FutureBuilt Plusshus
Kriterier for Plusshus
FutureBuilt kvalitetskriterier omfatter en rekke temaer som er sentrale for utviklingen av den bærekraftige byen. Kriteriene er sammenstilt i det overordnede dokumentet «FutureBuilt kvalitetskriterier» og utdypet i egne tematiske kriteriedokumenter. Alle dokumenter kan lastes ned fra www.futurebuilt.no.
Noen av de tematiske kriteriene er obligatoriske for alle FutureBuilt prosjekter og noen er tilvalg. FutureBuilt kriterier for plusshus er et tilvalgskriterie. Kriteriene er utviklet for bygg, men kan også anvendes for nabolag og for områder.
For noen bygningskategorier og/eller bygg med mange etasjer eller med mye avskjerming fra omkringliggende bygg eller vegetasjon vil det være svært krevende eller umulig å oppnå plusshus-nivå med dagens teknologi og med normerte brukstider og internlaster. For disse bygningskategoriene anbefales det derfor å benytte et lavere ambisjonsnivå enn Futurebuilt plusshus, f.eks. Futurebuilt nZEB (som er et minimumsnivå i FutureBuilt) eller en mellomting mellom Futurebuilt nZEB og Plusshus. Et slikt ambisjonsnivå kan settes i samarbeid med FutureBuilt etter nærmere vurdering av mulighetene basert på tomteforhold og omgivelser og bygningsutforming.
Om denne siden
Denne siden viser nyeste revisjon av FutureBuilt Plusshus - Kriterier for plusshus V2.1, som ble publisert 23.03.2024 og digitalisert 25.09.2024.
Kriteriene er ført i pennen av Eivind Selvig (Civitas), Tor Helge Dokka (Skanska/Powerhouse-alliansen), Niels Lassen (Skanska, Powerhouse-alliansen), Inger Andresen (NTNU), Stein Stoknes (FutureBuilt) og Nora Holand Hay (FutureBuilt).
Bakgrunn
FutureBuilt forbildeprosjekter skal ha minimum 50 prosent reduserte klimagassutslipp fra byggeprosess, energi- og materialbruk i tråd med FutureBuilt ZERO-B – kriterier for lavutslippsbygg.
Figur B.1. viser hovedprinsippene i FutureBuilt ZERO-B og viser hvordan klimagassutslippene fra bygninger må reduseres fram mot 2050 for å nå Norges klimamål i tråd med Parisavtalen. Oransje kurve viser Parismålet, fremskrevet lineært mellom 2020, 2030 og 2050. Vi kaller denne kurven for «Dagens praksis 2020 fremskrevet med Norges klimamål i henhold til Parisavtalen» eller kortere sagt: "Paris-kravene".
Figuren viser også at energibruk i drift utgjør en vesentlig utslippsandel av dagens praksis. For å oppnå 50 % reduserte utslipp fra energibruk skal FutureBuilt forbildeprosjekter derfor i utgangspunktet oppnå minimum nZEB-standard i henhold til FutureBuilts definisjon. Ved å gå ett steg videre og velge FutureBuilt kriterier for Plusshus får man ytterligere reduksjon i klimagassutslipp fra energibruk og kan overoppfylle FutureBuilt ZERO-B.
For mer informasjon om bakgrunnen og beskrivelse av Figur B.1, samt FutureBuilt ZERO beregningsmetodikk, se FutureBuiltZERO-B – kriterier for lavutslippsbygg.
Hovedkriterium
Hovedkriterium
Et FutureBuilt Plusshus skal over året produsere mer energi en det forbruker.
Kriteriet gjelder i utgangspunktet for nye bygninger når disse er ferdige og settes i drift, dvs. «som bygget». Rehab-prosjekter skal i utgangspunktet også tilfredsstille samme kravsnivå, men tilpasninger kan gjøres i samråd med FutureBuilt.
Kravsnivå
Hovedkriterium
Et FutureBuilt plusshus skal ha et energioverskudd på minimum 2 kWh/m2 BRA pr år.
I tillegg skal også bygget tilfredsstille minstekrav til beregnet maksimalt elektrisk effektbehov ved dimensjonerende vinterforhold (DUTv).
