet i ZERO-metodikken, se Paris-kravene.

ZERO-B hovedkriterium definerer den totale klimapåvirkningen en bygning kan ha gjennom byggets levetid. Kriterienivået for ZERO-B tilsvarer et budsjett for maksimalt tillatt klimafotavtrykk beregnet i henhold til ZERO-metoden med de forutsetninger som der er definert. Dette sikrer helhetlig livsløpsbasert klimagassberegning som er sammenlignbare mellom ulike prosjekter. Kriterienivået inkluderer blant annet potensielle utslippsreduksjoner gjennom karbonbinding, materialgjenvinning, ombruk av materialer og eksport av energi. Beregningsmetoden gir større vekt til utslippskutt som gjøres tidlig i bygningens levetid sammenlignet med de som kommer seint i levetiden, men oppmunter samtidig til å forebygge fremtidige utslipp ved å gi utslippsgevinst for å tilrettelegge for demontering og ombruk.

Hva inkluderes i beregningene for hovedkriterier

Omfanget eller systemgrensen for beregningene beskriver hvilke utslippskilder som er inkludert i ZERO-B kriterienivå. I tillegg til dette omfanget er det krav til separate beregninger for ytterligere noen spesifiserte bygningsdeler (mer informasjon finnes lenger ned på siden). Disse skal også legges frem ved prosjektets tre milepæler; tidligfase planlegging, prosjektert og som bygget.

Bygningsdeler

Tabell B.1 under viser de bygningsdelene som er inkludert i ZERO-B V3.0 kriterienivå.

Bygningsdel	Bygningsdelnummer
Bæresystemer	22
Yttervegger	23
Innervegger	24
Dekker	25
Yttertak	26
Trapper, balkonger, m.m.	28
Andre bygningsmessige deler	29
Energiproduserende systemer	49
Prefabrikerte rom	61*

*Ved bruk av prefabrikkerte moduler og elementer skal det leveres EPD med utslippsfordeling i tråd med bygningsdelstabellen. Dette gjelder for eksempel baderomskabiner mm.

Separate tilleggskriterier

Bunnplaten (bygningsdel "252 - Gulv på grunn") er inkludert i hovedkriteriet, mens materialbruk til tomtebearbeidelse (bygningsdel "21 - Grunn og fundamenter") omfattes av et separat reduksjonskrav som tillegskriterie og er ikke inkludert i hovedkriteriet. For øvrige bygningsdeler gjelder et separat dokumentasjonskrav som tillegskriterie.

Livsløpsmoduler og utslippskilder

Livsløpsfasene (modulene A-D) som skal inkluderes er de samme for hovedkriterier og tilleggskriterier. Se oversikt under omfang (systemgrenser).

Hovedfase	Dette skal med i totalen som måles opp mot kriterinivåene
Byggefase År 0	Utslipp fra produksjon og transport av materialer. Utslipp fra byggeplassen (A5 & D), som omfatter - materialbruk til kapp og svinn i byggefasen (produksjon, transport til og fra byggeplass, og avfallshåndtering) - all direkte energibruk på byggeplassen (energi brukt til tomtebearbeidelse/klargjøring av tomt inkludert riving/demontering av eksisterende bygg, anleggsmaskiner, byggtørk, og lignende) - transport av masser fra klargjøring av tomt ut av byggeplass (inkludert riving/demontering av eksisterende bygg) - avfallshåndtering av materialer fra avhendet eksisterende bygningsmasse, vekster, og lignende på tomten (bortkjøring og avfallsbehandling av eksisterende bygg er del av tomtebearbeiding) - gevinster fra tilrettelegging for, og gjennomføring av, ombrukbarhet av demonterte byggematerialer
Driftsfase År 1-50	Utskiftning av materialer, biogent karbonopptak og karbonatisering av sement, levert og eksportert enerigbruk i drift.
Sluttfase År 51	Transport av materialer til avfallshåndtering, og selve avfallshåndteringen.

Kravsnivå

Totalkriteriet gir maksimalt utslippsnivå for materialbruk og energibruk i drift, samlet. Det er i tillegg satt separate maksutslippskriterier for materialer og energibruk i drift for å sikre at det gjøres tiltak innenfor begge. Maksimalt utslippsnivå for materialer inkluderer alle bygningsdeler og beregningsmoduler (A-D) med unntak av energibruk i drift (B6). Maksimalt utslippsnivå er satt 10 prosent høyere enn det som er beregnede nivåer som inngår i hovedkriteriet (summen av de to). Dette påslaget gir en viss fleksibilitet slik at man kan "overoppfylle" nivået for eksempel for energibruk i drift og gå "10 prosent over" for materialbruk. Figur B.2 under illustrerer kriterienivåene samlet og de separate maksimalnivåene for hhv. materialer og energi.

Detaljer om Fastsettelse av kriterier

Utslipp fra typisk materialbruk har blitt beregnet for 13 bygningstyper, ved hjelp av verktøyet Reduzer reduzer.com. De samme materialmengder og øvrig datagrunnlag som ligger til grunn for standardbyggene DFØ kravstilling og BREEAM-Nor v6.1, utarbeidet av Asplan Viak, har blitt benyttet til å beregne FutureBuilt ZERO-B verdier for materialer for kontor, småhus, sykehjem, forretning/næring, skolebygg, boligblokk. Utslipp fra typisk materialbruk for flerbrukshall er beregnet av Reduzer. For resterende bygningstyper er valgt ut nærmeste liknende bygningstype fra de bygningstypene ovenfor. Deretter er det lagt til normverdier for hvor mye kjeller hver bygningsype trenger, og materialmengder for denne uoppvarmede kjelleren kommer også fra DFØ kravstilling. Kriterieverdiene for materialer er satt 50% lavere enn disse beregnede verdiene.

FutureBuilt nZEB kriterier ligger til grunn for energibruk for de ulike bygningstypene.

Totalkriteret er summen av materialuslippene og energiutslippene. På delkriteriene for materialbruk og energibruk er det lagt på 10% for økt fleksibilitet.

Alle disse kriterieverdiene gjelder for år 2023, og har deretter blitt fremskrevet etter Parismålet.

Kriteriene gjelder per oppvarmet bruksareal over en beregningsperiode (levetid) på 50 år. Det er nivået for det året bygningen ferdigstilles / settes i drift som blir prosjektets kriterienivå som skal oppnås.

Parkeringskjeller skal ikke inngå i BRA, selv om den er delvis oppvarmet. Tallverdier for maksimalt utslipp totalt, og separat for materialer og energi, er oppgitt for ulike bygningstyper i Tabell B.3 under, og kan også lastes ned i regneark her. Kommersielle programvarer som støtter FutureBuilt ZERO-B regner automatisk ut samler kravsnivå. Alternativt kan det i hjelpe-regneark verktøyet for FutureBuilt ZERO-B V3.0 kan det kan beregnes vektet kravsnivå for bygg med flere funksjoner.