Følgende kravsnivå for maksimalt elektrisk effektbehov skal legges til grunn:
| Bygningskategori | Maksimalt elektrisk effektbehov i W/m2 |
|---|---|
| Småhus | 20 |
| Boligblokk | 20 |
| Barnehage | 25 |
| Skole | 20 |
| Kontorbygg | 20 |
| Universitet/høyskole | 20 |
| Sykehus | 25 |
| Sykehjem | 55 |
| Hotellbygning | 20 |
| Idrettsbygning | 20 |
| Forretningsbygning | 35 |
| Kulturbygning | 20 |
| Lett industri/verksted | 20 |
Ved utarbeidelse av FutureBuilt Plusshus-kravsnivåer for effekt for ulike bygningstyper er det tatt hensyn til typiske bygningsvolumer, internlaster og forutsetninger om et ambisiøst energikonsept, med betydelig, men realistisk, omfang av lokal energiproduksjon, herunder solenergiproduksjon på bygningen.
Bygget skal instrumenteres for energimåling iht. formålsdeling i SN-NSPEK 3031 slik at energibruken kan etterprøves ved målte verdier ved drift av byggene.
Regneregler
Enhet for energibruk- og produksjon regnes i vektet levert energi i kWh/år (se spesifikasjon nedenfor).
Energibruk til drift omfatter alle energiposter gitt i NSPEK3031.
Energiberegninger skal omfatte alle energiposter og beregnes i henhold til SN-NSPEK 3031. Det skal utføres energiberegninger med et anerkjent dynamisk simuleringsprogram som er tilgjengelig på markedet, og som er validert etter NS-EN 15265. Hvis det benyttes nye og innovative systemer som ikke dekkes av SN-NSPEK 3031, skal disse beregnes med anerkjente metoder og beregningsprogrammer, og dokumentasjon skal vedlegges. Alle energiberegninger skal gjøres med utgangspunkt i statistiske klimadata for stedet eller nærmeste målestasjon («normalår»).
Bygningens energiregnskap skal benytte standardiserte driftstider og effektprofiler som gitt i SN-NSPEK 3031. Det skal benyttes reelle prosjekterte ventilasjonsluftmengder.
For utstyr og varmt tappevann benyttes normerte verdier, iht. SN-NSPEK 3031, i de innledende beregningene. I endelig energiregnskap (basert på målt energi) korrigeres de normerte verdiene med faktisk bruk.
Effektbehovet skal beregnes ved dimensjonerende vinterforhold (DUTv), i henhold til SN/TS 3032:2021
Fornybar energi
Fornybar elektrisitet skal produseres lokalt, dvs. være integrert i bygningsmassen eller på tomta/eiendommen. Energivarer (f.eks. biobrensel) som benyttes til produksjon av fornybar energi på tomta/eiendommen kan være produsert et annet sted.
Eksport av fornybar elektrisitet som er produsert på bygning/tomt og som leveres inn på nettet, kommer til fratrekk i energiregnskapet med samme "verdi" som import av elektrisitet fra nettet, dvs. 1 kWh eksportert til nettet = 1 kWh importert fra nettet.
Termisk fornybar energiproduksjon kan skje på eller utenfor tomta. I tilfeller der termisk produksjon skjer utenfor tomta skal virkningsgrader, distribusjonstap og systemtap tas hensyn til slik det er beskrevet i SN-NSPEK 3031.
Eksport av fornybar varme kommer til fratrekk i energiregnskapet, men fratrekket begrenses slik at det ikke kan overstige bygningens årlige varmebehov.
Vektingsfaktorer
For å godskrive fornybarandeler fra fjernvarme og biovarme benyttes forenklede vektingsfaktorer som multipliseres med levert energi. Vektingsfaktorene er framkommet ved en sammenligning med en referanseløsning med lokal luft/væske varmepumpe. Vektingsfaktorer benyttes deretter for å utjevne forskjellene mellom lokale løsninger og eksterne systemer for termisk energiforsyning til en bygning.