	Småhus: Material	Småhus: Energi	Småhus: Total	Boligblokk: Material	Boligblokk: Energi	Boligblokk: Total	Barnehage: Material	Barnehage: Energi	Barnehage: Total	Skole: Material	Skole: Energi	Skole: Total	Kontor: Material	Kontor: Energi	Kontor: Total	Universitet/ høyskole: Material	Universitet/ høyskole: Energi	Universitet/ høyskole: Total	Sykehus: Material	Sykehus: Energi	Sykehus: Total	Sykehjem: Material	Sykehjem: Energi	Sykehjem: Total	Hotell: Material	Hotell: Energi	Hotell: Total	Idrettsbygg/ flerbrukshall: Material	Idrettsbygg/ flerbrukshall: Energi	Idrettsbygg/ flerbrukshall: Total	Forretning/ næring: Material	Forretning/ næring: Energi	Forretning/ næring: Total	Kulturbygg: Material	Kulturbygg: Energi	Kulturbygg: Total	Lett industri/ verksted: Material	Lett industri/ verksted: Energi	Lett industri/ verksted: Total
2020	220	253	430	268	253	474	265	221	442	265	221	442	259	253	465	292	253	495	323	759	983	293	538	756	293	380	612	373	158	483	252	632	804	292	253	495	373	190	512
2021	209	240	409	254	240	450	252	210	420	252	210	420	246	240	442	277	240	470	307	721	934	279	511	718	279	360	581	355	150	459	239	601	764	277	240	470	355	180	486
2022	198	228	387	241	228	426	238	199	398	238	199	398	233	228	419	262	228	446	290	683	885	264	484	680	264	342	551	336	142	435	227	569	724	262	228	446	336	171	461
2023	187	215	366	228	215	402	225	188	376	225	188	376	220	215	396	248	215	421	274	645	836	249	457	642	249	323	520	317	134	411	214	538	684	248	215	421	317	161	435
2024	176	202	344	214	202	379	212	177	354	212	177	354	207	202	372	233	202	396	258	607	787	235	430	604	235	304	489	299	126	386	202	506	643	233	202	396	299	152	410
2025	165	190	323	201	190	355	199	166	332	199	166	332	194	190	349	219	190	371	242	569	738	220	403	567	220	285	459	280	119	362	189	474	603	219	190	371	280	142	384
2026	154	177	301	188	177	332	186	155	310	186	155	310	181	177	326	204	177	346	226	531	688	205	376	529	205	266	428	261	111	338	176	443	563	204	177	346	261	133	358
2027	143	164	280	174	164	308	172	144	287	172	144	287	168	164	302	190	164	322	210	493	639	191	349	491	191	247	398	243	103	314	164	411	523	190	164	322	243	123	333
2028	132	152	258	161	152	284	159	133	265	159	133	265	155	152	279	175	152	297	194	455	590	176	323	453	176	228	367	224	95	290	151	380	482	175	152	297	224	114	307
2029	121	139	237	147	139	260	146	122	243	146	122	243	142	139	256	160	139	272	178	417	541	161	296	416	161	209	336	205	87	266	139	348	442	160	139	272	205	104	282
2030	110	126	215	134	126	237	132	111	221	132	111	221	129	126	233	146	126	248	161	380	492	147	269	378	147	190	306	187	79	242	126	316	402	146	126	248	187	95	256
2031	106	121	206	129	121	227	127	106	212	127	106	212	124	121	223	140	121	238	155	364	472	141	258	363	141	182	294	179	76	232	121	304	386	140	121	238	179	91	246
2032	101	116	198	123	116	218	122	102	203	122	102	203	119	116	214	134	116	228	148	349	452	135	247	348	135	175	281	172	73	222	116	291	370	134	116	228	172	87	236
2033	97	111	189	118	111	208	117	97	194	117	97	194	114	111	205	128	111	218	142	334	433	129	236	332	129	167	269	164	70	213	111	278	354	128	111	218	164	84	225
2034	92	106	181	112	106	199	111	93	186	111	93	186	109	106	195	122	106	208	136	319	413	123	226	317	123	159	257	157	66	203	106	266	338	122	106	208	157	80	215
2035	88	101	172	107	101	189	106	88	177	106	88	177	104	101	186	117	101	198	129	304	393	117	215	302	117	152	245	149	63	193	101	253	322	117	101	198	149	76	205
2036	84	96	164	102	96	180	101	84	168	101	84	168	98	96	177	111	96	188	123	288	374	112	204	287	112	144	232	142	60	184	96	240	306	111	96	188	142	72	194
2037	79	91	155	96	91	170	95	80	159	95	80	159	93	91	168	105	91	178	116	273	354	106	194	272	106	137	220	134	57	174	91	228	290	105	91	178	134	68	184
2038	75	86	146	91	86	161	90	75	150	90	75	150	88	86	158	99	86	168	110	258	334	100	183	257	100	129	208	127	54	164	86	215	273	99	86	168	127	64	174
2039	70	81	138	86	81	152	85	71	142	85	71	142	83	81	149	93	81	158	103	243	315	94	172	242	94	121	196	120	51	155	81	202	257	93	81	158	120	61	164
2040	66	76	129	80	76	142	80	66	133	80	66	133	78	76	140	87	76	148	97	228	295	88	161	227	88	114	184	112	47	145	76	190	241	87	76	148	112	57	154
2041	62	71	120	75	71	133	74	62	124	74	62	124	72	71	130	82	71	139	90	212	275	82	150	212	82	106	171	104	44	135	71	177	225	82	71	139	104	53	143
2042	57	66	112	70	66	123	69	58	115	69	58	115	67	66	121	76	66	129	84	197	256	76	140	196	76	99	159	97	41	126	66	164	209	76	66	129	97	49	133
2043	53	61	103	64	61	114	64	53	106	64	53	106	62	61	112	70	61	119	78	182	236	70	129	181	70	91	147	90	38	116	60	152	193	70	61	119	90	46	123
2044	48	56	95	59	56	104	58	49	97	58	49	97	57	56	102	64	56	109	71	167	216	65	118	166	65	84	135	82	35	106	55	139	177	64	56	109	82	42	113
2045	44	51	86	54	51	95	53	44	88	53	44	88	52	51	93	58	51	99	65	152	197	59	108	151	59	76	122	75	32	97	50	126	161	58	51	99	75	38	102
2046	40	46	78	48	46	85	48	40	80	48	40	80	47	46	84	52	46	89	58	137	177	53	97	136	53	68	110	67	28	87	45	114	145	52	46	89	67	34	92
2047	35	40	69	43	40	76	42	35	71	42	35	71	41	40	74	47	40	79	52	121	157	47	86	121	47	61	98	60	25	77	40	101	129	47	40	79	60	30	82
2048	30	35	60	38	35	66	37	31	62	37	31	62	36	35	65	41	35	69	45	106	138	41	75	106	41	53	86	52	22	68	35	88	113	41	35	69	52	26	72
2049	26	30	52	32	30	57	31	26	53	31	26	53	31	30	56	35	30	59	39	91	118	35	64	91	35	46	73	45	19	58	30	76	96	35	30	59	45	22	61
2050	22	25	43	26	25	47	26	22	44	26	22	44	25	25	46	29	25	50	32	76	98	29	54	76	29	38	61	37	15	48	25	63	80	29	25	50	37	19	51

Detaljer for kravsnivå 2024 etter bygningskategorier

Figuren under viser en oppsummering av totalt kravsnivå for ulike bygningskategorier i 2024. Her kan man se at bygningskategorien med høyest utslippsbudsjett er sykehus, og den med lavest er småhus.

Spesialtilfeller for hovedkriterium

Enkelte bygninger, som til eksempel rehabiliteringsprosjekter, bygninger med kulturhistorisk bevaringsverdi, eller bygninger som ikke naturlig kan klassifiseres under noen av de tretten oppgitte kategorier for bygningstyper, kan kvalifisere for unntak fra kriterienivåene og/eller andre spesifikke krav. Dette gjøres i samråd med og etter godkjenning fra FutureBuilt.

Tilleggskriterier

Byggeplass

For aktiviteter på byggeplassen er det separate kriterier for energibruk og massetransport.

Energibruk

For energibruk på byggeplassen gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Utslippsfri byggeplass

Frem til 2025 skal minst halvparten av energibruken på byggeplassen være utslippsfri*. Fra 2025 skal all energibruk på byggeplassen være utslippsfri*.

*Med utslippsfri på byggeplass menes at det ikke er direkte utslipp fra energibruk. Energibæreren/forsyningen kan likevel ha utslipp i tidligere ledd av produksjonskjeden, for eksempel i produksjon av elektrisitet som forsynes fra nett eller biogass som produseres av husholdningsavfall og transporteres til byggeplass. Energibærere som inngår i denne definisjonen er elektrisitet, fjernvarme, hydrogen og biogass.

Elementer som inngår for utslippsfri byggeplass er:

1. Tomtebearbeidelse: Energibruk til tomtebearbeidelse fra anleggsmaskiner i forbindelse med klargjøring av tomt og byggegrop. Utslipp i forbindelse med grunn og fundamenter er inkludert i dette tilleggskriteriumet. Tilleggskriteriumet omfatter kun det som gjøres i tilknytning til bygget.
2. Byggarbeider: Energibruk på byggeplassen som medgår til bygging (annleggsmaskiner, byggtørk og liknende) og avhending av eksisterende bygningsmasse.

Massetransport

For massetransport fra byggeplassen gjelder følgende tilleggskriterium:

Tilleggskriterium: Massetransport

Fra 2025 skal all massetransport gjøres med elektrisitet, biogass og/eller hydrogen.

Elementer som inngår er transport av masser (fyllmasser, løsmasser og utomhuselementer som vekster, jord og liknende), avhending av eksisterende byggematerialer og transport av overskuddsvarer, kapp og svinn som fraktes ut av tomten til avfallsbehandling. All transport av masser skal beregnes med reell avstand til endestasjon, enten deponi, avfallstasjon eller til ombrukslager/donorbygg. Transport av nye byggevarer inn til bygget er ikke inkludert, men det oppfordres til å etterspørre utslippsfrie leveransemetoder også her, noe som vil ha positiv innvirkning på klimagassregnskapet.

Utslippsreduksjon for grunn og fundamenter

Utslippsreduksjon for grunn og fundamenter inngår i ZERO-B og må oppnås for alle bygg, men utslippsreduksjonen for grunn og fundamenter regnes utenom som et tilleggskriterium. I beregningsomfanget for hovedkriteriene inngår ikke bygningsdel `21 - Grunn og fundamenter'. Årsaken er at ulike tomter kan ha svært stor variasjon i behovet for stabilisering av grunnen og fundamenteringsløsning. Beregning av kriterienivået er derfor uavhengig av tomtens beskaffenhet. På den måten vil alle prosjekter ha et insentiv til å jobbe for klimatiltak også for grunn og fundamenter. For prosjekter med svært krevende grunnforhold, er det egne beregningsregler, beskrevet under kapitlet for «Spesialtilfeller».

Avgjørende faktorer vil være dybde med løsmasser over fjell, og type løsmasser (sand, myr, kvikkleire, etc.). Hva som anses som standard materialvalg (bransjestandarden) styres normalt av egenskaper som svarer til behovet (funksjon) og til lavest mulig pris. Tiltaksløsningene kan være en kombinasjon av redusert materialmengde og valg av materialtype, produkt og produsent.

Tilleggskriterium: Grunn og fundamenter

FutureBuilt ZERO prosjekter skal ha 50 prosent lavere utslipp enn beregnet referanseverdi. Referanseverdi er det utslippet et prosjekt ville hatt om det ble bygget med standard materialvalg og løsninger i 2020.

Referanseverdien må beregnes for hvert enkelt prosjekt basert på de stedsspesifikke/tomtespesifikke grunnforhold og stabiliseringsbehov. Dette kan enkelt gjøres i FutureBuilt sitt beregningsverktøy for ZERO-B V3.0. For normale prosjekter inngår ikke utslipp fra energi i tilleggskriteriet for grunn og fundamenter, men i hovedkriteriet.

	Betong	Stål	Isolasjon	Duk
Bunnplate	B35	Armering, 90 % resirkulert		Fiberduk
Fundament	B35	Armering, 90 % resirkulert	XPS
Peler	B20	Ø 130 mm, stålkjernepel

Verktøyet for FutureBuilt ZERO-B V3.0 benytter følgende formler for å finne rereransenivåene:

Referanse: Direktefundamentering

Referanse: Direktefundamentering med bunnplate

Referanse: Pelefundamentering

Dersom prosjektet bruker spunt skal det i tillegg legges til følgende utslipp, uavhengig av fundamenteringsmetode:

Referanse: Spunt

Metoden bak referansenivåene

For å lage formlene for referansenivået til et prosjekt, er det gått gjennom en rekke ulike faktiske prosjekter. De vanligste materialene ble definert, og skalert per kvadratmeter, dybde til fjell eller andre relevante parametere. Det er gjort skjønnsmessige vurderinger av bygningsingeniører (RIB) og geoteknikere (RIG) for hvilke materialer som er mest brukt i dagens løsninger. Dette er en forenkling.
Mengdetall for peling er utarbeidet i forbindelse med et Enova-prosjekt i regi av Asplan Viak. Med fotavtrykk menes arealet hvor bygget møter terrenget. Det er tilsvarende BYA, men uten eventuelle oppstillingsplasser og andre tilhørende konstruksjoner.