Følgende vektingsfaktorer skal anvendes:
| Vektingsfaktor | |
|---|---|
| Fjernvarme: | 0,43 |
| Biovarme | 0,37 |
| Elektrisitet | 1,0 |
| Fjernkjøling | 0,37 |
En systemspesifikk vektingsfaktor for fjernvarmesystemer kan anvendes hvis dokumentasjon er framlagt. For eksempel kan vektingsfaktoren for fjernvarme på 0,43, erstattes med en vektingsfaktor basert på reell energimiks og teknologi brukt i det spesifikke systemet bygningen er tilknyttet. I den systemspesifikke beregningen skal det for el og bio likevel benyttes vektingsfaktorer som angitt over. Hvis det brukes avfallsforbrenning eller spillvarme i energimiksen, skal det brukes en vektingsfaktor på 0,43 for disse energikildene. Det skal i beregningen tas hensyn til systemets distribusjonsvirkningsgrad. Dokumentasjon på beregningen må framlegges. For mer informasjon om dette, se beregningseksempel i Vedlegg 1. Vektingsfaktor for fjernkjøling er basert på systemeffektfaktoren for fjernkjøling som benyttes i energimerkeordningen, dvs. 2,7 (NVE, 2012).
En systemspesifikk vektingsfaktor for kjølesystemet kan anvendes hvis dokumentasjon er framlagt. Det vil si at vektingsfaktoren på 0,37 for fjernkjøling (kjøleproduksjon utenfor tomt) kan erstattes med nøye dokumenterte eller målte ytelser for kjøleproduksjonen. I tilfeller der man bruker både kondensatorsiden (oppvarming) og fordampersiden i et fjernkjøle-/fjernvarmeanlegg basert på varmepumpe(r), skal kompressorenergien allokeres med 50 % til varmeproduksjon (beregning av COP*) og 50 % til kjøleproduksjon (beregning av EER**). Det vises til Vedlegg 1, for metode for å beregne vektingsfaktor for reell energimiks i fjernvarmesystem.
* COP er en forkortelse for coeffecient of performance og angir forholdet mellom den varme, varmepumpen leverer, og den mengde strøm den trenger å få tilført.
** EER er en forkortelse for energy efficient ratio og viser hvor godt et klimaanlegg virker. EER-verdien er et øyeblikksbilde av effektiviteten basert på en enkelt prøve ved en spesifikk temperatur. Jo høyere sesong EER (SEER) -verdi en Varmepumpe har jo bedre kjølevirkningsgrad har den.
Dokumentasjon
Energibehov og levert energi skal dokumenteres i henhold til SN-NSPEK 3031 og i overensstemmelse med regnereglene over.
Maksimalt elektrisk effektbehov skal dokumenters i henhold til SN/TS 3032:2021.
Alle inndata til energiberegninger skal dokumenteres, og inndatafiler samt resultatfiler skal være en del av leveransen. For dokumentasjon ift. plussenergiregnskapet benyttes standardiserte driftstider og effektprofiler som gitt i NSPEK3031. Benyttede luftmengder og luftkvalitet skal dokumenteres ut ifra valgte materialer og komponenter, ventilasjonsstrategi og behovsstyring, samt dokumentert termisk komfort. Klimadata som er benyttet i beregningene skal dokumenteres med kilde.
Det kreves dokumentasjon av tetthetsprøving og termografisk undersøkelse for å bekrefte beregningsforutsetninger mht. luftlekkasjer og varmeisolering av klimaskall.
Dokumentasjon av målt energiforbruk i iht. formålsdeling i SN-NSPEK 3031, skal leveres etter 2 års drift. Dokumentasjonen skal vise vektet levert energiforbruk iht. regnereglene over.
Referanser
SN-NSPEK 3031:2021 “Bygningers energiytelse. Beregning av energibehov og energiforsyning”, Standard Norge.
SN/TS 3032:2021 “Bygningers energiytelse. Beregning av effektbehov”, Standard Norge.
NVE (2012): "Veileder til forskrift om energivurdering av tekniske anlegg og energimerking av bygninger", Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo, 2012.
Vedlegg 1
Metode for å beregne vektingsfaktor for reell energimiks i fjernvarmesystem, eksemplifisert med ulike energimiks-scenarioer
Vurdering av formål og energikvalitet ligger til grunn for bruk av ‘vektet levert energi’ i FutureBuilt nZEB. Det medfører at flere av energibærerne (kildene) som benyttes i fjernvarmesystemer (FV-system) og som dermed ligger utenfor beregningspunkt C (bygning/tomt), energimessig kommer likt ut sammenlignet med lokale løsninger som f.eks. luft-væske varmepumpe (VP). Det kan beregnes en systemspesifikk vektingsfaktor for fjernvarme basert på det konkrete systemets energimiks og teknologier. Noen regneeksempler er vist i tabellen under.