Her følger en detaljert beskrivelse per material:

Betong til fundamenter

Mengde betong til fundamenter vil være direkte avhengig av valgt fundamenteringsløsning. Det vil erfaringsmessig være mindre betong i en direktefundamentert løsning uten bunnplate, enn med direktefundamentert løsning med bunnplate. For bygninger med peling vil det være enda mindre betong. Med bakgrunn i dette er det tre ulike formler for å finne betongmengde til fundamentene.

Direktefundamentering: Med utgangspunkt i eksempelprosjektene som er gjennomgått er det laget et gjennomsnitt med volum betong i fundamentet per BTA. formel kommer

Direktefundamentering med bunnplate: Med utgangspunkt i eksempelprosjektene som er gjennomgått er det laget et gjennomsnitt med volum betong i fundamentet per BTA. formel kommer

Pelefundamentering: Ved peling antas det at det er behov for en 0,2 m tykkere bunnplate (økning fra 100 til 300 mm bunnplate). Bunnplaten dekker hele fotavtrykket til bygget og har antatt fasthetsklasse B35.
formel kommer

Armering

Mengde armering er direkte avhengig av betongmengden til fundamenter. Armeringsmengde vil avhenge av betongens fasthetsklasse, funksjonskrav og en rekke andre byggetekniske parametere. Som et estimat er det satt 100 kg armering per kubikk betong.

formel kommer

Isolasjon

Isolasjon til grunn og fundamenter er isolasjon under bunnplate eller rundt punktfundamenter. Denne isolasjonen vil erfaringsmessig være en type XPS. Isolasjon rundt yttervegger hører ikke til grunn og fundamenter, men til bygningsdel «23 Yttervegger». Mengden isolasjon vil avhenge av prosjektspesifikke valg som kjelleretasjer eller funksjonskrav til kjeller. Det vil også påvirkes av tomtespesifikke parametere, som frostfri dybde. Det vil ikke alltid være nødvendig med isolasjon for grunn og fundamenter.

Et estimat som legger seg mellom disse ytterpunktene er et anslag på 20 mm isolasjon under hele fotavtrykket til bygget. Dette er en skjønnsmessig antagelse gjort av bygningsingeniørene (RIB), for å balansere prosjektene som ikke trenger isolasjon mot eksempelvis boliger hvor det ofte trengs 35 mm XPS under hele bunnplaten.

formel kommer

Duk

En duk brukes for å unngå at avrettingsmasse fester seg til underlaget for å unngå forstyrrelser fra svinn eller termiske bevegelser. Erfaringsmessig er dette en fiberduk som dekker byggets fotavtrykk mot grunn.

formel kommer

Spunt

I tilfeller med krevende grunnforhold eller omkringliggende konstruksjoner kan det være nødvendig å stive av tomten med spunt for å sikre byggegropen. Spunt er en støttekonstruksjon. I teorien er spunt som regel kun midlertidig nødvendig under bygging, men i de fleste tilfeller blir spunten likevel permanent etterlatt i byggegropen.

Spunt består av stål, som er et svært utslippsintensivt materiale. Dersom en tomt trenger spunt vil det kunne være svært vanskelig å nå et utslippskrav som er etablert uten spunt. Samtidig vil en tomt som ikke trenger spunt kunne nå et utslippskrav som inkluderer spunting vesentlig lettere. Som et kompromiss vil de dynamiske kriteriene legge til spunt dersom det er nødvendig, men ekskludere det i utslippskravet dersom det ikke trengs.

RIG har skjønnsmessig vurdert spunten til å være gjennomsnittlig 11 m dyp. Spunten settes vanligvis mellom 1-3 m utenfor bygningskroppen. Som en forenkling er det antatt at bygningen er kvadratisk, slik at alle sidene av bygget er like lange. Deretter settes spunten en meter ut fra bygningskroppen. Det er erfaringsmessig antatt en tykkelse på 10 cm.

formel kommer

Stål til peling

Bruk av stålkjernepeler (Ø 130 mm) legges til grunn. Referansestålet er antatt halvparten hulprofiler og halvparten valseprofiler. Mengden stål er avhengig av tyngden på bygget, som er proporsjonal med BTA, samt dybde til fjell.

formel kommer

Betong til peling

Det er behov for gysemasse til pelingen. Betongen antas å være fasthetsklasse B20 og er avhengig av tilsvarende parametere som stålkjernepelene.

formel kommer

Fra referansenivå til utslippskrav for materialer

FutureBuilt ZERO har et dynamisk kriterienivå som til enhver tid skal være 50 prosent lavere utslipp enn den til enhver tid estimerte "dagens praksis". Det betyr at kriterienivået skjerpes over tid. Referanseutslippet for grunn og fundamenter må derfor også justeres etter byggeår (ferdigstilling). Dette gjøres ved å gange beregnet referanseutslipp med justeringsfaktoren i Tabell B.gf.2. Resultatet blir prosjektets kriterienivå for grunn og fundamenter.

År	2020	2021	2022	2023	2024	2025	2026	2027	2028	2029	2030	2031	2032	2033	2034	2035	2036	2037	2038	2039	2040	2041	2042	2043	2044	2045	2046	2047	2048	2049	2050
Faktor	50,00%	47,21%	44,60%	41,99%	39,37%	36,76%	34,15%	31,53%	28,92%	26,31%	23,69%	22,65%	21,78%	20,73%	19,69%	18,64%	17,77%	16,72%	15,68%	14,81%	13,76%	12,72%	11,67%	10,80%	9,76%	8,71%	7,67%	6,79%	5,75%	4,70%	3,66%

Spesialtilfeller for tilleggskriterie Grunn og fundamenter

Det vil være enkelte prosjekter som ikke passer inn i kriteriesettet, og disse er definert som spesialtilfeller. Spesialtilfeller vil si prosjekter med:

• Bygninger høyere enn 12 etasjer
• Bygninger som krever grunnforsterkning i form av kalkstabilisering eller lignende
• Bygninger i andre bygningskategorier enn A1-C2 [6] (dvs. ikke forretningsarealer)
• Bygninger utsatt for seismiske påvirkninger
• Bygninger med behov for stabilisering av grunnforhold, eksempelvis med motfylling For disse spesialtilfellene vil ikke referansetallene kunne gi gode utslippskriterier, fordi det enten blir for enkelt eller umulig å oppnå utslippsmålet gitt forholdene på tomta. Dermed vil ikke FutureBuilt sitt kriterium fungere som det skal, nemlig som et insentiv til å sikre faktiske utslippskutt. For disse spesialtilfellene skal prosjektet oppnå 50 % lavere utslipp enn beregnet, prosjektspesifikk referanseverdi.

Materialer skal inkluderes som beskrevet for de definerte materialene og illustrert i Tabell B.gf.1. Utslippsfaktorene gitt i Tabell B.gf.3 skal benyttes for materialer. Dersom det benyttes andre materialer anses standard materialvalg som det som svarer til behovet (funksjon) til lavest mulig pris.

Energiforbruk for grunn og fundamenter skal inkluderes for spesialtilfeller.

Prosjektet skal selv beregne og dokumentere referanseverdien og oppnådd reduksjon. Utslipp fra transport og energibruk på byggeplass skal inkluderes i sideberegningene for grunn og fundamenter. Tiltaksløsningene for utslippskutt kan være en kombinasjon av fundamenteringsløsning, redusert materialmengde og valg av materialtype, produkt og produsent.

Dokumentasjon

For grunn og fundamenter er det ønskelig å levere material- og energimengder for tresifret bygnignsdelsnivå, hvis mulig. Datagrunnlaget fra prosjektene vil bidra til å gi et bedre kriteriesett ved neste revisjon.

Detaljert bakgrunnsinformasjon

Utslippsfaktorer For å beregne utslippet til referansen benyttes utslippsfaktorer som regnes som dagens praksis (bransjestandard) i 2020. De justeres deretter etter byggeår for å tilpasse seg teknologisk utvikling etter FutureBuilt-kurven. Utslippsfaktorene, presentert i tabellen under, tilsvarer tallene som ligger til grunn for BREEAM-NOR v6.0-nivåene og DFØ sine referanseverdier. I tillegg er utslippstall for lavkarbonbetong klasse B benyttet. Disse utslippsfaktorene kan også benyttes for å lage egne referanser i prosjekt som har spesialtilfeller.

Materialer	Verdi	Enhet	Kilde
Betong	190	kg CO2e/m³	B20, Lavkarbonbetong klasse B (NB37)
Betong	280	kg CO2e/m³	B35, Lavkarbonbetong klasse B (NB37)
Armering	0,67	kg CO2e/kg	Armeringsstål (90 % resirkulert)
Isolasjon	186	kg CO2e/m³	Gjennomsnitt av 5 EPD-er
Fiberduk	1,24	kg CO2e/m²	EPD-31398
Spunt	0,97	kg CO2e/kg	NEPD-2660-1363-NO
Peling	2,2	kg CO2e/kg	Strukturelle stålprofiler (60 % resirkulert)

For grunn og fundamenter er det ikke praktisk å stille et felles kravsnivå for alle bygg, fordi det for prosjekter med gode grunnforhold vil være enkelt å nå kravet mens for prosjekter med dårlige grunnforhold vil være tilnærmet umulig å nå kriteriet. For å stimulere til utslippsreduksjon for alle forbildeprosjekter, har vi derfor laget et dynamisk kriteriesett som tar hensyn til tomtens grunnforhold og bygningens premisser. Ved at prosjektet bruker kjente variabler som BTA, fotavtrykk og dybde til fjell, skal det være mulig for de fleste prosjekter å nå kriteriene dersom de iverksetter ambisiøse og effektive klimatiltak. Dette kaller vi for å lage en "prosjektspesifikk referanseverdi". Den prosjektspesifikke referanseverdien tar utgangspunkt i om prosjektet skal ha direktefundamentering, direktefundamentering med bunnplate eller pelefundamentering. Spunt legges til i tillegg, dersom det er nødvendig på tomten.

Mer detaljert beskrivelse kommer senere.

Beregning for øvrige bygningsdeler

For øvrige bygningsdeler og -komponenter som ikke inngår i kravsnivå i hovedkriteriet (se Tabell B.1), skal det likevel utføres en så fullstendig beregning som mulig. Det skal oppgis hvor komplett beregningen er, og beregningene skal innrapporteres i en egen digital portal. Etter hvert som bransjen (og vi) får erfaringsdata fra flere bygningsdeler/komponenter vil disse bli inkludert i hovedkriterienivået ved kommende revisjoner av FutureBuilt ZERO.

Tilleggskriterium: Beregning øvrige bygningsdeler

Det skal utføres klimagassberegninger for øvrige bygningsdeler som dokumenteres og innrapporteres til FutureBuilt.

Bygningsdeler som skal rapporteres for	Bygningsdeler	Beskrivelse
Tekniske installasjoner	3, 4, 5	Minimum 5 EPD-er fra hver av følgende temaer: Varme, Ventilasjon, Sanitær, El/IT
Fast Inventar	27	Så komplett som mulig
Utomhus	726, 727, 73, 74, 75, 78	Alt som tilhører bygget og er betalt for av prosjektet, uten dobbelttelling med ZERO-Landskap eller eksteriør betalt separat
Annet	6	Det skal gjøres prosjektspesifikke vurderinger rundt hvilke som har relevans og betydning for bygget, og disse skal tas med.

Beregningsomfang (systemgrenser)

Livsløpsmoduler og utslippskilder

Detaljer: Inndeling etter livsløpsfaser A-D

Klimagassutslippene deles inn i livsløpsmodulene A-D, og nummererte undermoduler, etter standarden NS-EN 15978 [[4]], som også brukes i NS 3720 "Metode for klimagassberegninger for bygninger" [[5]].

I alle beregninger, både hovedkriteriet og tilleggskriterier, inkluderes følgende utslipp, livsløpsfaser og beregningsmoduler. Resultatene skal rapporteres etter modulene A-D gitt i Tabell B.6:

Livsløpsfase / Utslippskilde	A1-3	A4	A5	B1	B4	B6	C2	C3	D
Produksjon av materialer	✔️		✔️		✔️
Transport av materialer		✔️	✔️		✔️		✔️
Avfallsforbrenning			✔️		✔️			✔️
Biogent karbonopptak				✔️
Sementkarbonatisering				✔️
Ombrukbarhet									✔️
Materialgjennvinning									✔️
Energibruk og -produksjon			✔️			✔️			✔️

Beregningene dekker klimagassutslipp knyttet til følgende moduler:

• Energibruk i drift (B6) Se energibruk.
• Produksjon av bygningsmaterialer (A1-A3) Se produksjon.
• Transport av materialer til byggeplass (A4) og transport til avfallshåndtering (C2) Se transport.
• Energibruk på byggeplass og materialsvinn (A5). Se energibruk og materialbruk.
• Produksjon og transport ved fremtidige utskiftninger (B4) Se produksjon og transport.
• Utslipp fra avfallsforbrenning av kapp og svinn, utskiftninger og avfall i sluttfase (A5, B4, og C3). Se forbrenning.

Tilleggseffekter som avvergede og negative utslipp kan komme til fratrekk i regnskapet. Beregningene dekker klimagassopptak og binding samt substitusjonseffekter knyttet til følgende prosesser og gitte moduler:

• Opptak av karbon i ny trevekst tilordnes modulen B1. Forutsetningen er bruk av materialer fra bærekraftig høstet trevirke. Se biogent.

• Binding av karbon i sementprodukter tilordnes også modulen B1. Se karbonatisering.

• Ombrukte produkter gis en fast reduksjon av klimagassutslipp sammenliknet med produksjon av tilsvarende nye materialer (A1-3). Se ombruk.

• Dokumentert tilrettelegging for fremtidig ombruk av bygningsmaterialer (Ombrukbarhet) og materialgjenvinning gir et utslippsfradrag (D). Se ombrukbarhet og materialgjenvinning.

• Utslippsgevinst for eksport av lokalt produsert energi erstatter tilsvarende mengde energi fra energinettet (D). Se eksportert energi.

Andre vurderinger

• Beregningsperioden (byggets levetid) settes til 50 år.
• Metoden tar hensyn til forventet teknologiutvikling som vil redusere utslipp fra produksjon, transport og avfallsforbrenning av materialer, samt fra energiproduksjon og bruk i drift, og fremtidige endringer i avfallshåndtering av byggavfall. Se forklaring.
• En tidsvektet tilnærming brukes for utslipp og opptak, der fremtidige utslipp tillegges lavere vekt (klimapåvirkning) enn på byggetidspunkt for å nå internasjonale, europeiske og norske klimapolitiske avtaler satt for 2030 og 2050. Se forklaring.
• Tabell M.1 under viser levetider som skal benyttes som standard i beregningene. Disse levetidene er også benyttet i grunnlaget for referansebyggene. Dersom man skal gjøre alternative beregninger må man enten bruke EPD-levetiden eller legge inn begrunnelse for valg.

Standard levetider

Produktkategori	Levetid (år)
Armering (spenn)	60
Armeringsstål	60
Asfalttekking	30
Avrettingsmasse	60
Betong B35	60
Betong B45	60
Dampsperre	60
EPS	60
Fibersementplate	60
Flislim	25
Gipsplate	40
Glassfasade	30
GU-X	60
Hulldekke	60
Høvellast og konstruksjonssvirke	60
Innerdør	40
Innvendig glassvegg	60
Innvendig maling	10
Keramisk flis	25
Konstruksjonsstål - hulprofil	60
Konstruksjonsstål - valseprofil	60
Lettklinkerblokk	60
Limtre	60
Linoleum	20
Massivtre	60
MIneralull innervegg	60
Mineralull trykkfast tak	60
Mineralull yttervegg	60
Mineralullplater i systemhimling	60
Murmørtel	60
OSB Plate	60
Parkett	40
Pukk	60
Pussmørtel	60
PVC undertak	30
Sponplate	60
Takstein	60
Tegl	60
Teppe	8
Trinnlydplate	60
Tynn stålprofil	60
Utvendig kledning av tre	40
Utvendig maling	10
Vindu	35
Vinyl	20
Våtromsmembran	25
Ytterdør i stål	30

Planleggingsverktøy og dokumentasjon

Klimagassberegninger skal anvendes både som et planleggingsverktøy i prosjektutvikling og prosjektering, og som dokumentasjon på oppnådde resultater i henhold til FutureBuilts kvalitetskriterier. Dette innebærer at det må utvikles klimagassbudsjetter som en løpende del av prosjekterings- og beslutningsprosessen knyttet til mulighetsstudier, skisseprosjekter, forprosjekt og detaljprosjekt. Klimagassberegninger som dokumenterer måloppnåelse, skal leveres til FutureBuilt ved følgende tre milepæler:

1. Avslutning av forprosjekt (som prosjektert)
2. Ved ferdigstillelse (som bygget)
3. To år etter ferdigstillelse (i drift)

I tidligfase/forprosjektfase (1) skal klimagasseffekten av alle løsninger og tiltak som foreslås fortløpende beregnes og aktivt brukes for å sammenligne foreløpige beregninger med det opprinnelige budsjett/kriterienivået. På denne måten vil det framkomme om løsningene er tilstrekkelige for å nå kriterienivåene og man vil tidlig kunne identifisere om konseptene man prosjekterer inn leverer på det ambisjonsnivået man ønsker å oppnå.

I tidligfase skal det i hovedsak benyttes generiske utslippsdata for bygningskomponenter og -deler. Dersom det foretas valg av materialtyper og eventuelt produkter skal det brukes produktspesifikke data (EPD-data). Ved ferdigstilling/som bygget skal det i størst mulig grad anvendes EPD-data eller tilsvarende for de faktiske produktene som er benyttet. For øvrig gjelder alle andre krav til beregning, dokumentasjon og datakvalitet gitt i NS 3720.

Etter to års drift (3) skal klimagassregnskapet oppdateres med beregninger basert på målt energibruk.

Beregningsresultater ved de tre rapporteringspunktene som prosjektert, som bygget og i drift, skal innrapporteres i en egen digital portal både i tall og forklarende tekst. Det generes automatisk et klimagassnotat for det aktuelle rapporteringspunktet.

Resultatene skal legges inn oppdelt på livsløpsfaser og beregningsmodulene (A-D). Samlet sett gir det grunnlag for å dokumentere om kriterienivået er oppnådd og vises som:

• Totalt tonn
• per m² BRA og per m² BRA per år for sum materialer og energi
• per m² BRA og per m² BRA per år for materialer
• per m² BRA og per m² BRA per år for energi i drift
• per person/bruker per år for sum materialer og energi

Tilleggsdokumentasjon

I tillegg til å levere beregning og dokumentasjon på at hovedkriteriet er oppfylt, skal følgende utslipp også beregnes og/eller dokumenteres for de separate tilleggskriteriene:

• Alle informasjonsmoduler som inngår i krav til «avansert beregning med lokalisering» i NS 3720 (punkt 7.7) skal beregnes og dokumenteres.
• For tekniske installasjoner i bygget (bygningsdelsnummer 31-69) skal det innhentes EPD’er for minimum 5 produkter fra hver av følgende temaer: Varme, Ventilasjon, Sanitær, El/IT. De resulterende utslippene skal beregnes og rapporteres.
• Utslippene for disse tilleggskriteriene skal på lik linje med hovedkriteriene teknologi- og tidsvektes i henhold til FutureBuilt ZERO-metodikken.
• Det skal dokumenteres hvilke levetider på bygningskomponenter som er benyttet i klimagassberegningen med begrunnelse for valget som er tatt, dersom det fraviker fra levetidene som er definert som standard levetider i Tabell M.1.
• Det skal dokumenteres underlag for beregninger av energibruk og oppfyllelse av nZEB nivå i henhold til FutureBuilts nZEB definisjon.
• Underlag beregninger for materialer
• Underlag beregninger for transport til og fra byggeplass.